NRK Meny
Normal

Suksess med etnisk kultur

– Kompetanse, entusiasme og stor frivillighet har vært suksesskriterier for at man i Nordreisa har klart å skape næring av etnisk kultur, sier professor ved UiT Norges arktiske universitet, Stein R. Mathisen.

Inger Birkelund

Inger Birkelund i kulturbedriften ihana! har hatt suksess med å fortelle om sin kvenske historie. – Jeg har først og fremst fortalt min egen historie, sier hun.

Foto: Laila Lanes / NRK

Mathisen mener de kvenske miljøene kan ha noen fordeler når de skal skape næring ut fra sin etniske kultur og sin historie.

– Kvensk er ikke fanget i stereotypier som det samiske og man står friere, sier han.

Det var på et seminar i Nordreisa torsdag på kvenkulturfestivalen Paaskiviikko at temaet «Etnisk kultur som næring?» ble diskutert.

Hva er det som skjer når næringsvirksomhet basert på lokal kultur og historie settes i gang i fleretniske områder?, var spørsmålet.

Etnisk kultur som næring ikke nytt

Mathisen sier at etnisk kultur ikke er nytt som nytt som næring, en utstilling i 1822 i London var det som introduserte framvisning av samer.

– På mange måter mener jeg den kom til å danne et mønster for hvordan samisk kultur skulle vises fram sånn at det har blitt standard elementer i framvisning siden: lavvo, samer og rein.

Hans hypotese er at kvensk ikke er fanget av de samme stereoptypiene.

– Det er litt mer åpent for den kvenske kulturen, ønsket for hvordan den skal vises fram er ikke så fast som i andre kulturer, og særlig har den kvenske kulturen vært forskjellig på forskjellige plasser , det har vært lagt vekt på litt forskjellige ting. Det er jo både en utfordring og en mulighet i framvisningen av kvensk kultur. Ikke så lett å «brande» som en ting, men muligheter å vise det fram som flere ting, sier han.

Det er Forskningsnode Nord-Troms som inviterte til forskningsseminaret «Etnisk kultur som næring?» på Halti.

Fortellingen er viktig

I Nordreisa har krefter innen kvenkulturen vist en ny vei ved at man har etablert flere nye bedrifter som lever at å formidle kvensk kultur og kulturen rundt Tre stammers møte.

Den første var daglig leder Inger Birkelund i bedriften «ihana!» som gjennom bedriften har skapt en arbeidsplass for seg selv, men også skapt ringvirkninger slik at det nå er flere som lever av formidling av kulturen rundt Tre stammers møte i Nord-Troms.

Stein R. Mathisen og Inger Birkelund

Professor Stein R. Mathisen ved universitetet, campus Alta, mener kvensk som kulturnæring kan ha en fordel av å slippe stereotypier slik det samiske har fått.

Foto: Laila Lanes / NRK

På seminaret ble det reist en problemstilling om man skal skape næring på en gammel kultur som ikke finns lengre eller om man skal bringe den gamle kulturen inn i den moderne tida. Inger Birkelund svarer slikt på det:

– Det finnes sikkert mange svar på det alt etter hva den enkelte som skal lage næring ønsker å gjøre. For meg har det vært riktig å ta tak i mine personlige fortellinger for det kan ingen ta fra meg, min opplevelse av hvordan det var å være kvensk uten språk i oppveksten, min opplevelse av å hente tilbake historien gjennom mine forfedre og den historien ikke jeg fikk høre på skolen.

Inger Birkelund og hennes samarbeidspartnere har gjennom Kyläpeli – Landsbyspill satset på å fortelle historien om kvenene som kom til Reisadalen.

– Vi ønsker å løfte fram den gamle historien, det er kjempeviktig for oss å få vist fram at sånn var det her for noen hundre år siden. Og så må vi kanskje utvikle produkter som vi skal selge, basert på historien, men også på det moderne livet vi lever i dag, kvener i dag har også sitt uttrykk, sier hun.

Mathisens svar på hvorfor man har gjort suksess i Nordreisa er klar, det handler om at de har god kompetanse, at det er folk som kan noe og at de har entusiasme og stor frivillighet rundt det.

– Det tror jeg er viktig, og det at de i så stor grad har grepet fatt i fortellingen, at fortellingen er viktig og en mulighet til å gi en fortolkning av det som vises fram i større grad enn hvis man bare viser fram gjenstander.