Språksentre skal redde kvensk språk: – Vi driver på et helt minimalt nivå

De kvenske språksentrene er sentrale i revitaliseringen av kvensk språk. Nå ønsker de mer penger av den nye regjeringen. – Vi er i en ekstrem sårbar situasjon, sier fagleder Anneli Naukkarinen ved Porsanger kvenske språksenter.

Raymond Olufsen, Katriina Pedersen, Anneli Naukkarinen, Leif Bjørnar Seppola og Malene Stensrud Nilsen.

De ønsker seg mer penger for å dekke opp for stadig større aktivitet, her fra ve. daglig leder Raymond Olufsen, Vadsø kvenske språksenter; språkkonsulent Katriina Pedersen, Kvænangen språksenter; fagleder Anneli Naukkarinen, Porsanger kvenske språksenter; styreleder Leif Bjørnar Seppola og leder Melene Stensrud Nilsen, Storfjord språksenter.

Lullanlullanlei lullalullanlei, mikä sinun nimi oon? Barnestemmer som synger på kvensk møter en når man besøker et kvensk språksenter.

Her lærer barna å synge. De lærer kvenske barneregler og enkle ord og setninger. Og det samme gjør voksne på nybegynnerkurs. Og aktivitetene kunne vært flere, om bare ressursene strakk til.

Det er i dag fire kvenske språksentre i Troms og Finnmark. De finnes i Storfjord, Kvænangen, Porsanger og Vadsø, og et er på trappene i Tana.

Språksentrene er viktige elementer når et av Europas mest utryddingstrua språk skal reddes. Det legger også den nye regjeringa legger vekt på.

Utfordringen for språket er at de eldre, som fortsatt behersker språket til tross for hundre år med fornorskningspolitikk, blir færre og færre. Som i Tana, der språket fortsatt brukes, men bare blant de eldre.

Økende interesse for kvenske kurs og språkdusj

Gjennom språksentrene har man kunnet sette i gang et arbeid med å lære barn og unge det kvenske språket. I Porsanger er det etablert såkalt språkreir for barnehagebarn og flere steder i Troms og Finnmark gjennomføres det språkdusj i barnehager.

I Vadsø får alle fireåringer i seks barnehager fra denne høsten språkdusj, slik de har hatt i Vestre Jakobselv barnehage i et par år.

– Vi ser at det har vært en voldsom vekst fra fjoråret. Da hadde vi ti unger, nå er vi oppe i nesten femti, kanskje passerer vi det også, sier leder Raymond Olufsen.

Statssekretæren for kvenske saker i den nye regjeringa, Nancy Porsanger Anti i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er glad for den økende interessen.

– Det er jo gledelig å høre at det er flere som ønsker det og det er jo det som er veien å gå, at man starter med at barn og unge får muligheten til å lære kvensk. Og språksentrene har en kjempeviktig funksjon i dette, sier hun.

Mer aktivitet krever mer ressurser

Men for språksentrene fører den økende interessen til merarbeid, og det har de ikke ressurser til. Hver av de har i dag bare en ansatt, noe som gjør det vanskelig å rekke over alle behov.

I Kvænangen har Katriina Pedersen holdt på siden 2018 som språkkonsulent. Hun ønsker seg mer driftsmidler til språksentret, slik at hun kan få en til ansatt ved sentret.

– Vi har ikke mulighet til å gi fast ansettelse til en ekstra person og det er et helt klart behov. Det går ut over tjenestetilbudet som vi kan gi. Jeg ser at vi må prioritere hardt, vi må prioritere barn og ungdom og da blir tilbud retta mot voksen og eldre nedprioritert.

Katriina Pedersen, språkkonsulent Kvænangen språksenter

Språkkonsulent Katriina Pedersen ved Kvænangen språksenter.

Foto: Laila Lanes / NRK

Også i Porsanger føler de behovet for mer penger, sier fagleder ved Porsanger kvenske språksenter, Anneli Naukkarinen.

– Vi blir ekstremt sårbar i den situasjonen vi er nå med midler til bare en ansatt. Vi har veldig mange planer, og veldig mange ting vi har lyst til å gjøre.

I Porsanger har de drevet språksentret i to år og Naukkarinen sier etterspørselen etter kurs og aktiviteter blir større.

Folk ønsker nybegynnerkurs, og de ønsker språkverksteder. Og det er mye mer enn det en person klarer å dekke. Så vi driver på et helt minimalt nivå.

Anneli Naukkarinen

Fagleder Anneli Naukkarinen ved Porsanger kvenske språksenter.

Foto: Privat

Også Raymond Olufsen ved Vadsø kvenske språksenter sier det blir vanskelig for han å dekke alle behov alene.

Det hadde absolutt hjulpet med å kunne utvide til i hvert fall en halv, kanskje en hel stilling, mer ressurser ville gitt mer aktivitet, sier han.

Får ikke ansette person i fast stilling

Det er for tida mye snakk om «den kvenske våren», sier Raymond Olufsen. Dette fører til økende interesse for kurs og andre aktiviteter. Også blant voksne er det økende interesse, og ikke minst ønsker eldre en mulighet til snakke språket de nesten har glemt.

Vi står klar her til å gå i gang med ting og prosjekter på både det kulturelle og det språklige, sier han.

Men de mangler penger. Også i Storfjord har de ressursmangel, sier styreleder Leif Bjørnar Seppola ved Storfjord språksenter. Her har de nylig søkt etter en ny medarbeider.

– Vi har utlyst en stilling nå og har sju søkere, men vi kan ikke tilby en fast full stilling, sier han.

Raymond Olufsen, Vadsø kvenske språksenter og barn på kvensk språkdusj

Raymond Olufsen, daglig leder ved Vadsø språksenter, i aksjon med språkdusj for barnehagebarn.

Foto: Lisbeth Dragenes

Dermed må de tilby den aktuelle søkeren en midlertidig stilling på ett år. Til tross for at de har mange oppgaver med tiltak for barn og unge, oversettelsesoppgaver og mer.

Det syns vi er veldig uheldig, vi har så mye arbeid som skal gjøres.

En annen utfordring for språksentrene er at de hvert år må bruke av sine sårt tiltrengte ressurser til å skrive søknad om penger til drift for det påfølgende år.

Vi bruker mye tid på å søke hvert år, når vi samtidig vet at vi får det samme beløpet hvert år. Vi ønsker oss mere driftsmidler og faste overføringer, sier Naukkarinen.

Leif Bjørnar Seppola, Skibotn

Styreleder i Storfjord språksenter, Leif Bjørnar Seppola, kan ikke ansette en person i fast stilling, men må tilby ett årsengasjement til søkere.

Foto: Laila Lanes / NRK

Budskap til den nye regjeringen

Så budskapet fra språksentrene til den nye regjeringen er soleklart: De vil ha mer penger for å kunne øke aktiviteten slik at både barn og unge og de eldre som også trenger å praktisere språket de nesten har mista, får muligheter til det.

I den nye regjeringens samarbeidsplattform, den såkalte Hurdalsplattformen står følgende om kvensk språk og kultur:

  • Sikre at arbeidet med kvensk språk og kultur har gode rammevilkår.

Sammen med en passus om de nasjonale minoritetene:

Porsanger Anti kan ikke si så mye om hva videre satsing innebærer foreløpig. Men hun har merka seg at den tidligere «Målrettet plan for kvensk språk» som blei lansert av Solberg-regjeringen i 2017, går ut nå i 2021.

Derfor starter de et arbeid med hva som skal skje med en eventuell ny handlingsplan, sier hun.

I det videre vil man jo vurdere om man skal videreføre den og gå i god dialog med de kvenske og norskfinske organisasjonene for å lage en plan videre for arbeidet.

Nå er jo kvensk svært utryddingatrua og kvenske miljøer mener at skal man redde språket må det mer satsing til enn denne planen som har vært så langt, ser dere også den utfordringen?

– Ja, det er jo et veldig tydelig signal som vi får. I den grad man klarer å oppfylle de målsettingene man hadde så ser man jo at her må det en bredere satsing til. Og derfor har vi slått fast i plattformen at vi skal sørge for at arbeidet har gode rammevilkår, både når det gjelder kompetanse og ressurser.

Nancy Porsanger Anti

Statssekretær Nancy Porsanger Anti kan foreløpig ikke si hva slags satsing det kan bli snakk om på kvensk språk og kultur.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Men på spørsmål om å være mer konkret viser Porsanger Anti til budsjettarbeidet. Hun vil ikke være mer konkret enn at hun i en e-post like før budsjettet lettes fram skriver:

«Regjeringen ønsker å styrke kvensk/norskfinsk språk og kultur og vil fortsette å støtte det viktige arbeidet som blant annet språksentrene gjør for å revitalisere språket. Når det gjelder prioriteringene framover, starter vi nå arbeider med å utforme den videre politikken på feltet, i dialog med de kvenske miljøene.»

Når det gjelder språksentrene spesifikt svarer Porsanger Anti språksentrenes viktige rolle, men peker på problemene med å skaffe kvalifiserte folk til disse jobbene.

– Så det må gjøres flere ting parallelt her for å lykkes med satsingen som språksentrene skal kunne utføre, sier hun.

Så da blir det for språksentrene å vente og se hva denne styrkingen vil gi av ressurser til dem.

Melkhein viikon uutiset, ukesnyheter på kvensk. Uke 46.

Melkhein viikon uutiset / Viikko 46

Melkhein viikon uutiset / Viikko 45

Melkhein viikon uutiset samler hver fredag ukens viktigste nyheter på kvensk.

Melkhein viikon uutiset / Viikko 44