Ny teaterforestilling fra Kvääniteatteri – Halve av stykket er på kvensk

I slutten av oktober hadde Kvääniteatteri sin siste forestilling Buffy By premiere på Halti kvenkultursenter på Storslett.

Selv om det bare er litt over en måned siden forestillingen sist ble vist i Tromsø, er teateret allerede i gang med et nytt teaterstykke.

Kvääniteatteri sin tredje hovedproduksjon Laulu Nuorasta, Sangen om Rotsund, skal nemlig ha premiere 1. mars 2024.

Det er dramatiker Rawdna Carita Eira som har skrevet stykket, som er basert på virkelige historiske hendelser. Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš satte opp urpremieren på stykket i 2011. Nå har Eira tilrettelagt stykket for Kvääniteatteri i en ny versjon.

Ifølge teatersjef Frank Jørstad blir den også teaterets første teaterstykke der en av hovedrollene hovedsakelig snakker kvensk.

– Nå får vi oppleve det kvenske språket på scenen i mye større grad enn det vi har gjort tidligere, forteller han til NRK Kvensk.

Basert på ekte historie

Grunnen til dette er ifølge teatersjefen historien teaterstykket skal handle om.

På slutten av 1700-tallet skjedde det nemlig noe på Rotsund i Nordreisa hvor to kvensktalende gutter hadde en sentral rolle.

Og siden de snakket kvensk, valgte teateret at forestillingens karakter, som er basert på en av dem, også skal gjøre det.

– Vi tenkte at det passet veldig fint å gjøre det slik i dette stykket, sier Jørstad

– Det er også viktig at man blir vant med å høre kvensk på teaterscenen. At det blir et scenespråk som man vil gå og høre på teateret.

Det som skjedde på Rotsund, endte opp med å bli en av Norges verste kriminalsaker.

De to kvenske guttene, Michel Hansen og Moses Samuelsen, blir nemlig fanget og henrettet etter en stor del alvorlige forbrytelser i området.

Kvääniteatteri sitt stykke handler spesielt om den siste natten før henrettelse. Da går prestedatteren ned til fangen Moses for å få ham til å angre hva han har gjort.

– Det blir en viktig forestilling for å forstå hvorfor mennesker gjør som de gjør, og hvordan man klarer å tilgi noen som ikke angrer, forteller Jørstad.

Kvensk blir scenespråk

Selv om rundt halv av dialogen skal skje på kvensk, kan et norskspråklig publikum godt forstå hva som foregår på scenen, forteller teatersjefen.

Ifølge ham blir forestillingens kvenske deler oversatt til norsk.

– Vi har ikke ennå bestemt hvordan det skjer i praksis, men vi skal løse det slik at man kan følge med skuespillerne uten at man blir forstyrret av tekstingen.

– Kanskje vi kan ha en prosjektor som kan prosjektere teksten på veggen? Dette er noe vi skal finne ut av.

For å kunne ha kvensk som scenespråk, måtte teateret hente hjelp fra Halti kvenkultursenter. Senterets språkarbeider Lassi Arvid Davidsen har hovedansvaret for oversetningen.

– Det skjer i et godt samarbeid med Tove Raappana Reibo, senterets språk- og prosjektmedarbeider, forteller Davidsen til NRK.

Det er første gang Davidsen oversetter en manuskript på kvensk. Selv om det er en gøy opplevelse, er det også en ny utfordring.

– Jeg kan ikke bare direkteoversette. Det er utrolig viktig å få med stemningen og følelsen som er i det opprinnelige manuskriptet, sier han.

– Men det er en utrolig fin mulighet til å kunne jobbe for Kvääniteatteri.

Starter øvingen på nyåret

Ifølge teatersjefen Jørstad begynner øvingen på forestillingen på nyåret. Med i forestillingen er kjente ansikter fra de tidligere stykkene.

Astrid Serine Hoel har den norskspråklige rollen, og Ørjan Steinsvik og Anitta Sukkari de kvenskspråklige.

– I tillegg produserer Ivar Beddari musikken, og Haukur Gunnarson har regi, forteller Jørstad.