Kvensk historie har vært skjult også i muséene: – Den bør bli mer synlig

– Det er behov for mer kunnskap og samarbeid muséene imellom for å løfte den kvenske historien. Det sier generalsekretær i Norges museumsforbund Liv Ramskjær. Forbundet ønsker mer fokus på dette.

Omvisning på Tørfoss kvengård

Museumsformidler Marianne Bilden forteller seminardeltakerne om Tørfoss kvengård. Seminaret inneholdt også en omvisning på den fredede gården i Reisadalen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Og å sette fokus gjorde de i et seminar i Nordreisa nylig.

Hvordan kan museene kan bidra til å forvalte den kvenske/norsk-finske immateriell kulturarven? ville forbundet ha svar på.

Ramskjær syns seminaret var nyttig.

– Det har vært et flott seminar som har gitt mye kunnskap om ulike deler av den kvenske og norskfinske historie. Men den viser at det er behov for mer kunnskap og mer samarbeid, sier hun.

Kvensk kultur skjult også i museumsverdenen

Mens bakerovnen på Tørfoss kvengård er en typisk materiell kulturarv, så er alt det som skjedde rundt bakingen immateriell kulturarv. Det vil si utstyret, oppskrifter, framgangsmåte og ikke minst språket.

Marianne Bilden foran bakerovnen på Tørfoss kvengård

Bakerovnen på Tørfoss kvengård, som er freda, er et godt eksempel på materiell kulturarv, formidler Marianne Bilden forteller også om det som skjedde rundt baksten, den immaterielle kulturarven.

Foto: Laila Lanes / NRK

Muséene har hatt ansvar for også den immaterielle kulturarven siden 2007. Samtidig har de fleste muséene ikke hatt strategiplan for hvordan de skal ta vare på denne delen av kulturarven. Det sa direktør for Nord-Troms museum, Kaisa Maliniemi, på seminaret.

Ikke minst har den kvenske/norskfinsk kulturarven vært til dels skjult også i museumsverdenen, slik den har vært i resten av samfunnet.

Styreleder for Seksjon for immateriell kulturarv i museumsforbundet, Anne Kristin Moe, sier muséene har et ansvar for å ta vare på også denne delen av historien: Seminaret har vist at det er vilje, sier hun.

– Jeg har sett veldig mange gode eksempler på organisasjoner og muséer som er villige til å jobbe med dette og synliggjøre det og øke bevisstheten.

Anne Kristin Moe fra Norges museumsforbund og Kaisa Maliniemi fra Nord-Troms museum

Leder for seksjon for immateriell kulturarv i museumsforbundet, Anne Kristin Moe og direktør for Nord-Troms museum, Kaisa Maliniemi.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Muséene må mer ut

Men ikke alle er fornøyd. Elsa Haldorsen har i over tretti år formidla den norskefinske kulturen i Bugøynes i Sør-Varanger, bygda som blir kalt for Lille-Finland. Hun fortalt om prosjektet sitt for museumsfolkene, et prosjekt som i stor grad er betalt av egen lomme.

– Vi har tatt utgangspunkt i det vi har, det vi visste om, og så har vi skrevet det ned. Vi har lagd kulturstier og informasjon om de forskjellige i bygg og så videre. Og vi har skrevet på det gamle finske språket som fortsatt er levende, sier hun.

Men hun peker på at de har gjort en stor jobb.

– Det er virkelig en jobb å gjøre. Derfor mener jeg at muséene må komme mye mer ut i felten. De må motivere og hente inn informasjon og oppfordre folk til å skrive og så videre.

Anne Kristin Moe sier hun kunne ønske de hadde mer ressurser.

– Det ville være en ønskedrøm at muséene hadde ressurser til å jobbe mer utadretta, sier hun.

Hun peker på at muséene har store samlinger og mye arbeid innafor veggene. De ønsker seg ressurser til å klare mer.

Elsa Haldorsen, Bugøynes

Elsa Haldorsen fra Bugøynes har i over tretti år drevet turistvirksomhet og fortalt om den lokale finske kulturen i Bugøynes.

Foto: Laila Lanes / NRK

Sterkere fokus på minoriteter

Det nesten to dager lange seminaret var proppfull av foredrag. Der kom det eksempler på hvordan man kan formidle den kvenske/norskfinske kulturen.

Inger Birkelund fortalt om hennes selskap og satsingen på fortellertradisjonen og teatersatsingen i Nordreisa.

Kristin Mellem fortalte om sin formidling av gamle salmer.

Tove Raappana Reibo fortalte om satsingen på kvensk språkdusj for unger i Nordreisa. På denne måten fikk museumsfolkene fra hele landet se at det skjer mye i det kvenske miljøet.

Også Kulturrådet var representert med seniorrådgiver Hindegunn Bjørgen. De har ansvaret for å følge opp implementeringen av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven av 2003. Den immateerielle kulturarven er et prioritert område for Kulturrådets arbed, sier hun.

I tillegg fikk Kulturrådet i 2019 ansvaret for å følge opp forvaltningen av drifts- og prosjekttilskudd til nasjonale minoriteter og den kollektive oppreisninga til tater/romanifolk.

– Det er ført til sterkere fokus på kvensk/norskfinsk kulturarv og de andre minoritetenes kultur, også den immaterielle, i Kulturrådet, sier hun.

Hildegunn Bjørgen, seniorrådgiver i Kulturrådet

Den immaterielle kulturarven til urfolk og nasjonale minoritetene er et prioritert område for Kulturrådets arbeid i oppfølgingen av konvensjonen, sier seniorrådgiver i Kulturrådet, Hildegunn Bjørgen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Og det har ført til at det i dag er flere i Kulturrådet som jobber med kvenene/norskfinnene og de andre nasjonale minoritetenes kultur.

– Gjennom det systematiske arbeidet får vi bedre oversikt over kvensk/norskfinsk kulturarv. På den måten kan vi bidra til at kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv blir verna og videreført.

Kvensk kultur er ikke bare historie

Bjørgen mener Nord-Troms museum, sammen med Vadsø museum – Ruija Kvenmuseum er gode eksempler på hvordan muséene har jobba med å løfte kvensk/norskfinsk kulturarv.

– Det kan muligens føles lettere for de aktørene i dag enn det gjorde for mange år siden da det var mye større lokk på det å være en minoritet, sier hun.

Liv Ramskjær, generalsekr i Norges museumsforbund

Generalsekretær i Norges museumsforbund, Liv Ramskjær, sier at det fortsatt er en jobb å gjøre for å få økt fokus på kvensk kultur i muséene.

Foto: Ingrid F. Danbolt / Norges museumsforbund

Og bare så det er sagt, kvensk kultur handler ikke bare om fortida, sier Maliniemi fra Nord-Troms museum. Muséene i dag retter blikket mot framtida.

– Vi ønsker å formidle kunnskap om den gamle tiden, men samtidig ønsker vi at kultur skal levere videre og utvikle seg, sier hun.

Ramskjær ønsker seg mer samarbeid muséene mellom.

– Kanskje kan dette være et startpunkt for at noen av de muséene som jobber med dette kan ta det videre, sammen med de ulike forbundene som jobber med å løfte denne historien.