Skal gjøre det usynlige synlig ved hjelp av teater

Den nytilsatte teatersjefen er full av idéer for hvordan den kvenske kulturen skal gjøres synlig – en kultur han sjøl har sterke bånd til.

Onsdag presenterte leder av interimsstyret for Kvääniteatteri, Torbjørn Naimak, og initiativtaker Inger Birkelund planene for teateret og den nye teatersjefen.

Det nye teateret skal være i drift i 2023, men er allerede i gang med å skrive og planlegge den første forestillinga som skal ha premiere høsten 22. Arbeidstittel er – nettopp – «Det usynlige folket».

Når rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, kommisjonen som gransker og f fornorskning og urett overfor samer, kvener og norskfinner kommer, trolig høsten 2022, skal teatret i gang med å lage teater ut fra rapporten.

Med kvenske røtter

Frank Jørstad er mest kjent fra roller i Svidd neger og Jul på Månetoppen. Han har skuespillerutdanning fra London og har jobba både ved Samovarteateret i Kirkenes og har også hatt roller ved Hålogaland Teater og ved Nationaltheatret.

De siste årene har han jobba for Beaivváš Samiske Nasjonalteater der han blant anna har sittet i styret i åtte år.

– Det har vært viktig for meg å gjøre det. Og nå kjenner jeg at nå skal jeg gi min skjerv i den kvenske scenekunsten. Det oppleves som meningsfullt.

Han er født og vokst opp i Alta, men har røtter i det kvenske med mor fra Kvænangsbotn.

– De sa aldri at det var kvensk, men min morfar snakka det de sa var finsk. Men han fortalte at når han dro til Finland så skjønte han etter hvert at de snakka annerledes i Finland. Så i etterkant skjønner man jo at det var kvensk de snakka.

Han er vokst opp med det kvenske språket, og det har også vært en del av den måten å leve på og den måten å se verden på.

– Jeg har tenkt at alle har vært med å lage tjæremile, men så har jeg skjønt at det er ikke sånn. Så det kvenske har vært sterkt til stedet, vil jeg si.

Naturlig å si ja til å bli teatersjef

Kventeatret skal fremme kvensk identitet, språk og kultur. Teateret har sitt utspring i miljøet rundt helaftensforestillinen Kyläpeli – Lansbyspel i Nordreisa som har vært satt opp siden 2017 med unntak av koronaåret i fjor.

Jørstad har vært involvert i arbeidet med teatret siden planleggingen starta i 2018.

– For noen år siden spurte Inger Birkelund meg om jeg kunne tenke meg å være med i en ressursgruppe for oppstart av kventeatret. Det sa jeg ja til for det syns jeg var både riktig og viktig. Så blei jeg spurt om å være med i et kunstnerisk råd, det syns jeg hørtes riktig og viktig ut.

• Les også: Gir Kvensk teater fremtidstro:– Dette er en stor dag for oss

Så blei han spurt om å være med å sette opp den første forestillingen til kventeatret.

– Det syns jeg hørtes riktig og viktig ut, og da gjorde jeg det. Og til slutt spurte hun om jeg også kunne tenke meg å være teatersjef, og det syns jeg også høres riktig og viktig ut. Så jeg sa bare ja til alt, sier Jørstad.

.

Å få kvensk som scenespråk blir viktig

Jørstads mål er å lage gode forestillinger for den nordnorske befolkningen

– Det vil si at vi skal finne de historiene som er viktig og spennende å fortelle.

Forestillingene skal være på både norsk og kvensk. Jørstad sier det at kvensk blir et scenespråk vil øke viktigheten. Det vil gi sterkere glede og identitet i det å være kven.

Han viser til betydningen Hålogaland Teater hadde for det nordnorske språket og mener det ikke kan undervurderes.

– Det at man hørte nordnorsk på en scene var utrolig viktig for Nord-Norge. Og Beaivvas sitt arbeid for det samiske språket kan ikke undervurderes. Og da tenker vi at et kvensk teater vil ha det samme oppdraget med å løfte det kvenske språket og kvensk identitet.

Nå etterlyser det ferske kventeatret kvenske kunstnere av alle slag.

– Alle etablerte kunstnerne i det kvenske miljøet må være med for at vi skal klare dette, sier Jørstad.

Han tror teatret kan bli det lokomotivet for kvensk kunst og for folk som jobber med kvenske kunstuttrykk som Hålogaland Teater har vært for nordnorsk og Beaivvas har vært for samisk.

– Vi er opptatt av å bli kjent med alle kvenske kunstnere og alle som har lyst til å jobbe med det kvenske.

Teatret planlegger et «kvensk akademi» der de vil samle kvenske kunstnere for å bli kjent med dem. I tillegg ønsker de å jobbe med barn og ungdom for å sørge for rekrutteringen. Det kommer mye spennende for kulturarbeidere med interesser i det kvenske i kjølvannet av det nye Kvääniteatteri.