Flere velger kvensk i grunnskolen, men møter hindringer på videregående

Antall elever som velger kvensk som andrespråk i grunnskolen øker hvert år. Men på videregående er det nesten umulig å få språket som valgfag.

Tiendeklassingen Mattis Raappana Birkelun forteller at valget av videregående skole var enkelt, fordi han vil gå på musikklinje i Tromsø.

– Det er en egen side inne på søknadsportalen hvor man kan velge minoritetsspråk, der er ikke kvensk et alternativ.

• Flere elever tar kvensk som andrespråk. Mattis forteller hvorfor han har valgt kvenskyundervisning.

Retten til opplæring i kvensk og finsk gjelder bare i grunnskolen, ikke på videregående skole. Men de videregående skolene kan selv velge å tilby kvensk og finsk som andrespråk om de ønsker, står det på Utdanningsdirektoratets sider.

Skoleåret 2022–2023 valgte 46 elever å ta kvensk som andrespråk i grunnskolen, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. I 2023–2024 økte tallet til 57, en økning på 18 prosent.

Én elev i Troms får opplæring i dag

I dag er det kun én elev som får opplæring i kvensk på videregående skole i landets to nordligste fylker.

Det skjer på Nord-Troms videregående skole i Nordreisa kommune. Skolen planlegger å videreføre språkopplæringen for eleven hele skoleløpet.

Det forteller assisterende fylkesutdanningssjef i Troms, Bjørn Inge Thomasjord. Han sier skolen også vil tilby opplæring for alle elever som begynner på førsteåret.

– Med forutsetning om at der kommer søkere og at de fortsatt har lærerkrefter kommende skoleår, sier Thomasjord.

– Som ressursskole tilbyr vi allerede samisk som fjernundervisning, i prinsippet kan det samme gjøres for kvensk. Det vil si at tilbudet egentlig kan være tilgjengelig for hele Troms.

Thomasjord sier fylkeskommunen nå har et mål om å tilgjengeliggjøre fjernundervisning av kvensk, slik at de får rekruttert elever fra ungdomsskolen.

De har tidligere hatt god erfaring med det samme innen samiskundervisning.

– Det er nok ikke mange elever som er klare over tilbudet, derfor skal vi fremover jobbe med å få ut informasjon om kvensk-opplæring.

• På utvalgte barnehager i Alta får barn nå en helt ny hverdag: Nå kan de be om «maito».

Mattis sier han kunne tenke seg å få undervisning digitalt om det var et alternativ.

– Det tror jeg kunne vært et godt alternativ. Jeg har fortsatt lyst å lære meg språket og det har ingen ting å si om det skjer fysisk eller digitalt.

Ikke kvensk med det første i Finnmark

I Finnmark er situasjonen imidlertid enda verre: ingen elev har mulighet til å velge kvensk på videregående skole.

Ifølge opplæringssjef Margunn Blix, i Finnmark fylkeskommune skal situasjonen heller ikke bli bedre i nærmeste fremtid.

Blix opplyser at fylkeskommunen har en satsing på samisk språk og kultur i deres nye strategi.

– I arbeidet med strategien ble det også vurdert å ta med kvensk, men det ble konkludert med at vi først skal konsentrere oss om det samiske, skriver hun i en e-post til NRK.

Blix begrunner prioriteringen på satsingen med mangel på ressurser.

– Men det betyr ikke at det ikke skal satses på kvensk i fortsettelsen.

• Les også: Utdanningsdirektoratet har laget en informasjonsvideo for kvensk og finsk som andrespråk.

Kvenungdommen: Dette er myndighetens ansvar

Styret i Kvääninuoret, Kvenungdommen på norsk, opplever at tilbudet rett og slett ikke er der de ønsker.

– Myndighetene har forpliktet seg til å følge opp kvenskopplæring i skolen, sier styreleder i Kvääninuoret, Vebjørn Vinjar Karvonen.

Retten til opplæring i kvensk eller finsk er regulert i opplæringsloven §2-7 og i forskrift til opplæringsloven.

Kvenungdommen mener at dersom det er en genuin interesse av at kvensk skal være et aktivt og levende språk i Norge, må det tilbys undervisning over hele landet.

– Myndighetene må også sørge for at kvaliteten i undervisningen er så god at det oppleves som meningsfylt å lære språket, sier styrelederen.

• Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto: Reagerer på driftstilskuddet.

Kvenungdommen mener at skoleverket kan fungere som en kulturbærer for kvensk og fungere som en del i å holde liv i det kvenske språket.

– Her kan den videregående skolen spille en viktig rolle, sier Karvonen.

Ønsker kvensk på videregående

Nestleder i Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, mener tilbudet kvenske elever får i dag, ikke er god nok. Hun mener alle som ønsker, burde ha mulighet og rett til å lære seg kvensk.

Huru trekker fram funnene i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport til Stortinget som viser til at det må settes inn tiltak for å redde språket.

– Det bør tilbys kvensk på videregående. Denne retten bør også lovfestes, slik den er lovfestet i kjerneområdene i grunnskolen, poengterer hun.

• Dette er ikke første gang at kvenskopplæring omtales av Norske kveners forbund.

Huru sier at Norske kveners forbund er klar over utfordringene med lærermangel og mangel på undervisningsmateriell.

– Vi bør derfor være kreativ og benytte oss av de språkbrukerne og ressurspersonene vi har tilgjengelig, selv om de er ufaglærte.

Hun understreker også at det er nødvendig å sette inn tiltak som fører til flere lærere, og legge til rette for at elever får språkopplæring og der igjen språkforståelse fra ung alder.

Mattis Raappana Birkelun har visst at han er kvensk siden han var liten.

– Det har vekket min interesse for å lære kvensk.

Raappana Birkelun skulle gått på Nord-Troms videregående skole, i Nordreisa, da han ønsker å lære seg kvensk, men de har ikke musikklinje på skolen.

– Jeg håper på å ta kvenskundervisning senere, kanskje på universitet etter videregående, sier han.