Rolf Eriks hemmelighet

En stor, hvit safe står plassert i et gammelt fabrikkbygg ved Akerselva i Oslo. Inne i safen ligger en konvolutt som ikke har vært åpnet siden våren 2015.

Det var da Rolf Erik Eikemo (40), med visshet om at han snart skulle dø, skrev et hemmelig budskap på et ark som ble lagt i konvolutten, limt igjen og lagt i safen. Han hadde uhelbredelig kreft.

Etter at han gikk bort i mai 2015 er det ingen levende person som har kjent innholdet i brevet. Ingen har visst hvilket språk det er skrevet på, eller hvor langt det er.

– Rolf Erik syntes det var spennende å bruke noen av sine siste timer på dette, sier Andreas Wahl, programleder i Folkeopplysningen.

TV-programmet utfordret klarsynte til å finne ut hva som sto i brevet fra Rolf Erik. Og interessen har vært stor. Nærmere 300.000 lest saken om at Rolf Erik er død og ønsker kontakt, og 2000 mennesker i 26 ulike land valgte å svare på oppfordringen.

– Den eneste oppfordringen vi ga ham om meldinga var å ikke gjøre det for enkelt. Om han bare skrev «grip dagen» eller «jeg er glad i barna mine», hadde det blitt for lett å gjette, forteller journalist og manusforfatter i Folkeopplysningen, Magnus Nome.

Bortsett fra at det sannsynligvis ikke står «carpe diem», eller et åpenbart utsagn fra noen som snart skulle forlate verden, visste altså ingen – heller ikke redaksjonen bak Folkeopplysningen – hva som sto i brevet før opptakene ble gjort mandag 26. september.

Setningen som er vanskelig å gjette

Det var ingen andre enn Rolf Erik Eikemo som visste at det var dette som sto der:

«To Messerschmitt Me 110 flyr inn Gandsfjorden 9. april, dreier vest mens de skyter mot Sola flyplass.»

Eller var det allerede noen klarsynte som hadde sett at budskapet hans bare var en kort setning om tyske krigsfly under andre verdenskrig?

Var det noen som kjente ordene og budskapet i brevet, allerede før det ble åpnet opp?

Det er nettopp dette som er det store eksperimentet.

• NETT-TV: Se Folkeopplysningen om livet etter døden

Et mulig historisk TV-øyeblikk

Vi går tilbake til det samme redaksjonslokalet i Oslo, 30 minutter før Andreas Wahl river opp den brune konvolutten:

Fysikeren og programlederen har over flere sesonger kikket alternativbransjen i kortene. Han er nysgjerrig på hva som står i brevet. Og om noen av de innsendte brevene gjengir Eikemos siste beskjed til omverdenen.

– Hvis noen har rett, og har gjengitt innholdet i brevet, så er det veldig overraskende i mitt verdensbilde. Da må jeg revurdere en ting eller to. Samtidig vil det jo være en verdensnyhet, sier Andreas Wahl.

– Hvis noen har rett, vil det være det viktigste TV-programmet som er sendt på en stund, sier journalist og manusforfatter Magnus Nome.

Teamet bak TV-programmet ønsker ikke å vurdere om det finnes et liv etter døden. Den problemstillingen går de ikke inn i. Det de vil undersøke – er om det går an å kommunisere med noen som er død.

– Det er den kommersielle biten vi reagerer på. At folk tjener penger på noe de ikke har bakgrunn for å kunne formidle, sier Nome.

– Hvis det viser seg at ingen vet hva som står i brevet, så har vi heller ikke avkreftet at det går an å kommunisere med de døde. Vi har bare gjort det mye mindre sannsynlig, forteller Wahl.

– Og det vil gi bransjen et forklaringsproblem, sier Nome.

Om få minutter skal de åpne den forseglede konvolutten som har vært låst inne i den grå safen.

«Bring the envelope, please»

Det er åtte personer i det smale konferanserommet når konvolutten åpnes. Først gjennomfører de en testrunde med en falsk konvolutt. Det gjør de for å sikre at alt blir perfekt når det ekte brevet skal leses opp.

De får bare én sjanse, alt skal filmes i ett take.

«Bring the envelope, please», sier manusforfatter Magnus Nome i telefonen.

Den brune konvolutten har vært ute av safen i løpet av testrunden. Nå skal den inn igjen, og safe-døren blir åpnet mens kameraet går, klart for å dokumentere det som kan bli en verdensnyhet.

Konvolutten er forseglet med et rødt hjertesegl.

– Ingen kan si at vi i Folkeopplysningen ikke er varme og medmenneskelige, sier Wahl.

Han river den opp. For første gang leser han hva som står der:

«To Messerschmitt Me 110 flyr inn Gandsfjorden 9. april, dreier vest mens de skyter mot Sola flyplass.»

Klarte noen å se det?

De setter seg ned ved datamaskinen for å søke i mail-databasen som redaksjonen har opprettet. Her er alle svarbrevene lagt inn, slik at man kan søke opp innholdet i brevet fra Rolf Erik Eikemo. Man kan både søke på hele teksten og på enkeltord.

De begynner med hele setningen. Ingen treff. De søker på flytypen «Messerschmitt». Ingen treff. Ingenting.

Heller ikke på Sola flyplass eller dreier vest. Heller ikke på ordet dreier er det noen treff i databasen.

– Vi hjelper dem litt. Prøv å søke på «skyter».

– Ingenting, sier klipper Ane Kamilla Hallset, som hjelper til med søkingen.

– «Vest» er det vel noen som har skrevet?

– Ja. Men det er en del av navnet til noen som har skrevet inn. Noen som har nevnt Vestbredden.

De prøver på engelsk:

– «Airport»?

– Once at the airport there´s no stopping us, er et av resultatene.

Det dukker opp et treff på tallet 110, men det viser seg å være IP-adressen som en av mailene er sendt fra.

– Jeg er nesten litt skuffa over at ingen er i nærheten en gang. Tilsynelatende er det ingen som har klart å komme i kontakt med Rolf Erik. Jeg forventet dette resultatet, men det hadde vært gøy hvis noen hadde visst det. Da hadde det vært mye å fortelle, sier Wahl til NRK.

Folkeopplysningen må konkludere med at ingen var i nærheten av å vite hva Rolf Erik skrev i brevet før han døde. Andreas Wahl ser inn i kameraet og lar dette bli siste ord i saken:

– La de døde få hvile i fred. Snakk med dem i hjertet ditt istedenfor å bruke penger på en lurendreier som legger ord i munnen på dem.