Stor interesse for å lære kvensk: – En wow-faktor, sier Hilde Skanke

Også Kvensk institutt merker stor interesse for å lære kvensk i høst.

– Det er kjempegledelig, det er faktisk en wow-faktor, sier daglig leder ved Kvensk institutt, Hilde Skanke.

Studenter i alle aldre

– Bilen er min, hvordan sier man det?

Universitetslektor Mikhail Voronov er i gang med dagens undervisning for de 14 studentene som har møtt opp på dagens samling. Vi er på campus til UiT Norges arktiske universitet.

– Minun piili, svarer en av studentene.

Etter et par år uten undervisning i kvensk var det stor interesse for å søke på studiet da universitetet igjen starta med årsstudium i høst.

20 studenter deltar nå i det samlingsbaserte studiet. Av dem er godt over halvparten til stede når NRK Kvensk møter dem på campus.

– Vi er glade, det var faktisk overraskende at det er så mange, sier Voronov.

– Hvordan går det med studentene?

– Det går veldig fint, de er veldig engasjerte og har masse spørsmål, det er ikke bare jeg som snakker, vi jobber i lag, sier han.

Vil ta tilbake forfedrenes språk

Det er stor aldersspredning blant de som vil ta tilbake foreldres eller besteforeldrenes språk.

To av dem er 22 år gamle Vilde Isaksen Dønvold fra Nittedal og Ellinor Seppola på 55 som opprinnelig er fra Nordreisa. Hennes barn har fått stor interesse for kvensk og går også på kurset. Det har inspirert sier hun.

– De har vært veldig levende interessert i det kvenske og de kvenske røttene de har, sier hun.

Som mange andre på den alderen har hun ikke vært opptatt av kvensk tidligere, men har nå blitt det.

– Jeg har ikke studert på mange år og for meg er grammatikk vanskelig. Men jeg syns det er spennende, jeg har virkelig lyst til å lære språket.

Også Vilde har sine røtter i Nordreisa.

– Jeg har alltid vært interessert i røttene mine og hvor jeg kommer fra. Så sa mamma at vi var kvensk og jeg og broren min ble veldig interessert i det. Det fantes ikke så mye informasjon om det så det var litt interessant å finne selv. Og da ville jeg egentlig lære språket også.

Over hundre meldte seg på nybegynnerkurs

Også Kvensk institutt har merka at flere vil lære språket som foreldre og besteforeldre ikke lærte videre til neste generasjon.
Da de på tampen av sommeren annonserte oppstart av et digitalt nybegynnerkurs meldte over 100 sin interesse. Siden har en del falt fra, men for daglig leder Hilde Skanke var det et signal om at noe nytt nå skjer.

– Det er en wow-faktor over interessen for kvenskkurs for tida, sier hun.

– Hva tenker du dette er et uttrykk for?

– Det er et uttrykk for et behov og et ønske for å lære kvensk på forskjellige nivåer.

De aller fleste av de som har meldt seg på det digitale kurset er nybegynnere. Men Skanke forteller at det også er folk som har tatt kurs tidligere og som vil ta det på nytt. Det forteller henne at folk har behov for å få bruke språket i praksis.

Vil lage til digitale språkkafeer

Det er noe nytt, sier hun, at folk har behov for oppfølging. Det jobber de med ved instituttet og planen er å lage digitale språkkafeer.

– Kvensk er jo utfordrende å lære seg og det tar tid. Da må du ha møteplasser og snakke og prøve, dette er en ny måte å prøve det på.

For både henne og lærer Mikhail Voronov gir det håp for framtida for det kvenske språket.

– Målet vårt er å oppnå tospråklighet. Det tror jeg at man klarer, men da må også alle midler og muligheter være på plass, sier Skanke.

Og de to studentene håper å bruke språket framover. Ellinor Seppola regner med at hun vil snakke kvensk sammen med de to barna som også går på studiet. Og Vilde vil prate kvensk.

– Jeg vil gjerne prate kvensk med mine barn – når jeg får de, ler hun. Og så prater jeg litt med bror min på kvensk, prøver i hvert fall.