– Det må bli enklere å ta videreutdanning i kvensk

Kommuner i Troms og Finnmark sliter fortsatt med å få tak i lærere i kvensk. Det har ført til at kommuner har måttet si nei til elever som ønsker å lære kvensk i skolen.

Lærermangelen fører også til at elever i stedet for undervisning i kvensk noen ganger får undervisning i finsk. Men også innen finsk og samisk er det stor lærermangel.

Det vil Wigdis Willysdatter With ha en løsning på. Hun jobber som spesialpedagog ved Eidebakken skole i Lyngen. Hun mener det er for vanskelig for lærere å ta videreutdanning i disse språkene i dag, det må bli enklere.

Når det gjelder kvensk finnes det i dag for det første altfor få studietilbud på universitetsnivå. Men uansett – for voksne lærere med etablerte familier er det vanskelig å ta slik videreutdanning.

– Det er veldig vanskelig for folk å reise til for eksempel Tromsø og bo der fast for å ta de studiene. Så det må ut på studiesentrene og ut som desentraliserte videreutdanninger, sier hun.

Produkt av tre stammers møte

Willysdatter With har sjøl både kvensk og samisk bakgrunn i tillegg til norsk. Bestemora kom fra Elvevoll i Storfjord og snakka og skrev både samisk og kvensk.

Før jul skrev Utdanningsforbundet om hennes engasjement for «tre stammers møte».

Som voksen tok hun fatt i sin flerkulturelle bakgrunn, hun begynte å studere samisk på universitetet og starta også med slektsforskning. Hennes fire barn har fått god kjennskap til den samiske kulturen ettersom faren er samisk.

Hun har også gitt dem en innføring i det kvenske, men snakker ikke språket. «At man ikke kan språket selv, er en utfordring mange foreldre kjenner på da det tar en til to generasjoner å ta språket tilbake», sier hun til utdanning.no.

Som vara i representantskapet til Halti kvenkultursenter / Haltiin kväänisentteri har hun sett hvordan Nordreisa kommune har fått opp interessen for det kvenske.

– Det de har gjort over en tiårsperiode har ført til at kommunen nå har barn som går i barnehage og har hatt kvenskundervisning hele veien. De begynner å bli godt kvensktalende på skolen. Og det er jo en sånn strategi man må ha for å få løfta det kvenske, sier hun.

Vil løfte det kvenske

I Lyngen er det fortsatt litt laber interesse for «kvensaken». Hun viser til at arrangementene til kvenkulturfestivalen Paaskiviikko i juni hvert år fortsatt er forholdsvis dårlig besøkt i hjemkommunen. Hun forventer en økende interesse.

– Vi vet jo at det er mange kvener i Lyngen. Men mange er kanskje ikke klar over at de er det. Men trenger ikke å gå mer enn en til to generasjoner bakover så møter mange på kvenske aner. Det er fint å se at flere begynner å leite i historia.

Som leder av Lyngen arbeiderparti ønsker hun å løfte det kvenske. Blant anna er hun opptatt av at studieordningene må bli bedre slik at det blir lettere å rekruttere lærere. Det gjelder både i kvensk og samisk.

Hun ønsker blant anna bedre lønnskompensasjon for videreutdanning. Hun har sjøl opplevd å få nei til full lønnskompensasjon for å ta videreutdanning i samisk.

Må bli bedre desentralisert opplæring

Hun har et ønske om å ta videreutdanning i kvensk.

– Da må det legges opp slik at den kan kombineres med jobb og familie, sier hun.

Det er i den forbindelse hun mener at studiesentrene må tilby muligheter for kompetanseheving innen kvensk. Når det gjelder opplæring i samisk er det tatt kontakt med studiesentrene for å få desentralisert opplæring, opplyser Willysdatter With.

Det samme bør skje med kvensk.

Desentralisert utdanning og videreutdanning har gitt gode resultater innafor mange fag. Ordningen innebærer at man kan bo hjemme og mange kan også jobbe i tillegg til studiene.

På Campus Nord-Troms (CNT), tidligere Studiesentret i Nord-Troms, er de ikke fremmed for tanken om å ta kvensk inn i fagene.

Prosjektleder Maria Steinsvik Kronvald sier de kjenner til at det er behov for styrka tilbud innafor både kvensk og samisk.

– Vi vet jo at språksentrene leverer noe, men ikke nok hvis vi skal dekke opp behov for både lærere og helsepersonell med språkkompetanse, sier hun.

– Det må finnes fleksible løsninger

Gjennom et eget utviklingsprosjekt skal CNT styrke den eksisterende modellen som gir studenter mulighet til å bo og studere i hele Nord-Troms. Prosjektet skal gå i perioden 2022–2025. Et delprosjekt i dette er en kartlegging av hvilken kompetanse som finnes, dermed kan man finne ut hva behovet er både nå og framover.

Hun mener dette er noe som må løftes, og det handler om flere ting. Det handler blant anna om at arbeidsgivere motiverer ansatte til å bruke tid på å lære språk og gir de lønn for å inneha kompetanse.

– Og det handler om å gi et godt tilbud med mulighet for å studere der man bor med fleksible løsninger som passer til ulike livssituasjoner, sier hun.

Det er for eksempel mulig å tilby digitale forelesninger eller samlinger i studierommene som finnes i alle folkebiblioteker i Nord-Troms, viser hun til. Hun forsikrer at de tar dette med i det videre arbeidet.

– Vi er i en prosess.

I Øst-Finnmark er Øst-Finnmark Kunnskapssenter under oppbygging. De skal være et mellomledd for de som ønsker å studere og bedriftene og utdanningsinstitusjonene.

Også her kan det bli aktuelt å gjøre noe for å bedre tilgangen til videreutdanning innen kvensk.

– Det være noe vi kan legge til rette for, men ikke en studie vi kjøper. I utgangspunktet skal vi ikke kjøpe noe studie, men bygge opp om de strukturene som allerede er her og sørge for at tilbudet øker, skriver prosjektleder Nina Greiner Iversen i Sør-Varanger Utvikling i en e-post.