Kvenske kulturminner må være 489 år eldre enn samiske for å få likt vern: – Må likestilles

Kvenske og norsk-finske kulturminner må automatisk fredes dersom de er fra før 1917. Det mener flere organisasjoner og institusjoner.

Forrige uke gikk fristen ut for høringsinnspill til ny kulturmiljølov, som skal erstatte dagens lov fra 1978.

I flere innspill NRK har fått innsyn i, heter det tydelig at kvenske og norsk-finske kulturminner bør ha samme vern som samiske kulturminner.

I dag er det kun de samiske kulturminnene som har et så sterkt vern.

– Veldig mange av de fysiske kulturminnene i nord har tilknytning både til samisk og kvensk kultur. Derfor vil det være naturlig å likestille dem.

Det sier generalsekretær i Fortidsminneforeningen, Ola Harald Fjeldheim. Foreningen er en av dem som har tatt til orde for dette i sitt innspill.

– Vi mener dette er et riktig signal å sende og sier at disse to uttrykkene for kulturarv bør likestilles og behandles på samme måte.

Råtner bort

Det er ikke første gang aldersgrensen blir diskutert. Allerede i 2018 reagerte Norske kveners forbund sterkt på at regjeringen ikke ville gjøre noe med dagens regelverk.

Etter dagens lov blir kvenske kulturminner, som alle andre kulturminner, automatisk fredet kun hvis de er fra før 1536, 381 år eldre enn de samiske.

Ifølge Fortidsminneforeningen er det ingen grunn til at forskjellen må være så stor.

– Det er viktig å jobbe med minoritetenes kulturarv og løfte dem fram i lyset, særlig på bakgrunn av historien og hvordan minoritetene har blitt behandlet.

I tillegg til Fortidsminneforeningen og kvenforbundet har blant annet Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, Kvensk Finsk Riksforbund og Kvensk institutt tatt til orde for dette i sine innspill.

Stortinget har også bedt regjeringen å utarbeide et forslag til endring i kulturminneloven som sikrer at aldersgrensen blir endret.

Generalsekretær i NKF – RK, Vilde Christoffersen Walsø, er glad for at flere utenfor det kvenske miljøet nå støtter saken.

– Når man er en minoritet, er det viktig å ha gode allierte som hjelper oss i vår sak.

Ifølge generalsekretæren er det svært viktig at kvenske kulturminner nå får det samme vernet som samiske.

Mange av de kvenske og norsk-finske gjenstandene ble brent i 1944, og i ettertid har ingen prioritert å ta vare på dem. Derfor råtner mange av dem bort, forteller Walsø.

– Vi må komme i gang og få prioritert dette arbeidet umiddelbart.

I tillegg etterlyser forbundet en helhetlig plan for hvordan man skal bevare de gjenstående kvenske kulturminnene.

– Det er for eksempel mange kvenske kulturminner som har blitt registrert som samiske kulturminner.

Vil gjøre grundig vurdering

NRK har vært i kontakt med Klima- og miljødepartementet, som har ansvar for arbeidet med den nye loven.

Ifølge statssekretær Kristoffer André Hansen (Ap) har de begynt å gå gjennom høringsinnspillene, men kan ikke si når de kommer med lovforslaget.

– Dette er et arbeid som vi skal gjøre nøye.

Statssekretæren sier at departementet vil gjøre en grundig vurdering, for eksempel av aldersgrensen for automatisk fredning.

– Om det blir gjort på den ene eller den andre måten, skal uansett kulturminneloven sikre at kvensk kulturmiljø ivaretas på en god måte, og at loven er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Det er vårt mål.