– Vi må få gitt unge det kvenske språket

Kvenforeninga i Tana vil ha et kvensk språksenter. Foreningen håper at også unge i Tana gjennom det kan blir kjent med språket og kulturen. Men det er ikke enkelt i en kommune der det samiske er hovedprioritet.

Tana kvenforening, noen av medlemmene

Deler av Tana kvenforening som var samla på kvensk språkkveld på tidligere Seida skole. Fra ve. Aslaug Dahl, Ruth Bøyum, Eldbjørg Jørgensen, Vera Guttormsen, Bodil Nilsen, Jens Kristian Bønå, Alf Steinar Børresen, Thormod Holti, Annbjørg Harrysdatter Edvardsen og Arne Børresen.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Hva var nå å huske igjen? Alf Steinar Børresen spør de andre på den kvenske språkkvelden på tidligere Seida skole i Tana.

Her samles de to torsdagskvelder i måneden for å praktisere kvensk, eller finsk som de har vært vant til å kalle språket de er vokst opp med. Språket mange av dem ikke alltid har fått anledning til å praktisere på grunn av fornorskningspolitikken. De er alle medlemmer i Tana kvenforening/Tenon kveeniseura og har et ønske om at det utryddingstrua språket skal overleve.

De eldre snakker fortsatt kvensk

Akkurat nå sitter de og oversetter setninger fra norsk til kvensk og det er ikke så lett når man ikke bruker språket så mye.

Men en av dem, Ruth Margrethe Bøyum, oversetter setningene på strak arm. For hun bruker språket daglig fortsatt. Det er særlig blant de eldre at språket fortsatt lever.

Ruth Margrethe Bøyum og Eldbjørg Jørgensen, Tana kvenforening

Ruth Margrethe Bøyum snakker kvensk daglig, hun bor i Masjok. Her sammen med Eldbjørg Jørgensen.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det er mange som holder på det enda, i Masjok for eksempel snakker vi kvensk med hverandre. Og i Luftjok også, tror jeg, sier hun.

Brukes det som dagligspråk fortsatt?

– Ja, vi sier «päivää» og «kunka se menne» og «lähemäko tuonne kalastamhaan».

På norsk betyr det «god dag», «hvordan går det?» og «la oss dra dit å fiske».

En annen av deltagerne, Arne Børresen, skyter inn at de burde begynne å lære kvensk til barn i barnehagene.

– At vi sitter og prater om det her, det hjelper jo ingenting, sier han.

Arne Børresen, tana kvenforening

Arne Børresen lærte kvensk da han var nesten voksen. Nå syns han at barna må få lære språket.

Foto: Laila Lanes / NRK

Føler seg motarbeida av Tana kommune

Og det er nettopp det de jobber for nå, Tana kvenforening, som teller rundt 50 medlemmer.

De har fått 370.000 kroner av Troms og Finnmark fylkeskommune til et forprosjekt for å etablere et kvensk språksenter slik at også unge skal kunne få lære språket før det er for seint, sier leder Alf Steinar Børresen.

– Slik at vi får brakt språket videre. De som behersker språket er jo oppe i årene. Det er klart at om språket skal bevares så må vi få et språksenter slik at vi kan ta vare på språket og lære de unge det.

Men kvenforeninga føler at de har fått lite støtte av kommune. Sjøl om foreninga nå har fått penger til forprosjektet har det tatt sin tid. Den første søknaden de sendte til kommunen i 2017 blei ikke sendt videre Tana kommune til tross for et enstemmig vedtak i formannskapet.

En ny søknad blei laga og sendt inn uten å ha vært innom kommunen, den blei avslått av Kulturrådet i 2019. En ny søknad fra Tana kommune blei ikke sluttbehandla og blei fremma på nytt av Norske kveners forbund. Dermed fikk de endelig penger til forprosjektet

– Vi kan trygt si at vi blei motarbeida, sier Børresen.

Alf Steinar Børresen, Tana kvenforening

Leder i Tana kvenforening, Alf Steinar Børresen, viser fram språkspillet Amigo som man blant anna kan lære kvensk ved hjelp av.

Foto: Laila Lanes / NRK

Også samisk er et utsatt språk

Tana kommune er, som mange andre kommuner i Finnmark, en kommune basert på tre stammers møte.

Men kommunen er med i forvaltningsområde for samiske språk og politikerne er opptatt av at det nordsamiske språket skal bevares. De har innført obligatorisk opplæring i nordsamisk i de offentlige skolene i kommunen.

Ulf Ballo

Ulf Ballo, leder av hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur, inviterer kvenforeninga inn i varmen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Dette har vært omdiskutert, blant anna i de kvenske miljøene.

Leder for hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur, Ulf Ballo, sier at de har prioritert samisk.

– Det må innrømmes at vi har satt veldig mye fokus på det samiske. Vi har en egen sameskole og et språksenter som konsentrerer seg mest om samisk, sier han.

Han vil ikke sette språkene opp mot hverandre.

– Det å koble kvensk opp mot samisk syns jeg kanskje er litt uhøvelig akkurat nå. For det første så er jo samisk også et veldig trua språk, og samisk er også det språket som er likestilt med norsk. Mens kvensk er et minoritetsspråk, så det er litt nyanseforskjeller, sier han.

Men han sier at mange i kommunen har kvenske aner, inkludert han sjøl.

– Så det må vi jo virkelig ta tak i hvis det er ønskelig, og det forstår jeg jo at det er, sier Ballo.

Tidligere Seida skole

Tidligere Seida skole der Tana kvenforening/Tenon kveeniseura nå har lokaler.

Foto: Laila Lanes / NRK

Tana kommune har store utfordringer med økonomien, særlig etter at det blei oppdaga at en ansatt har svindla kommunen for rundt 20 millioner kroner over ti år. I en revisorrapport som nylig blei presentert i Sagat, går det fram at kommunen har mangla internkontroll.

Ballo sier de har ønsker om å hjelpe språksentret, men før han kan love økonomisk hjelp må de kjenne situasjonen bedre. Han åpner derfor for etablere en kontakt med kvenforeninga.

– Kanskje vi bør tenke oss et lite utvalg sånn at vi kan bli bedre kjent med hverandre, bli kjent med hvor problemstillinga ligger, og så utvikle et lite språksenter også for det kvenske.

Alf Steinar Børresen imøteser en kontakt med kommunen.

– Men da må det bli ikke bare ord, men handling. Politikerne i Tana er hjertelig velkommen hit til Seida hvor vi har sentret nå, sier han.

Kan være klar fra januar allerede

På språkkvelden er det tid for litt sang, Ruth Margrethe Bøyum har laga en liten sangbok med kvenske og finske sanger, og med oppskrifter og ord og uttrykk.

Hun imøteser et språksenter og lover at de eldre kan bidra med kunnskap om det kvenske språket.

En annen som har kvenske aner er Jens Bønå. Han syns det er bra at det kan bli et språksenter. Til tross for den kvenske bakgrunnen har han og familien mista språket.

– Ingen av mine foreldre kunne kvensk eller finsk. Pappa forsto en del, men han kunne ikke snakke eller skrive.

Jens Bønå, sammen med Bodil Nilsen, Vera Guttormsen og Annbjørg Harrysdatter Edvardsen.

Jens Bønå, sammen med Bodil Nilsen, Vera Guttormsen og Annbjørg Harrysdatter Edvardsen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Sjøl har han hatt planer om å gå på kurs for å lære litt.

Kanskje får han anledning til det når språksenteret forhåpentligvis er på plass. Sjøl om Tana kvenforening foreløpig ikke har fått noen oversikt over hvor mange som ønsker at barna deres skal lære seg litt kvensk, sier Alf Steinar Børresen at de kan ha språksentret på plass fort.

– Språksentret kan vi ha på plass i januar. Vi har søknad ute i Tornedalen om kvalifisert lærer og har fått signaler om interesse der, sier han optimistisk.

Melkhein viikon uutiset, ukesnyheter på kvensk. Uke 46.

Melkhein viikon uutiset / Viikko 46

Melkhein viikon uutiset / Viikko 45