Hun vil løfte det kvenske – etterlyser konkrete politiske tiltak

Og på det området syns hun ikke det gjøres nok.

– Jeg syns nok at over hele den politiske fjøla så kan man bli bedre. Jeg er veldig glad for at det er en kvensk vår. Men jeg ser også at hverken de politiske partiene, Sametinget eller andre er veldig opptatt av å styrke oss kvener når det kommer til stykke.

Det er bare noen dager siden Andrine Hanssen-Seppola fra Tromsø blei valgt som ny leder i Senterungdommen. Det skjedde på ungdomspartiets landsmøte i helga. Nå er hun selv kommet i en rolle der hun kan påvirke sterkere som ungdomspolitiker.

– Hvis ikke vi kan få det til tror jeg ikke noen kan det, sier hun.

Vil ha et forvaltningsområde for kvensk og norskfinsk

Et av punktene den unge senterpartipolitikeren ønsker å ta tak i er å opprette et eget forvaltningsområde for kvensk og norskfinsk språk og kultur. I partiprogrammet til Senterungdommen er dette et av til sammen ti punkter de ønsker å jobbe med.

– Vi har jo et forvaltningsområde for samisk språk og kultur i dag. Og vi ser at det samiske og det kvenske/norskfinske egentlig har veldig mye til felles, sier hun.

Hun viser til at kvenene har opplevd den samme fornorskningspolitikken fra den norske stats side og mener at utfordringene disse gruppene står overfor er like på mange områder.

– Når vi ser at det samiske språk- og forvaltningsområdet fungerer så mener vi at for å få på plass en ordentlig styrking av kvensk språk og kultur så er det viktig at man også har gode løsninger som er framtidsretta for det kvenske.

– Hva vil dere gjøre videre med den saken?

– Det er jo å løfte det fram for regjeringa. Det er nok en vei til å få et gjennomslag for det, men vi er så vidt meg bekjent det eneste ungdomspartiet som støtter et eget forvaltningsområde for kvensk språk og kultur.

For Senterungdommen er det en fin anledning å reise blant anna denne saken etter som moderpartiet nå sitter i regjering. Hun håper ungdomspartiet får mulighet til å påvirke moderpartiet.

– Da har vi faktisk en kanal for å fremme det. Jeg håper jo at vi har et moderparti som har lyst til å lytte, sier hun.

Senterungdommen mener også det må utredes om kvener skal gis urfolksstatus.

Sterke kvenske røtter

Andrine Hanssen-Seppola har sterke kvenske røtter og har på ingen måte tenkt å glemme det i sin nye jobb for Senterungdommen. Hun er vokst opp i Tromsø, men har besteforeldre fra den velkjente Seppolafamilien som kom til Skibotn fra Pajalaområdet på midten av 1800-tallet. Seppolanavnet har siden spredt seg blant anna til hele Nord-Troms og til Honningsvåg.

Hennes slekt har bodd på Skibotn, der har hun hatt både besteforeldre og oldeforeldre. Der er faren vokst opp og hun har vært der stort sett hver helg som de har hatt mulighet i oppveksten.

Hun har et sterkt forhold til sin kvenske identitet.

– Jeg bærer Seppolanavnet med stolthet. Jeg er veldig stolt over min historie og min identitet. Jeg er også glad for å ha vokst opp i en familie hvor vi har visst om denne kvenske arven og vært stolt av den og tatt den videre med i oppveksten. Da er det jo ganske mye lettere for oss som kommer etter å stå opp for det kvenske.

Vil ha politikere som vil løfte kvensk

Andrine Hanssen-Seppola mener det er viktig at alle kvener bruker sine samfunnsroller til å fortelle om det som skjedde med kvenene i forbindelse med fornorskningen.

– Vi får jo ikke gjort så mye med fortida, men det vi kan gjøre er jo å bestemme framtida. Vi må fortelle sånn at samfunnet lærer av det som har skjedd og sørger for at det aldri skjer igjen. Jeg møter stadig på folk – som gjerne ikke er fra Nord-Norge – som ikke har kjennskap til hva en kven er engang.

Hun mener det er viktig å fortelle også for å få folk til å forstå hvorfor de ikke kjenner til kvenene.

Hun ønsker å ta sin bakgrunn inn i politikken. Hun er ikke fornøyd med måten det kvenske får plass i samfunnet i dag. Selv om mange av partiprogrammene har fine ord om satsing på kvensk og de andre nasjonale minoritetene, høres det lite fra politikerne i hverdagen om hvordan man kan løfte dette, mener hun.

Kvensaken ligger hennes hjerte veldig nært.

– Jeg tenker at vi må tøre og faktisk si at det som skjedde ikke var greit. Og jeg tror at vi som samfunn må innrømme at vi har kanskje ikke har lyktes helt i å anerkjenne kvenene etter fornorskningen. Vi henger noen skritt bak enn det vi som samfunn tenkte at vi gjorde, mener hun.

Vil ha større satsing i skolen

Senterungdommen har også flere punkter i sin handlingsplan om tiltak i skolen. De vil at elever med kvensk og/eller finsk som andrespråk i videregående skole skal få studiepoeng ved språkstudier og de vil at kvensk og finsk likestilles med samisk i grunnskolen og i videregående opplæring.

Hanssen-Seppola viser til sin egen skolegang,

– Jeg opplevde jo sjøl at jeg ikke fikk tatt den finskundervisningen jeg hadde krav på fordi det ikke fantes et tilbud. Da møter vi oss sjøl i døra for da mister vi kvener språket vårt fordi skolevesenet ikke stilte opp. Det er den offentlige skolen som har ansvaret når det nettopp er staten som prøvde å ta ifra oss identiteten vår.

Ungdomspartiet mener også at det må bli en individuell rett til opplæring i kvensk og/eller finsk, med andre ord må retten gjelde uansett hvor i landet du bor og ikke bare i Troms og Finnmark slik det er i dag.

– Vi ser at det bor kvener i hele landet, at det er en veldig, veldig stor minoritet.

Vokst opp med badstukulturen

Intervjuet nærmer seg slutten, men Andrine Hanssen-Seppola er ikke helt ferdig med å snakke om sin kvenske identitet, det er en ting til hun må nevne.

– En viktig del av min kvenske identitet er jo badstua. Mange av vennene mine visste ikke engang at jeg var kvensk, men de visste at jeg var veldig glad i badstua, sier hun.

Hun viser til badstuas rolle også i politikken som en arena der politiske saker kan finne sin løsning.

– I politisk perspektiv så er det en viktig arena fordi det er der man finner roa, der prater man om livets store spørsmål. Jeg er egentlig ganske sikker på at mange hadde funnet ut av mye om de satte seg sammen i badstua og bare prata om det. Det er jo en veldig fin kvensk inngang.