NRK Meny

Syv av disse inneholdt resistente bakterier

I et tilfeldig utvalg kyllingfileter fant NRK oppsiktsvekkende mye antibiotikaresistente bakterier. De farlige bakteriene ble påvist i syv av ti produkter.

Pakker med kyllingkjøtt

Et flertall av disse pakkene med kyllingfileter inneholdt resistente E. coli-bakterier som kan være farlige for mennesker.

Foto: Petter Nielsen / NRK

Artikkelen er mer enn to år gammel.

NRK Forbrukerinspektørene har i samarbeid med Forbrukerrådet fått analysert ti tilfeldige pakker med butikkjøpt kylling fra ni norske og én svensk produsent.

I hele syv av produktene ble det funnet resistente E. coli-bakterier. Disse kan i verste fall gi oss mennesker sykdom som ikke lar seg behandle med antibiotika. Det er kun tilstrekkelig varmebehandling som kan fjerne eventuelle bakterier i kyllingen du har kjøpt.

Analysen, som ble gjennomført av Veterinærinstituttet, testet for både ESBL- og kinolonresistente bakterier (se faktaboks).

NRKs undersøkelse er en stikkprøve, og en ny test av de samme merkene kunne gitt helt andre resultater. Testen gir likevel en pekepinn på utfordringene til fjørfebransjen.

I en større gjennomgang av ESBL-bakteriene for to år siden fant Veterinærinstitutet de resistente bakteriene i 32 prosent av pakningene som ble undersøkt.

– Liker det ikke

Ellen Flø Skagen

Ellen Flø Skagen hos Nortura kan ikke garantere at all kylling er bakteriefri.

Foto: Nortura

I NRKs test ble det kun funnet ESBL i én av pakkene med kyllingfileter, mens seks andre pakker slo positivt ut på kinolonresistente bakterier (se testresultatet lenger ned i artikkelen).

Tre av de positive prøvene kom fra Norges største kyllingprodusent Prior. Ett av Prior-produktene inneholdt den fryktede ESBL-bakterien.

– Jeg syns som dere at det høres mye ut, og dette er ikke noe vi liker, sier informasjonssjef Ellen Flø Skagen i Priors moderselskap Nortura.

– Vi vet jo ikke helt hvordan dere har gjort denne undersøkelsen, og hvor representativ den er. Men vi fortsetter å jobbe med våre rutiner; i importen, hos bonden og hos oss i industrien og hjemme hos forbrukerne, sier hun til NRK Forbrukerinspektørene.

Men kan vi ha det slik at man risikerer å kjøpe kyllingfilet som kan være resistente mot antibiotika?

– I Norge er vi veldig godt vant. Vi har høy standard på mattrygghet, og det skal vi fortsette å ha. Men vi kan ikke gi noen garantier for at vi ikke kan oppleve dette, sier Ellen Flø Skagen.

Også den økologiske produsenten Holte Gård fikk utslag på Veterinærinstituttets test.

– Disse bakteriene kan ligge i importerte egg. Derfor kan vi heller ikke garantere for at kyllingen er uten disse bakteriene, dessverre, sier Magnus Olsen, daglig leder Holte Gård.

  • Se mer om testen i Forbrukerinspektørene i nett-tv.

– Tar det på største alvor

– Vi er svært bevisst forekomsten av resistente bakterier. En samlet fjørfenæring jobber aktivt med tiltak for å redusere forekomsten av slike bakterier. Bransjen har iverksatt omfattende prøvetaking for å kartlegge forekomst i alle ledd samt effekten av tiltak, sier kvalitetsdirektør Merete Forseth hos Rema 1000-produsenten Norsk Kylling.

Hun viser til handlingsplanen for resistens som nylig er revidert, og som omfatter både ESBL-bakterier og kinolonresistens.

– Vi tar dette på største alvor, og har et mål om å være fri for resistens i løpet av de kommende årene, sier Forseth i en kommentar til NRK.no.

Matvaregiganten Coops leverandør Den Stolte Hane slo også ut på Forbrukerinspektørenes test, men de ønsker ikke å kommentere funnet.

Må ta ansvar

Gunstein Instefjord

Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet krever strengere tiltak mot bakteriene.

Foto: Forbrukerrådet

– Det er bransjen, altså næringen og industrien, som må ta et hovedansvar for situasjonen vi er i nå, sier Gunstein Instefjord, ansvarlig for mat og handel i Forbrukerrådet.

Han etterlyser strengere tiltak for å bli kvitt de farlige bakteriene i kylling.

– Det er nok et vanskelig og krevende arbeid. Men i Norge har vi lyktes når det gjelder svin. Vi er fortsatt ett av få land som ikke har resistente bakterier i svinekjøtt. Det sier meg at tøffe tiltak hjelper, sier han til NRK.

– Hva må skje?

– Bransjen må gå igjennom hele kjeden. Alt fra hvor tett dyrene kan stå, til slaktemetode og krav til hygiene. Det er tiltak her som er mulige å gjennomføre, og de kommer til å koste. Men den kostnaden må tas, mener Instefjord.

Han oppfordrer også norske politikere til å ta et ansvar.

Varmebehandling er viktig!

Stekt kylling

Grundig varmebehandling dreper de farlige bakteriene. Kyllingkjøttet skal være helt gjennomstekt eller gjennomkokt. God hygiene når du håndterer rått kjøtt er også viktig.

Foto: Colourbox

Mattilsynet anbefaler god varmebehandling av fjørfekjøtt for å ta knekken på alle bakterier. Kjøttet skal være helt gjennomstekt eller gjennomkokt.

God hygiene er også viktig når du håndterer det rå kjøttet. Hendene bør vaskes både før og etter at du tar på rått kyllingkjøtt, og du bør alltid bruke rene redskaper og kluter.

Bruk separate redskaper, skjærefjøl og fat til det rå kjøttet, og vask redskapene etter bruk. Husk også å holde rå og ferdiglaget mat atskilt.

Hvis du følger disse rådene og heller ikke bruker kjøtt-redskapene til salat og annen mat, skal du være på den trygge siden.

Testresultatet

PRODUKT OG LEVERANDØR:

ESBL-BAKTERIER:

KINOLONRESISTENTE
BAKTERIER:

Den Stolte Hane (liten pakke)
Coop

Nei

Nei

2 stk kyllingfilet
Prior

Ja

Nei

Den stolte hane (stor pakke)
Coop

Nei

Ja

First Price kylling
Norgesgruppen

Nei

Nei

Best pris kyllingfilet
REMA 1000
 

Nei

Ja

Minifilet kylling
Prior

Nei

Ja

Smaalenene gårdskylling
Prior
 

Nei

Ja

Louise kyllingbryst
Gårdsand AS
 

Nei

Nei

Økologisk kyllingbryst
Holte gård
 

Nei

Ja

Kycklinglårfilet 700 gram
Kronfågel

Nei

Ja

Kyllingen fra Kronfågel kjøpte vi i Charlottenberg rett over grensa til Sverige.

– På samme måte som i Norge, testes matproduserende dyr regelmessig i et svensk overvåkningsprogram for antibiotikaresistens, forteller bransjeveterinær Pia Gustafsson hos produsenten Svensk Fågel, som leverer Kronfågel-produktene.

– Overvåkningen viser blant annet at kilononresistente bakterier forekommer til tross for at svenske kyllinger ikke får den typen antibiotika som fører til slik resistens, sier hun til NRK.no.

Hun forklarer at svenske kyllingbønder i lang tid har lyktes med å produsere friske dyr som ikke trenger antibiotika.

– Den resistensen som forekommer stammer med andre ord ikke fra noe som kyllingen spiser eller blir behandlet med, sier Gustafsson.

– Blir en del av oss

– Vi er redd for at bakteriene kan bli en del av forbrukernes egen normalflora i tarmen. Hvis disse bakteriene først har etablert seg i tarmen, så er det sannsynlig at de kan gi sykdom på et senere tidspunkt, sier Marianne Sunde, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Hvor farlig kan det være da?

– Får man en infeksjon med en antibiotikaresistent bakterie, blir det vanskeligere å behandle sykdommer som er lette å behandle i dag, forteller hun.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.