Stor økning i søkertallet på kvenske studier

Den 15. april gikk søknadsfristen ut for kvensk årsstudium og kvensk og finsk bachelor ved UiT Norges arktiske universitetet.

UiT er det eneste universitetet i Norge som tilbyr studier på kvensk. Søkertallene på studiene har imidlertid vært lave, og derfor har UiT tilbudt studier kun annethvert år.

Nå kan universitetet imidlertid avsløre at søkertallet har økt. Det er hele 28 personer som har søkt på årsstudium i kvensk.

– Det er en stor økning, noe som er utrolig artig. Det er et høyt tall, sier Cathrine Theodorsen, instituttleder ved Institutt for språk og kultur ved UiT.

– Det her vært litt jubelscene her hos oss internt, sier hun til NRK.

Får endelig studere kvensk

En av søkerne er Kristine Jonas som i to år har forsøkt å starte og studere kvensk ved UiT.

På grunn sjeldent opptak, og fordi UiT i fjor valgte å utsette opptaket med ett ekstra år, har hun ikke hatt mulighet til det.

– Det føles veldig bra at studiet endelig skal starte opp igjen, og det gleder meg stort at mange har søkt både på bachelor og årsstudium.

Jonas er overrasket over så høyt søkertall.

– Det var et overraskende stort antall studenter syns jeg, men samtidig vet jeg om mange som har savnet dette studiet og som ønsker å ta det.

– Det gleder meg ekstra at mange av disse faktisk får muligheten til å ta utdanningen.

Intressen har økt

Selv om økningen er stor, vil instituttleder minne om at 28 er søkertall, og gjenspeiler dermed ikke tallet på studenter som begynner selve studiene.

– Først skal de bli kvalifisert. Så får de tilbudet og da må de takke ja.

Ifølge Theodorsen viser tallet imidlertid at flere er interessert i å starte å studere kvensk enn før. Hun forteller at sist gang interessen har vært så høy var da kvenske studier begynte ved UiT i 2006.

– Da var det veldig mange studenter. Men det var den eldre generasjonen. De som hadde ventet på å endelig kunne å studere kvensk, sier Theodorsen.

– Så hadde vi en lang periode med litt opp og ned, men akkurat passe interesse. Det vi nå ser er helt, helt andre tall.

Hun har også noen antakelser om hvorfor antallet søkere er blitt så høyt. Det er en ny drive i den offentlige debatten, mener hun.

– Det er flere medier som interesserer seg, og dermed er det flere unge folk som snakker om dette med kvensk identitet og ønsket om å ta språket tilbake.

Håper studiene blir tatt seriøst

Kristine Jonas tror at det nok er flere og sammensatte årsaker til det økte søkertallet.

Studiet har eksempelvis blitt utsatt et helt år. I løpet av denne tiden er det naturlig at flere har blitt interessert i studiet, sier hun.

– Kvenungdommen har også jobbet hardt med å spre kunnskap om at det faktisk finnes et studie. Vi blir gang på gang minnet på at folk ikke vet om de få mulighetene som finnes

Når studiene starter i høst, håper Jonas at UiT tar de kvenske studiene seriøst, og at UiTs kompetanse på kvensk språk, grammatikk og kultur er god.

Hun forventer blant annet at det skal være mulig å velge hvilken kvensk varietet man ønsker å lære.

– Når man skal lære et språk fra bunnen av er det også viktig at morsmålstalere er tilgjengelige for å veilede språkbruken.

Kathrine Tveiterås, prorektor utdanning ved UiT, sier at de ved UiT er forberedt på å ta imot det nye store kullet av kvenske studenter.

– Vi er absolutt klare. Vi har en struktur som skal kunne ta imot- og jobbe med disse studentene på en kjempegod måte.

Ifølge Tveiterås har det kvenske lenge vært et viktig fokus for universitetet, selv om det også har bydd på utfordringer. Hun tar opp lærerressurser og begrenset tekstkorpus som eksempler.

UiT har jobbet mot å produsere flere læringsressurser, lærebøker og oversettelser for å kunne utvikle kvensk som språk, sier hun.

– Det har vært et stort utviklingsarbeid.

Hun har et buskap til studentene som nå begynner på kvensk.

– Vit at det går noen uker fra man søker og til man begynner. Alle som har søkt kvensk – hold fast på valget ditt.