Forestillingen hadde urpremiere på Senter for nordlige folk i Kåfjord fredag og blir vist på Halti kulturscene på Storslett lørdag kveld. Den er et bestillingsverk til kvenkulturfestivalen Paaskiviikko, som før første gang hadde et eget bestillingsverk.
Hvor er folket blitt av?
Ruijas konkylie er en forestilling basert på kvenske sanger og salmer satt sammen med Kristin Mellems små fortellinger, hennes fiolinspilling med supplement av orgel og andre tangenter og sang fra Annemari Pelli og Bjørn Andor Drage.
– Den handler om å nøste seg tilbake og ta utgangspunkt i det vi finner av rester av kvensk kultur. Og spesielt salmene, sier Mellem.
- Les også: På jakt etter salmeskatten
Da Mellem jobba som vikar på folkemusikkarkivet ved Tromsø Museum, blei hun introdusert med 2000 opptak, mye av kvenske salmer og sanger, opptak som var gjort i Nord-Norge. For henne var det en sjokkarta opplevelse å finne dette på et tidspunkt da det kvenske var nesten borte.
– Å høre på alle de her melodiene og alle menneskene som prater og lever livene sine, i en sammenheng som vi har mista omtrent var sterk kost, rett og slett. Det har ligget og «trumla» i meg alle de her årene og danner grunnlaget for denne forestillinga.
Kristin Mellem spiller sjøl fiolin i forestillingen, i tillegg til at hun synger og forteller.
Foto: Laila Lanes / NRKMors og bestemors historier
Vi får høre om Kristins bestemor, som sang kvenske sanger og salmer og lærte dem videre til Kristins mor, Reidun Mellem. Og som ga de videre til Kristin.
Mellem fabulerer over hvordan språket forsvant og gjennom musikken kommer uroen og sorgen over hva fornorskningspolitikken gjorde med folk. Som Solhov folkehøgskole på Lyngseidet der rektoren hadde helt bestemte mål: At barna skulle lære seg å bli norske.
De som var litt ekstra gjenstridig, som i Skibotn, fikk føle politikken lenge. Så seint som i 1995 var det ikke lov å synge en kvensk sang ved en begravelse i Skibotn kapell.
Men Mellem sier det er forbundet med sorg, det fornorskningspolitikken har gjort med folk.
– Det er veldig sammensatt med vanskelige følelser.
Men hun gir også håp.
– Det er jo noe med at kulturen er så fantastisk vakker. Det som blir vendepunktet i denne forestillinga er at vi ser at ungdommene overtar og at det er interessant for dem også.
De som står bak forestillingen er blant andre Annimari Pelli, Kristin Mellem, Åsne Kummeneje Mellem, Bente Reibo, Bjørn Andor Drage, Tor-Bjørn Gundersen
Foto: Laila Lanes / NRKRørende og fantastisk
Reaksjonene fra publikum etter forestillingen forteller om en historie som rørte folk. Ord som fantastisk, rørende, det var viktig å få fortalt historien, gikk igjen.
Svein Leiros, leder for Senter for nordlige folk, var en av de som var rørt. Han fikk minner fra kjøkkenet hjemme i Lyngen.
– Vi skulle hatt tusen av sånne som Kristin Mellem. Å ha sånne viktige kulturbærere er alfa og omega for å fortelle en meget viktig og sterk historie.
– Hva gjorde sterkest inntrykk?
– Salmesangen, men særlig at man ikke kunne synge på kvenske enda i 1995 det forteller litt. Og historien om Solhov er viktig å fortelle.
Produsent Tove Raappana Reibo er godt fornøyd med bestillingsverket.
– Det har vært kjempefint å sitte og ta inn både bilder og lyd. Forestillingen klarte å fortelle både om det undertrykte språket og gleden ved å kunne ta det tilbake igjen, sier hun.
Kristin Mellem sjøl har tanker om at forestillingen må på en turné slik at flere får den med seg.
– Vi har ikke foreløpig lagt noen planer, men det må jo ut på turné, tenker jeg. Når man først har gjort så mye arbeid så har man lyst til å spille det på flere steder.