Slik feirer vi kvenfolkets dag

Kvenfolkets dag | Kväänikansan päivä

Kvenfolket er én av fem nasjonale minoriteter i Norge.

De tradisjonelle kvenske bosettingsområdene finner vi i store deler av Finnmark, Troms og nordlige deler av Nordland. Nå bor kvenene spredt i hele Norge.

På denne dagen 16. mars markerer kvenene seg selv, språket sitt, kulturen sin og deres felles historie.

Datoen ble valgt av Norske kveners forbund og markerer blant annet starten på en organisert kvensk bevegelse.

Alta – Alattio

Kaisa Nicolaysen Sundelin

I år er Kaisa Nicolaysen Sundelin mamma for første gang på kvenfolkets dag.

– Jeg skal jo være med å skape kvenfolkets dag for min datter. Det gleder jeg meg veldig til.

Kaisa forteller også at hun fått ekstra motivasjon for å lære kvensk etter at hun ble mamma.

– Det er en berikelse å kunne flere språk, sier hun.

• Moren til Kaisa er filmskaper Kristin Nicolaysen. Les mer om hennes prosjekt her.

Kvenfolkets dag | Kväänikansanpäivä

– Det har blitt en dag for feiring.

Som mange andre kvener har ikke Nicolaysen Sundelin kvendrakten. Hun forteller at hun kler seg i noe som føles kvensk.

– Jeg tar på meg festdrakten fra Vest-Finnmark og kommager.

Altaværingen sier at kvenfolkets dag har blitt en viktig dag for henne.

– I år skal jeg delta på lokale arrangementer og feiring.

Hun sier at hun alltid har visst om sin kvenske bakgrunn, da både faren og bestefaren har vært aktive i kvenmiljøet og bestefaren har språket.

• Lær kvensk sammen med Iver (5) og bestefar Egil.

Den aller fineste tradisjonen

Kaisa forteller at den aller fineste kvenske tradisjonen de i familien har er å ta sauna på lillejulaften. Da samles de hos ämmi og isä for å ta badstu sammen.

– Alle går sammen i sauna etter at julevasken er tatt. Når julevasken er gjort og roen har senket seg, skal alle også vaske seg.

Tromsø – Tromssa

Atle Isaksen

I år skal 97-åringen feire dagen for første gang.

Atle Isaksen forteller at dagen ikke har hatt noe spesiell betydning for han, da han ikke har noe tradisjon for å feire den.

Han er invitert til å feire dagen sammen med Tromsø kvenforening på Kulturhuset i Troms lørdag 16. mars.

– I og med at jeg er absolutt den eldste, ville de sette stor pris på at jeg kom for å feire dagen sammen med dem, sier Atle med et smil.

Hemmelighold i oppveksten

Atle forteller at han ikke ble klar over sin kvenske bakgrunn før etter at han begynte med slektsforskning.

– Min mor var kvensk, hun var dobbel-kven, sier han.

– Under oppveksten fikk jeg ikke vite at min mamma var kven. Jeg hørte aldri et kvensk ord. Ikke et pip.

Han forteller at han stammer fra Stålnakke-familien, som nå er ganske stor.

– Hadde jeg vært 20 år yngre hadde jeg byttet etternavn til Stålnakke.

• Hvem er kvenene?

– Min mor var jo et barn av fornorskningsgenerasjonen. Det var ikke lov å prate kvensk, så hun holdt det skjult fra alle, til og med sin egen familie.

Isaksen forteller at han nylig meldte seg inn i den lokale kvenforeningen i Tromsø.

Kvænangen – Naavuonon

Katriina Pedersen

– Det er gøy at dagen har fått større betydning og betyr noe for mange.

Katriina Pedersen er opprinnelig fra Vestre Jakobselv i Vesisaari, Vadsø. Nå bor og jobber hun i Kvænangen.

– Jeg feirer kvenfolkets dag med middag og deltar på lokal feiring. Dagen er ofte fylt med musikk og taler, sier Katriina.

• «Vaimovoima», kvinnekraft, er et kvensk uttrykk som betyr kraft og pågangsmot blant kvinner. Les hva vaimovoma betyr for Katariina.

Hun sier kommunen har tradisjon med gudstjeneste i forbindelse med kvenfolkets dag, i år blir det søndag 17. mars.

– Der har vi tekstlesing på kvensk.

Hun sier at de også har hundekjøring på programmet, da Kvænangen har en tilknytning til kvenske hundekjørere, blant annet Leonhard Seppala (1877–1967) og Gunnar Kaasen (1882-1960).

Dagen består også av mye arbeid

– For å være helt ærlig betyr det mye jobb, sier Pedersen lattermildt.

Hun står ansvarlig for å stelle i stand feiringen av kvenfolkets dag via jobben sin på Kvænangen språksenter – Naavuonon kielisentteri

Via jobben sin besøker Pedersen skole, barnehage og eldreboliger.

– Vi har fokus på» fra vugge til grav», med mest fokus på skoler og undervisning for elever på grunnskolen.

Hun forteller at hun har en kvensk pappa og en finsk mamma. De har gitt henne et godt språkgrunnlag.

– Med både kvensk og finsk innputt i oppveksten er det mulig å kunne kvensk å være under 40 år, påpeker hun, da det ikke er så normalt å være ung og kunne språket.

Bergen – Peruna

Vebjørn Vinjar Karvonen

Kvenfolkets dag betyr vanligvis jobb for Vebjørn Vinjar Karvonene, som jobber som maritim elektriker i Kystverket.

– Om jeg har fri, markerer jeg dagen ved å delta på det som skjer lokalt, hvor enn jeg er.

Den kvenske identiteten

Karvonen definerer seg selv som en nomademann.

– Jeg bor her og der. Men har alltid en trang til å komme tilbake til Nord-Norge.

Han er opprinnelig fra Skibotn – Yykeänperä og er aktiv lokalpolitiker. For tiden bor og studerer han i Bergen.

– Min sisu er sterkest når jeg er i kontakt med naturen, omgivelsene og årstidene i nord.

• Les mer om sisu her: Kvensk sisu i Storfjord.

Den unge kvenen sier at han det siste tiåret har jobbet med å ta tilbake den kvenske identiteten.

– Jeg var jo ikke klar over min kvenske identitet før i 2016.

Karvonen er nyvalgt leder av Kvääninuoret – Kvenungdommen. Han begynte å engasjere i kvensaken i 2019, og sier det har betydd mye for kvenene at de fikk det kvenske flagget i 2017.

– Det har skapt en større bevissthet rundt kvenene.

– Jeg har en trang til å holde på med tre og spikking. Håndverkstradisjonen er jo klassisk kvensk. Det kvenske folket lever i takt med naturen.

Karvonen sier hans tip-tip oldefar i sin tid innvandret fra Pajala. Det er hos han de har arvet gårdsdrift-tradisjonene.

– Familien på pappa sin side er kvensk. Min bestefar opplevde fornorskningen og dermed stoppet mye hos han, slik som språket.

Oslo – Uslu

Elisabeth Seppola Simonsen

Elisabeth Seppola Simonsen forteller at hun synes kvenfolkets dag er en fin og viktig dag. Som kan brukes til å løfte fram det kvenske, spesielt blant de som ikke kjenner til det.

– Dagen er viktig. Vi får feire og stolt vise fram vår kvenske identitet.

Hun er lærer og kunstner og er bosatt i Oslo sammen med sine to søsken. Hun er med i kunstnerkollektivet Jokiroikka, som består av Maiya Syrstad Jerijervi, henne selv, og hennes tvilling M. Seppola Simonsen.

• Kvensk kunst fikk sentral plassering i nye Deichman bibliotek. Jokiroikka står bak kunstverket.

Kunstneren sier hun prøver å kle seg i noe som for henne signaliserer det kvenske. Uten at det nødvendigvis må være kvendrakten.

– Jeg kler meg på en måte som jeg anser som å være kvensk.

– Jeg pleier å kle meg i kommager og komag bånd som M. har laget til meg. I tillegg bruker søljer og andre smykker.

Elisabeth sier hun og familien er veldig involvert i det kvenske og at det dermed blir en stor del av livet deres.

– Det kvenske er definitivt en stor del av min hverdag.

M. Seppola Simonsen

– I år skal jeg feire sammen med mine søsken i Alta. Vi skal alle dit i forbindelse med vårt kunstprosjekt. Jeg skal i tillegg holde dikt-workshop og ha boksamtale, sier forfatter og kunstner M. Seppola Simonsen.

– Jeg pleier å spise kvensk mat og høre på kvensk musikk. Jeg prøver også å få med meg lokale arrangementer.

• Er du nysgjerrig på kvensk mat? Les mer om kleppmelk, rømmekolle og blodpølse her.

Forfatteren sier at kvenfolkets dag er et samlingspunkt for kvenske folk, og en dag som kan brukes til å spre kunnskap om det kvenske.

– Dagen kan brukes til å utforske sin egen identitet innenfor det kvenske miljøet.

Hen har funnet sine egne måter å markere kvenfolkets dag på.

– Det finnes jo ikke noe «17. mai-tog» for kvenene.

– Jeg samler på ulike objekter som kan uttrykke identitet. På kvenfolkets dag pynter jeg meg i kommager og mine egne komag bånd som jeg har vevd.

Kunstneren har i tillegg søljer fra kvendrakten.

– Det å være kvensk blir en viktig del av hvem jeg er og mye av det jeg gjør, sier M.

Gratulerer med Kvenfolkets dag! Onnee Kväänikansan päiväle!