Lyngsalpan får kvensk navn – som ikke har vært brukt blant kvener i Lyngen

Språkrådet foreslår at Lyngsalpan skal hete «Yykeänkaisat» på kvensk. Men akkurat dette navnet har aldri vært brukt i Lyngen.

Lyngsalpan

Lyngsalpan kan nå få både samisk og kvensk navn. Men det kvenske navnet har ikke vært brukt blant kvener i Lyngen.

Foto: Inghild Eriksen / NRK

– Det er ikke vanlig at vi lager nye kvenske navn, sier navnekonsulent Irene Andreassen.

Men denne gangen fikk de en utfordring i Språkrådet da de skulle anbefale kvensk navn på Lyngsalpan. Lyngsalpan er et nykonstruert navn som ikke finnes fra tidligere tider. Heller ikke fantes det et kvensk navn for det eldre navnet Lyngsfjellan. Derfor nytta det ikke å bruke de vanlige metodene med blant anna å spørre eldre. De måtte gjøre et unntak, å lage et nytt navn.

– Vi har jo fra før «Yykeä» for Lyngen og «Yykeänvuono» for Lyngenfjorden, og «kaisa» er brukt i kvenske navn i Troms, sier hun og viser til Kvensk stedsnavnsdatabase.

Den viser at det finnes navn som Moskukaisa og Roijalonkaisa (Røyelkampen) for fjell i Nord-Troms.

Andreassen sier at «kaisa» kommer fra samisk og betyr «spist fjell», i motsetning til det kvenske ordet «vaara» som er det vanlige ordet for «fjell». Ordet «kaisa» er ikke vanlig i Finnmark. Der er det heller ikke så mange spisse fjell.

Finner flere kilder før navnet fastsettes

Arbeidet med å fastsette kvenske navn er en grundig prosess. Det er Språkrådet, gjennom Stedsnavntjenesten, som har ansvaret for å gi råd om skrivemåte og navnsetting når nye navn skal fastsettes. Når kvenske navn skal tas i bruk er det Kvensk stedsnavnstjeneste som trår i kraft.

De bruker flere kilder når de skal finne de kvenske navnene.

Blant anna finnes det er stort arkiv med kvenske navn som er samla inn av finske forskere og studenter i perioden fra 1970-tallet til 1990, forteller seniorrådgiver Pål Kristian Eriksen i Språkrådet. Dette originalmaterialet finnes nå i Helsingfors, i Centralen för de inhemska språken/Kotimaisten kielten keskus.

Irene Andreassen, kvensk navnekonsulent Språkrådet

Kvensk navnekonsulent Irene Andreassen har kommet med forslag på kvensk navn på Lyngsalpan.

Foto: Arne Hauge / Ruijan Kaiku

Men de tar også direkte kontakt med språkbrukere, eldre folk som kjenner til de gamle navnene og hvordan de blei brukt.

Også Irene Andreassen har gjort et arbeid før hun kom med forslaget «Yykeänkaisat».

– Jeg har ikke «snekra» på egen hånd, sier hun.

Hun går til disse kildene og andre kilder, f.eks. Just Qvigstad, for å se om det finnes et navn allerede.

– Hvis det ikke finnes så prøver jeg å få tak i folk som kan snakke kvensk, det er jo viktig å høre uttalen. Og gjerne slik at de blir «lurt» til å komme med en naturlig kasusform. Men det blir jo litt vanskeligere å finne informanter med årene, sier hun.

I denne saken har hun hatt kontakt med blant andre forrige navnekonsulent Eira Söderholm, og Terje Aronsen som var ansatt på Kvensk institutt tidligere.

– Og ikke minst har jeg hatt kontakt med navneansvarlig Aud Kirsti Pedersen i Kartverket, sier Andreassen.

Det finnes også en del norske eller samiske lånenavn. Noen ganger skaper det reaksjoner, blant anna hvis norske navn er omgjort til kvenske, som Skarberget som fikk navnet «Skaarpärki». Dette skapte reaksjoner og Andreassen og Pål Kristian Eriksen så seg nødt til å forklare i en ytring som er publisert i Ruijan Kaiku.

Ikke vanlig å lage nye navn

Men det er ikke vanlig å lage nye navn, slik de når har gjort med Lyngsalpan, sier Andreassen. Hun kan bare huske en gang før da dette blei gjort. Det var da det dukka opp en ny topp i Øksfjordjøkelen som fikk navnet Loppatind på norsk. Det fikk da det kvenske navnet Lappeanlaki, der Lappea er det gamle kvenske navnet på Loppa, og laki betyr toppen av et snaufjell. NRK laga den gang en navnekonkurranse om det norske navnet på toppen.

Hun føler ikke det var problematisk å lage et nytt kvensk navn på Lyngsalpan.

– Når det kan tillates å lage et nytt norsk navn, og ingen protesterer på det, føles det greit å gjøre det på kvensk også, sier hun.

For øvrig hadde heller ikke den finske folkelivsgranskeren Samuli Paulaharju, som beskrev det kvenske livet i Nord-Troms og Finnmark, et navn på Lyngsaplan.

Advarte mot kvensk navn

Samtidig som det kvenske navnet er foreslått pågår også en prosess for å få et samisk navn på Lyngsalpan. Det foreslåtte navnet er Ittuvárit, et navn som skal ha vært brukt av reindriftsfolk.

Og så – når Lyngsalpan har fått et godkjent kvensk navn – vil neste skritt være å gi et offisielt kvensk navn også til Lyngsalpan landskapsvernområde som fra før har et samisk navn Ittugáissáid Suodjemeahcci.

Kolsevaara i Lyngen

Kolsevaara er et av fjellene i Lyngen som har ordet «vaara» og ikke «kaisa», noe Konstanse Skogstad mener bør bety at man velger Yykeänvaarat i stedet for Yykeänkaisat.

Foto: Laila Lanes / NRK

Opprettelsen av et kvensk navn starta med at Konstanse Skogstad fra Lyngen først sendte en henvendelse til Klima- og miljødirektoratet. Hun hadde lagt merke til at det bare fantes norsk og samisk navn på Lyngsalpan landskapsvernområdet og etterlyste et kvensk navn.

Henvendelsen blei videresendt til Miljødirektoratet som så sendte det til styret for landskapsvernområdet. Direktoratets svar var nærmest å oppfatte som en advarsel mot å gi området også et kvensk navn.

De mener mange og lange navn på verneråder kan være tungvint og upraktisk og at det kan gi ekstrakostnader.

Dette førte til at Språkrådet kom med en krass tilbakemelding. I et brev til direktoratet skriver Språkrådet:at det er uheldig at et statsorgan uttaler seg slikt om bruk av et minoritetsspråklig navn. De skriver:

«Skilting og offentlig bruk av stedsnavn på minoritetsspråk er en av de sterkeste markørene på at et språket har vunnet innpass i det offentlige. Å ekskludere minoritetsspråk fra slike sammenhenger gir en signaleffekt om at det gitt minoritetsspråket ikke er godt nok for det offentlige liv, et stigma som minoritetsspråkbrukere har lidd under i generasjoner, og som den norske stat skal gjøre sitt beste for å motvirke.»

Språkrådet viser til loven om stedsnavn som tilsier at kvenske stedsnavn skal kunne brukes, og avviser at det blir lengre navn på organet.

Foreslår Yykeänvaarat

Når det gjelder forslaget på kvensk navn på Lyngsalpan er Skogstad ikke helt fornøyd.

I en e-post skriver hun: «Yykeänkaisat. Vel, for meg er «kaisa» ikke kjent brukt og gir samiske assosiasjoner. Ser det betyr høgt og bratt fjell og det er nå rett. Men når vi har brukt det kvenske ord for fjell har det ikke vært «kaisa», men «vaara». Ex: Kolsevaara. Så jeg ville foretrukket Yykeänvaarat.»

Andreassen sier ordet «vaara» mest sannsynlig også et lån fra samisk ifølge finske etymologiske ordbøker. Ordet finnes bare i nord og øst i Finland, i Norge og Nord-Sverige, altså i området der det også snakkes samisk.

– Men forslaget til Skogstad er helt ok, sier hun.

Skogstad får muligheten til å si sin mening når navnesaken kommer ut på høring fra kommunen. Hun har allerede sendt et innspill til Språkrådet. Der viser hun til flere fjell i Lyngen som heter «-vaara», som Härkävaara, Kolsevaara og Jellivaara.

Det er for øvrig mulig å søke om penger fra Språkrådet for å samle inn flere navn. Dette er noe Konstanse Skogstad vurdere å bidra med å få i gang.