– Vi er alle fra den samme gryta

Selv har Harjo fot i to landsdeler, på Østlandet og i Finnmark. Han har en sterk ønske om å feire både det kvenske og det finske i Norge, på tvers av polariseringen av debatten i miljøet, hvor noen knytter seg nærmere det finske enn det kvenske, og motsatt på den andre siden.

– Denne polariseringen må vi få slutt på, derfor kom jeg på ideen om «Ystävänpäivä/Vennedag», sier Harjo. Jeg har lyst til å formidle til alle finlendere i Oslo og i Norge, at vi er veldig mange nordmenn som har finske aner som vi er veldig stolte av. At vi har veldig lyst til å komme i kontakt med finlendere i Norge.

– Vi er ett folk selv om vi kanskje kaller oss forskjellige ting, vi har de samme røttene.

Nå skal troppene samles i hele landet. Invitasjonen er også sendt til tornedalinger og skogsfinner, men også alle andre som har en slags anelse om at de har finsk familiebakgrunn, er hjertelig velkommen, forteller Harjo.

Det er ingen inngangsbillett og ingen aldersgrense, så man kan ta med seg barna. Matserveringen foregår i et stort telt med langbord, slik at man kan sitte sammen og få ly for vær og vind. Festen starter klokken 18.00.

Harjo har syslet lenge med tanker rundt et slikt arrangement. Nordnorsk «Mack-øl» måtte det være, og når mobilt serveringssted «Salt » nært Aker brygga hadde både «Mack-øl» og en gigantisk sauna på plass, var beliggenheten til festen avgjort på et blunk.

Det vil også bli finsk og kvensk musikk fra Spotify hele aften, mens badstuen varmes og ølet kjøles. Og finsk og kvensk flagg vil vaie i stanga i Tigerstaden - side om side.

Skallelv–Oslo

Faren til Reidar var en Oslo-gutt som gjorde militærtjenesten sin i Øst-Finnmark på grensen, og der traff han jenta som han senere giftet seg med. Familien bosatte seg deretter i Oslo.

Da Reidar var liten, kunne han bo hos besteforeldrene sine i Skallelv (Kallijoki) i Vadsø i flere måneder i strekk, særlig i sommerstid. Dette ga han muligheten til å bli bedre kjent med det kvenske og finske, og spesielt bestemoren Hjørdis Elida gjorde sterk uttrykk. Hun pleide å synge «Hyvän illan» til Reidar når han skulle legge seg. Den dag i dag blir Reidar veldig rørt hvis han hører denne sangen.

Og kanskje denne lille kvensk-finske sangen til det første barnebarnet innenfor soverommets trygge vegger, var en protest mot fornorskninga som hadde nektet henne å lære morsmålet sitt til sine egne barn. Hjørdis Elida var nemlig veldig stolt over sitt språk og sine familieaner, og veldig glad i lille Reidar.

Bestemor var en mangesidig dame. Hun lærte også Reidar å fiske, og tok gutten med seg i robåt og rodde langt til de beste fiskeplassene, der fangsten var garantert. Reidar lærte alt om fiske, og samtidig fikk han en smakebit av livet ved havet. I voksen alder ble han en dreven seiler som også deltar som mannskap på tøffe seilkonkurranser.

Kemijärvi–Skallelv

Reidar sin tipp-tipp-oldefar Pekka Harju flyttet til Skallelv med sin familie i 1860. De vandret fra finske Kemijärvi til Tornedalen, og derifra til Skallelv. Huset de flyttet i ved Ishavets strand, står der ennå og er i familiens eie. Den tidligere eieren valgte å emigrere til Amerika.

Reidar håper at denne unike bebyggelsen som unngikk å bli brent under verdenskrigen, blir tatt vare på. Bebyggelsen består i høy grad av russiske «ferdighus». På Varangerhalvøya vokste det nemlig ikke trær, og allerede på 1860-tallet reiste folk med skøyter til russisk side og kjøpte med seg ferdig tilpasset laftet tømmer, nummerert som et byggesett. Disse kunne settes opp til et hus i løpet av et par dager. Etter hvert som det ble litt penger, ble det vinduer og panel med fisketranmaling.

Harjo-karene var særdeles flinke båtbyggere og skippere, og fiskeskøyte «MS Florida» så dagens lys i 1929. Det var oldefaren Oskar som sammen med sin far og sine brødre, bygde denne fiskeskøyten på 42 fot. Båten var i drift helt til 1970-tallet, men ble da rensket og senket.

Men naustet som disse karene bygde, står fremdeles som et landemerke i Skallelv. Det er pyntet med fiskeredskaper, blåser og ting som er funnet i fjæra. Alle som kommer til Skallelv, stopper og tar bilder av naustet. Reidar er veldig stolt over at hans forfedres verk er synlig den dag i dag, også dette bygget er eid av Harjo-slekta.

Vi lever!

– Det virker som kvenene har mobilisert seg kraftig i de siste årene?

– Ja. Den kvenske bevegelsen har fått mobilisert veldig mange mennesker som har blitt klar over sin bakgrunn, historie og kultur som de kanskje selv har gått klipp av i barndommen. Jeg ser at veldig mange eldre blir veldig glad for at noen klarer å ta tak i dette og løfter det opp. Å få plassert deres barndomskultur i noe som er synlig og presentabelt, og ikke på et museum! Vi lever, jubler Harjo.