Yngvills pappa tok sitt eget liv – nå blir hennes opplevelse til et dataspill

– Dette blir en måte å hedre ham på, forteller spillutvikleren.

Yngvill Hopen sammen med pappa Alf Thon.

Spillutvikler Yngvill Hopen sammen med musiker-pappa Alf Thon. – Han ble mer åpen om sine lidelser da vi ble eldre, forteller Hopen.

Foto: Privat

I 2005 mistet billedkunstner og spillutvikler Yngvill Hopen faren sin. Han tok sitt eget liv etter mange år med depresjon og angst. Dette personlige traumet er bakteppet til spillstudioet Henchman & Goons prosjekt «Havspeilet».

Spillet handler om et barn som vokser opp med en forelder som i økende grad blir syk.

– «Havspeilet» forteller en historie om hvordan psykisk og mental sykdom blir altoppslukende. Ikke bare for personen som er rammet, men for alle som står rundt, forteller Yngvill Hopen.

Spillutvikler Yngvill Hopen.

– De fleste har hatt en form for opplevelse knyttet til mental helse og selvmord, sier daglig leder Yngvill Hopen i Henchman & Goon.

Foto: Privat

Helt siden farens bortgang har hun grublet på hvordan opplevelsen kunne brukes til noe positivt. I årene etter dødsfallet uttrykte hun følelsene gjennom maling. Nå får hun også muligheten til å rette fokuset på psykiske lidelser ved hjelp av sin andre lidenskap – dataspill.

– Vi vil gjøre det lettere å prate om disse tingene, både for yngre, foreldre og voksne som spiller. Kanskje dette også kan bidra til at noen som spiller klarer å få hjelp, eller kan hjelpe andre.

– Det blir en måte å hedre pappa på, sier Hopen.

To sentrale malerier

To sentrale elementer i utformingen av «Havspeilet» er maleriene hun malte etter dødsfallet. Et portrett av sin far. Og et selvportrett.

– Mye av det jeg malte på tiden er tatt med inn i spillet. Disse to maleriene har vært utgangspunktet for den verdenen vi lager.

Oljemaleri - Portrett av pappa av Yngvill Hopen.

MALTE PORTRETT AV SIN FAR: – Jeg tenkte mye på alt han hadde gått gjennom. Dette bildet viser ham som trakker hvileløst gjennom en uendelig sjø av tjære som aldri slipper taket.

Foto: Yngvill Hopen
Oljemaleri - selvportrett av Yngvill Hopen.

SELVPORTRETT: – Da jeg fikk vite at pappa var død var det som om verden umiddelbart ble pakket inn i bomull. Lyder forsvant, alle var stille, ingen visste hva de skulle si til meg.

Foto: Yngvill Hopen

Ideen til selve spillkonseptet dukket først opp for ti år siden. Etter at Bergen-selskapet slapp det kritikerroste «Pode» i 2018, er mer tid og energi blitt rettet mot «Havspeilet». Målet er å finne en utgiver og bemanne opp for å kunne ferdigstille prosjektet i løpet av to år.

Selv om spillet henter mye fra Hopens egne erfaringer, skal det være en selvstendig fortelling.

– Det er vanskelig å unngå at det blir veldig tett knyttet til hvordan jeg selv opplevde det i oppveksten, men vi ønsker ikke å bruke mine spesifikke opplevelser for mye. Mer prinsippene rundt.

– Historien skal kunne snakke til alle som har opplevd og sett en sakte ødeleggelse av noen man er glad i, eller som har gått gjennom noe lignende selv.

For to år siden delte Yngvill Hopen historien og ambisjonene rundt spillprosjektet sitt i Bergens Tidende. Nå som spillet har begynt å ta form har spillstudioet mer å vise frem.

Se konsept-tegninger fra spillet her:

Havspeilet. Konseptskisse.

Havspeilet: – Verden blir mørkere og tyngre i takt med at karakteren din vokser opp. Du forstår mer samtidig som forelderen blir sykere, forteller Yngvill Hopen.

Foto: Yngvill Hopen

– Gamle minner og fryktelig mye følelser dukket opp da jeg tegnet de ulike konseptene. Det har til tider vært en tung, men forløsende prosess å sette dette i et slags system, sier Yngvill Hopen.

Mye av materialet som er laget til nå er ment som presentasjonsmateriale for å gi et inntrykk av stemningen og historien til spillet.

Spillstudioet Henchman & Goon er kjent for det kritikerroste spillet «Pode», som kom i 2018.

En vanskelig balanse

Yngvill Hopens pappa, artisten Alf Thon, var gitarist og kjent i det musikalske miljøet i Bergen på 80-tallet og frem til sin død i 2004. Det sterke forholdet til musikk blir også en viktig del av spilluniverset. I «Havspeilet» vil blant annet karakterene kommunisere ved hjelp av musikk.

– Det er blitt et mer musikalsk prosjekt i løpet av utviklingen. I dette ligger det gode minner som jeg har om min far. Etter hvert som de positive sidene ved spillet er blitt viktigere, er musikken blitt viktigere.

– Det har også ført til at spillet er blitt mer håpefullt. Det er mindre en tragedie, og mer enn reise for å bearbeide og forstå følelsene sine.

Alf Thon.

Alf Thon var gitarist i bandet Parkens Grøde og en kjent skikkelse i musikkmiljøet i Bergen.

Foto: Privat

Frem til nyttår jobber spillselskapet med å sikre seg nødvendig sluttfinansiering for å få fortgang i utviklingen. Spillet vil trolig koste over ti millioner å lage. Hvis ikke midlene kommer på plass må Hopen selv bære fram «Havspeilet» ved siden av nye prosjekter i spillselskapet.

For å lykkes må de overbevise en utgiver om at dette blir et dataspill mange kan få lyst til å spille.

– Vi lager et underholdningsprodukt som skal være spennende og interessant å oppleve. Håpet er at det kan bli en vei inn til å prate om disse vanskelige temaene. Heldigvis har flere vist interesse for prosjektet, sier spillutvikleren.

Samtidig jobber de mye med hvordan de skal balansere underholdningselementene i spillet opp mot den alvorlige og mørke tematikken.

– Vi må være veldig varsomme. På ene siden prøver vi å skape følelser i folk, men disse kan være fryktelig negative, tunge og vanskelige. Spillet skal ikke trigge angst og depresjon, eller la selvmord og døden oppfattes som noe positivt. Den balansen og hvordan ting blir oppfattet tenker jeg mye på, sier Yngvill Hopen.

Se klipp fra første prototype:

– Spill må lære oss om livet

Psykisk helse og historier om våre indre liv er en vanlig tematikk innenfor kultur og underholdning. Noe som har en enorm terapeutisk effekt, mener psykologspesialist og tidligere spillutvikler Gaute Godager.

– Ensomheten i lidelse er så enormt stor at det å møte andre, enten i karakterer via spill, bøker eller film, er noe som redder oss. Det å jobbe med og forstå våre indre liv er kanskje grunnen til at vi har utviklet kultur, sier han.

Det finnes mange spill som har sentrale aspekter knyttet til mental helse. Bare de siste årene har kritikerroste spill som «Disco Elysium» og «Hellblade: Senua's Sacrifice» markert seg på dette området. Mange spill har belyst tung og viktig tematikk – men psykologspesialisten etterlyser mer.

– Spill som kulturfenomen, tidsfordriv og verdens største underholdningsplattform er nødt til å adressere disse tingene i større grad enn det gjør i dag. Mange spill har klart det bra, men vi trenger flere slike historier.

Dataspillene kan være mer enn tidsfordriv og en virkelighetsflukt, mener Godager.

– Spill er så utrolig gode til å ta deg med til en annen verden, hvor lidelsen er annerledes og oppgavene mindre. Spill skal få lov til å være en flukt fra hverdagen, men det må også lære oss om hva det vil si å være menneske. At spillene ikke bare løfter oss opp og inn i glemselen, men også ut i livet.

Action-eventyret Hellblade: Senua's Sacrifice.

Eksempel: I «Hellblade: Senua's Sacrifice» er psykiske lidelser et sentralt element. Hovedkarakteren hører stemmer og halvparten av dialog og kamp foregår inne i hodet til karakteren. Spillet jobbet tett med psykologer under utviklingen.

Disco Elysium.

Eksempel: «Disco Elysium» byr på en utradisjonell krimhistorie i rollespillformat. Du styrker de ulike egenskapene i hjernen, som konkurrerer, undertrykker og støtter hverandre. Du kan gå all-in på empati, eventuelt droppe det helt.

Dedroit: Become Human

Eksempel: «Detroit: Become Human» utforsker vårt syn på kunstig liv. Ikke ulikt tematikken i HBO-serien Westworld. – Et klassisk drama om hva som definerer det å være menneske, sier Godager.

På bildet ser vi May og Cody styre hver sin kontroll med hele kroppen mens de spiller et dataspill.

Eksempel: «It Takes Two» var en lystbetont og kritikerrost spillopplevelse som tar for seg skilsmisse og parterapi. To spillere spiller foreldrene med relasjonsutfordringer. Sammen har de en datter som tar samlivsbruddet tungt.

Foto: HAZELIGHT STUDIO/ELECTRONIC ARTS

– Enormt utbredt

Nær halvparten av norske studenter oppgir at de har alvorlige psykiske symtomplager, ifølge Studentenes årlige helse- og trivselsundersøkelse. Tall som understreker alvoret rundt mental helse.

– Angst og depresjon er enormt utbredt blant unge mennesker i dag. En utrolig stor andel rapporterer om en eller annen form for psykiske problemer. Da er det opplagt at vi må utvide måten vi hjelper dem på, som ikke handler om å prate sammen på et kontor eller lese en bok, sier Gaute Godager.

Nå håper han Yngvill Hopen og Henchman & Goon lykkes med «Havspeilet».

– Jeg heier veldig på de som lager dette spillet, fordi vi trenger flere stemmer som løfter frem og belyser denne tematikken. Jeg tror vi vil se flere og tydelige stemmer i tiden fremover.

Psykolog Gaute Godager

– Spill som belyser det indre livet er ikke bare god underholdning, men noe vi lærer av, sier psykologspesialist Gaute Godager.

Foto: Ola Hana / NRK

Hei!

Har du tanker om det du har lest i denne saken, eller trenger noen å snakke med? Du kan nå Mental Helse på hjelpetelefonen 116 123. Eller ta kontakt med din fastlege, som kan henvise deg videre. 

Send meg en mail om du har noe på hjertet om denne saken, eller tips om noe eller noen du gjerne skulle lest om hos NRK Kultur. Jeg setter stor pris alle innspill.

 

Les flere spillsaker:

Kulturstrøm

  • Medrivende islandsk drama

    Noomi Rapace spiller hovedrollen i den islandske filmen «Lamb», som har kinopremiere fredag. Birger Vestmo i Filmpolitiet har sett filmen og mener den har blitt et «mørkt, mystisk og medrivende drama som pirrer nysgjerrigheten». Terningkast 5.

    Spillefilmen Lamb, med Noomi Rapace i hovedrollen.
    Foto: Another World Entertainment
  • 65 millioner kroner til stimulering av filmproduksjon

    – Filmbransjen er hardt rammet av pandemien, og disse stimuleringsmidlene er derfor sårt tiltrengt. Vi ønsker en filmbransje som har kapasitet til å produsere norske kvalitetsfilmer og det bidrar vi nå til, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

    Det er Norsk filminstitutt skal forvalte stimuleringsmidlene til filmproduksjon, melder Regjeringen.