Trampeklapp og latter og gråt for Kvääniteatteri i Oslo

Forestillingen vakte begeistring ikke bare for Harju. Den fikk spontanapplaus underveis og trampeklapp etterpå.

– Det var stas, sier teatersjef for Kvääniteatteri, Frank Jørstad.

Forestillingen Näkymätön kansa – Det usynlige folket er det nystiftede Kvääniteatteris aller første forestillingen. Teatret blei formelt stifta lørdag 17. september, samme dag som forestillingen hadde sin urpremiere i Nordreisa.

Fikk komme til teatrenes høyborg

Onsdag og torsdag denne uka fikk Norges ferskeste teater vise forestillingen i Malersalen på Nationaltheatret. Det er en intim teaterscene med plass til rundt 60 publikummere. Den lille salen var fylt opp begge dager, forestillingen var for lengst utsolgt.

Her traff Kvääniteatteri sitt publikum. Og det var slett ikke bare «oslokvener», bare en liten del rakk opp handa da de underveis, i en uhøytidelig seanse, fikk spørsmål om de var kvensk eller samisk.

Teatersjef Kristian Seltun angrer ikke på at han sa ja da spørsmålet om de kunne komme på gjestespill kom. Han likte forestillingen.

– De gjør det på en veldig avvæpnende måte. Det er mye selvironi i det og samtidig veldig mye alvor og mye som er rørende, syns jeg. Og innimellom er det veldig morsomt. Som teaterfagmann syns jeg forestillingen er laga på en veldig smart måte. Den er smart bygd opp, den er delvis dokumentaristisk og den er delvis personlig.

Kort oppsummert en veldig fin forstilling, konkluderer han med.

For teatret var det naturlig å ta imot Kvääniteatteri.

– Kventeatret er jo et nystartet teater. Nationaltheatret blei oppretta i 1899 som en markør for norsk kultur og norsk identitet og da syns vi det er hyggelig å kunne inkludere alle identiteter i den identiteten.

– Det traff så innmari.

Reidar Harju var spent på forestillingen da NRK Kvensk snakka med han en stund før forestillingen.
– Jeg har jobba med det kvenske i 15 år. Jeg tenker at dette er nok det aller største som har skjedd for kvensk kultur så lenge jeg har vært med.

Etter forestillingen satt han rørt i salen og tørka tårer.

– Det var så mye som var gjenkjennelig, det traff så innmari. Alt det jeg har vært igjennom og alt det venner av meg har vært igjennom. Og de har fått det fram både subtilt og direkte. Jeg vet ikke om alle fikk med seg alt, men det spiller ingen rolle, det var fantastisk, helt fantastisk.

Men forestillingen traff også de som ikke var kvener. Sammen med Harju var hans partner May Britt Stormoen. Hun er ikke kven, men likte også forestillingen.

– For meg som ikke er kvensk handler det om identitet, tilhørighet, hvem er jeg. Nydelig var det, kjempefint, sier hun.

Kvensk på kartet

Før forestillingen var det prosalong med en panelsamtale der tema blant anna var hva teater kan gjøre for en nasjonal minoritet. Her deltok teatersjef for Kvääniteatteri Frank Jørstad, professor Pia Lane som sjøl er kven, og Dagfinn Høybråten. Han leder Sannhets- og forsoningskommisjonen for fornorskningen av samer, kvener og norskfinner.

I samtalen blei det blant anna snakka om historien til det kvenske folket som opplevde fornorskning i minst like stor grad som det samiske folket.

Høybråten så også forestillingen og var begeistra.

– Det var en fantastisk opplevelse. Jeg syns kunstnerne får satt ord og bilde på en smerte og en stolthet, og tristhet, og samtidig er det en veldig aktuell forestilling om identitet som går inn i den debatten som pågår i det norske samfunnet nå.

– Er det ting du kjenner igjen fra det stoffet du jobber med i Sannhetskommisjonen?

– Det er det. Her snakker vi om årtier og århundrer med kamp og fortielse, om skam og tabu, og samtidig den sterke følelsen av å høre hjemme og allikevel ikke høre hjemme. Så denne forestillingen gir rom for mye ettertanke, og den setter søkelyset på mange av de problemstillingene vi også har sett i kommisjonsarbeidet.

Måtte ikke være kvensk for å kjenne seg igjen

Også regjeringen var representert på forestillingen, ved statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Gry Haugsbakken. Også hun likte forestillingen.

– Selv om jeg ikke er kvensk er det noen universelle problemstillinger som jeg tror folk kjenner seg igjen i. Hvem er man og er man det nok, så det syns jeg var veldig interessant.

Teatersjef Frank Jørstad har hatt regien på Näkymätön kansa – Det usynlige folket og har sammen med Teodor Janson skrevet manus.

Han er fornøyd med at det kvenske folket nå har fått en kanal.

– Det er jo en sterk symbolhandling at vi spiller på Norges hovedscene og at kvenene nå har fått komme til ordet. Det var rørende, rett og slett, sier han.

Etter forestillingen benytta teatersjef Seltun anledningen til å invitere Kvääniteatteri tilbake ved en seinere anledning. Jørstad sier det absolutt er aktuelt.

– Jeg tenker at Nationaltheatret blir vår scene i Oslo, sier han.