Antallet kvenske elever øker hvert år:  – Betydelig økning

– Jeg har siden ung alder visst at jeg har kvenske aner. Så det har vært artig å lære meg språket, sier tiendeklassingen Mattis Raappana Birkelund.

Han er en av de fire elevene i Tromsø kommune som dette skoleåret har valgt å ta kvensk som andrespråk.

Snart kan det imidlertid bli flere som gjør det samme. Ifølge Utdanningsdirektoratet (Udir) sin grunnskolestatistikk øker antallet kvenske elever nemlig hvert år.

Det er en veldig bra ting, mener Mattis som i dag er den eneste i 10. klasse på Grønnåsen skole som lærer seg kvensk.

– Det viser jo at flere og flere blir interessert i kvensk og samisk, og andre minoritetsspråk, sier han til NRK Kvensk.

Betydelig økning

Ifølge statistikken, som Udir kunngjør årlig, valgte 46 elever å ta kvensk som andrespråk i skoleåret 2021-2022.

Året etter hadde tallet økt med to elev, men i år holder 57 elever på å studere kvensk.

Det er en betydelig økning for et truet minoritetsspråk som kvensk, mener daglig leder for Kvensk institutt – Kainun institutti Hilde Skanke.

– Det er ikke akkurat det første valget blant skoleelever å velge kvensk. Det er utfordrende å gjøre det på grunn av mangelen på lærere, lærebøker og læremateriale.

Derfor er hun spesielt glad for at flere nå har valgt å ta kvensk. Hun tror at økningen kan være et resultat av den økte synligheten som det kvenske har fått i samfunnet i dag.

I tillegg kan arbeidet, som har blitt gjort i barnehagene gjennom språkdusj og språkbad, være en årsak, tror hun.

– Man har spredt ut mer materiale til bruk i barnehagene, og slik har de blitt mer bevisst på kvensk og jobber mer med det.

Har lyst ut en stilling

I Tromsø kommune, hvor tiendeklassingen Mattis bor, har den økende interessen for kvenskopplæring også blitt merket.

Fagleder Marit Berit Eira ved Prestvannet skole, som koordinerer kvensk undervisning i hele kommunen, forteller at de i starten av dette skoleåret har fått nye elever.

– Inntil i fjor så hadde vi bare en elev som hadde valgt kvensk. Nå har vi fire, og en elev som meldte seg inn rett før jul, forteller hun til NRK Kvensk.

På grunn av det økende elevtallet har skolen også nylig lyst ut en 30-prossent deltidsstilling.

I tillegg forventer skolen at elevtallet skal gå enda mer opp fra høsten 2024, og derfor blir stillingen mest sannsynlig økt til 50-prosent, forteller Eira.

– I dag har vi bare en lærer som har kompetanse til å undervise i kvensk. Derfor har vi behov for flere med denne kompetansen.

Håper å få fortsette

Det er Taija Blencke som i dag underviser kvensk i Tromsø kommune.

Hun er glad for økningen, men håper at den også kan være et signal til myndighetene om at det er behov for flere lærere og opplæringsmateriale.

– Men det er også behov for at vi setter fokus på at barn og ungdom nå trenger t språket blir synlig utenfor skolen og at man også kan bruke det på fritiden.

Mattis er enig med henne. Han forteller at det finnes lite filmer og bøker på kvensk. Spesielt av dem som er laget for unge.

Tiendeklassingen er imidlertid motivert til å fortsette og lære seg kvensk. Han har allerede begynt å se om det er mulighet til å ta kvensk på videregående.

– Jeg har vært inne i søknadsportalen, men der står det bare at samisk er mulig. Så jeg må se hva som er mulig. Eller om jeg eventuelt må ta det privat.