Seniorrådgiver Thomas Hansen ved kommunikasjonsavdelingen hos Kulturrrådet understreker at det er viktig for Kulturrådet å styrke kvensk språk og litteratur.
Han viser til at Kulturrådet de siste årene har gitt støtte til flere kvenske bokutgivelser over en egen tilskuddsordning for nasjonale minoriteter.
– Sist ut var "Min lille sangbok" fra Orkana forlag, som fikk 40 000 kroner i tilskudd fra denne ordningen, sier han.
Ikke mulig å låne bøker på kvensk
Det finnes ikke mye litteratur på kvensk, men noe finnes det. De siste årene er det kommet flere barnebøker på kvensk, om Linus og Karhu, skrevet av Anna-Kaisa Räisänen som har jobba med språkopplæring i kvensk og savna kvenske bøker. Også Agnes Eriksen har skrevet en del bøker på kvensk.
I tillegg skrev forfatter Alf Nilsen-Børsskog flere romaner fra Børselv og Porsanger før han gikk bort.
Men om du leser kvensk og vil låne disse bøkene i bibliotekene rundt omkring i landet, så er det ikke enkelt. For bøker på kvensk er ikke med i dagens innkjøpsordning som sikrer at nye bøker blir distribuert.
– Faller «mellom alle stoler»
Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto har i mange år arbeida med å få det inn i innkjøpsordningene. De hevder at litteratur på kvensk faller «mellom alle stoler» når det gjelder støtteordninger og har tatt saken opp ved flere anledning, blant anna med Kulturdepartementet. Som så sendt saka videre til Kulturrådet for behandling.
I et digitalt møte nylig var saken oppe igjen. I et notat som er sendt til Kulturrådet etter møtet viser Jakola til at «innkjøpsordningen for skjønnlitteratur gjelder utgivelser skrevet på «bokmål, nynorsk eller dialekt. Litteratur på samisk har sin egen støtteordning administrert av Sametinget..», mens altså kvensk ikke har noen ordning.
Trygg Jakola, styremedlem i Ruija Forlag, er utålmodig. Det er åtte år siden saken blei tatt opp første gang, sier han.
Foto: Laila Lanes / NRK– Man blir jo litt oppgitt. Dette er noe Norske kveners forbund og nå Ruija Forlag begynte å jobbe med i 2013. Det er åtte år siden, sier styremedlem i Ruija Forlag Trygg Jakola.
Jakola viser til de mange møtene med Kulturdepartementet og Kulturrådet.
– Og så har årene gått og ordningen er ikke på plass, sier han. Han viser til at det er så få bøker dette gjelder så det vil ikke koste noe særlig.
Mener ny språklov forplikter
Jakola mener den nye språkloven som i vår er vedtatt i Stortinget må ha betydning for tilbudet av kvenske bøker. Språkloven skal sikre at offentlige organ tar ansvar for å fremme minoritetsspråkene kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk. Og den sidestiller kvensk, romani og romanes med norsk som språklig og kulturelt uttrykk.
– Vi forutsetter at i alle fall vedtatte språklov må innebære at litteratur på kvensk kommer inn under innkjøpsordningen, sier han.
– Innkjøpsordningen er kanskje ikke treffsikker
Hansen sier at språkloven understreker hvor viktige de nasjonale minoritetsspråkene er.
Men han er ikke sikker på at innkjøpsordningen er det riktige virkemiddel.
Seniorrådgiver ved Kulturrådet, Thomas Hansen, sier de jobber med å finne en bedre ordning for innkjøp av kvenske bøker.
Foto: Marta Anna Løvberg/Kulturrådet– Innkjøpsordningen er et viktig virkemiddel for litteraturen generelt, men det er ikke sikkert at den er treffsikker nok for den kvenske litteraturen. Et viktig mål for innkjøpsordningen er å få bøker ut til leserne ved at hver innkjøpte bok sendes i mer enn 700 eksemplarer til folkebiblioteker over hele landet, også til steder der det ikke bor kvenskspråklige lesere, sier Hansen.
Men selv om det ikke nødvendigvis trenger å være kvenskspråklige bøker ved alle bibliotek i landet, så finnes det potensielle brukere mange steder, sier Jakola.
– Vi vet jo at det bor kvener over hele Norge. Og vi ser at det er større interesse for å lære seg kvensk og lese kvensk.
Utvalg skal se på en ny ordning
Innkjøpsordningene av bøker er også under stadige endringer, sier Hansen.
– I fjor høst kom en egen utredning om Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet. Vi går nå gjennom denne utredningen for å se hvordan de ulike ordningene våre kan bli enda bedre. Så får vi komme tilbake til hvorvidt det innebærer at kvensk litteratur skal inn på innkjøpsordningene, eller om det er andre ordninger som heller bør styrkes for å løfte dette feltet.
Han sier de første endringene blei gjort allerede i desember i fjor, og nye endringer blir gjort fortløpende.
– Men det er vanskelig å si nøyaktig hvor lang tid dette vil ta. Kulturrådet vil uansett fortsette å støtte kvensk litteratur også utenfor innkjøpsordningene i tiden som kommer, sier han.
Det gir Jakola et håp.
– Det hadde vært veldig fint om det kom en ordning på Kvenfolkets dag eller på Kvensk språkdag til neste år, så da kan vi godt vente et år til. Vi jobber med å gi ut flere bøker på kvensk, og det vil være en fin måte å få distribuert litteratur på kvensk, sier han.
