Gavejakten

En gave er en anledning til å fortelle noen noe – supertydelig, subtilt og/eller lett forvirrende.

Her får du 8 oppsiktsvekkende gaveråd inspirert av blant andre Alfred Hitchcock, Sovjetunionen & Kanye West.

Blodstenkt grus fra Stalingrad

Gaveide for den som ønsker å gjøre mottageren klar over hvilken enorm gjeld man står i til giveren.

I kjelleren på Stortinget ligger en liten boks med grus. Det er en gave norske politikere fikk da de var på besøk i Sovjetunionen i 1956.

På boksen står det trykket: «Blodstenkt jord fra Stalingrad med tysk kule»

Teksten refererer til slaget ved Stalingrad der 500.000 sovjetiske soldater måtte bøte med livet i kampen mot Hitler.

Boksen er hverken stor eller prangende. Likevel er den uhyre symboltung.

Med en slik gave blir ord fattige og mottageren stum.

Hologram av pappa

Gaveide for den som vil at svigerfar skal si noe pent om en selv, selv om svigerfar er død for lengst.

Da Kim Kardashian ble 40 år i 2020, ønsket hennes daværende ektemann Kanye (eller Ye, eller hva han kaller seg nå) å gi henne en uforglemmelig gave.

Kanye fikk laget et snakkende hologram av Kims avdøde far Robert Kardashian.

Pappa-hologrammet skal ha sagt til sin datter at hun er veldig vakker og at hun har giftet seg med den mest, mest, mest, mest, mest (fem ganger) geniale mannen i hele verden, Kanye West.

Nå traff aldri Robert Kardashian sin mest, mest, mest, mest, mest geniale svigersønn Kanye i virkeligheten. Robert døde mange år før Kim og Kanye møttes.

Likevel, gaven gjorde inntrykk på Kim Kardashian. Hun skrev dette på nettet:

«Jeg kan ikke beskrive hvor mye det betydde for mine søstre, min bror, min mor og mine nærmeste venner. Tusen takk, Kanye, for dette minnet som vil vare resten av livet.»

Dukkekopi av mor i kiste

Gaveide for menn som ikke liker å bli avvist av kvinner som er 40 år yngre.

I 1964 var skuespilleren Melanie Griffith syv år. Da fikk hun en gave av skrekkfilmregissøren Alfred Hitchcock.

Det var en liten likkiste med en dukkekopi av moren hennes, Tippi Hedren, oppi.

Melanies mor Tippi var filmstjerne. Hun ble kjent gjennom Alfred Hitchcocks filmer. Tippi spilte hovedrollen i «Fuglene» i 1963 og «Marnie» i 1964.

Hitchcock var bergtatt av Tippi og gjorde tilnærmelser.

Tippi avslo.

Hitchcock ble så fornærmet at han sa han ville ødelegge karrieren hennes. Dette gjorde han ved å nekte Tippi roller i nye filmer samtidig som han hadde en kontrakt med henne.

Men ikke nok med det – Hitchcock skal altså ha sendt en liten likkiste med en dukkekopi av Tippi til hennes lille datter Melanie. Dette ble fortalt av Tippis barnebarn Dakota til Vanity Fair.

God jul fra Alfred Hitchcock.

En virkelig stor ost

Gaveide for den som vil sette spor etter seg på en litt forvirrende måte.

Ost er et trygt valg når det gjelder gaver. De fleste liker ost, og ferdig med det.

Men hvis osten er diger nok, har den potensial til å sette spor etter seg i historien.

I 1801 var Thomas Jefferson president. Det var han som fikk ost i gave.

Avsenderen var pastor John Leland.

Leland var fanatisk opptatt av to ting – religionsfrihet og motstand mot slaveri.

Nå var religionsfrihet allerede innført 14 år tidligere i den amerikanske grunnloven, så den saken hadde ordnet seg allerede, men slaveri fantes fremdeles.

President Jefferson red to hester. Han talte varmt om å frigi slaver, men holdt selv slaver hele livet.

Leland ville vise sin takknemlighet for religionsfriheten (som allerede var innført) og presidentens verbale motstand mot slaveri gjennom en kjempeost produsert av melken fra 900 kuer.

Ostegaven på rundt 600 kilo ankom Det hvite hus 1. januar 1802.

Siden ble det servert ost til besøkende resten av dette året, samt i 1803 og 1804.

Det ryktes til og med at man serverte bedervet ost ved en bankett i 1805, men det er bare rykter, altså.

Likevel bør vi alle takke John Leland for den flotte, og lett forvirrende, ostegaven.

President Jefferson er nemlig oppført som oppfinneren av den utmerkede matretten makaroni & cheese (noe skulle man bruke kjempeosten til).

Slaveri ble forbudt i USA i 1865 uten hjelp av ost.

En skinninnbundet bok med hud fra giverens rygg

Gaveide for den som bokstavelig talt ønsker å gi noe av seg selv.

James Allen alias George Walton (han brukte mange navn) var landeveisrøver i USA på 1800-tallet.

En dag forsøkte han å rane en kar ved navn John Fenno, men Fenno nektet å gi fra seg lommeboken.

Allen dro frem en pistol og skjøt Fenno, men kulen traff beltespennen hans, og Fenno så sitt snitt til å fange raneren.

James Allen ble dømt til 20 år i fengsel.

Der kom han på ideen om å skrive sine memoarer.

To år senere døde Allen av tuberkulose i fengslet. Da lå det igjen et brev med hans siste vilje: å få innbundet memoarene i hud fra sin egen rygg. Boken skulle gis i gave til John Fenno som var «den eneste mannen som hadde stått opp mot ham».

Allen fikk viljen sin. Et stykke hud ble skåret ut fra ryggen hans, preparert og farget i en nydelig gråtone. På coveret av memoarene sto det: Denne boken er innbundet i Waltons hud (hic liber waltonis cute compactus est).

Boken ble flittig brukt av mottageren John Fenno. Han pleide å gi barna sine ris med den om de hadde gjort noe galt.

I dag kan du se boken i biblioteket Boston Athenaeum. Den ble levert inn av Fennos datter, som ikke ville ha den i huset lengre.

En lydsensitiv ørn

Gaveide for den som ikke stoler på mottageren.

Noen gaver har en iboende hemmelighet. Den mest kjente er en trehest (full av soldater) som ble gitt bort til byen Troja. Ørnen i denne historien er sovjetisk.

I august 1945 troppet en gjeng ungpionerer (kommunistisk speiderorganisasjon) opp på den amerikanske ambassaden i Moskva. De ville gi ambassadør Averell Harriman en vennskapsgave.

Harriman tok imot den flotte gaven fra ungdommene og hengte den straks opp på sitt kontor.

I syv år, frem til 1952, hang ørnen på veggen i den amerikanske ambassaden i Moskva.

Gavens hemmelighet ble avslørt da en ansatt ved den britiske ambassaden hørte amerikanske stemmer mens han lyttet på sovjetiske kanaler. Han forsto at USAs ambassade måtte være avlyttet.

Amerikanerne sendte inn avlyttingseksperter for å finne ut hvor mikrofonen kunne være plassert. De fant den bak nebbet til ørnen.

Det hører med til historien at oppfinneren av dette utstyret het Leon Theremin. Theremin oppfant også det første elektroniske instrumentet som heter theremin. Du kan høre lyden av en theremin på slutten av sangen «Good Vibrations» av Beach Boys.

Kapper, sandaler, Kuwaits grunnlov, sverd, ullteppe m.m.

Gaveide for den som vil overlesse mottageren med alt mulig rart man har liggende i skapet.

I 2017 besøkte Donald Trump Saudi-Arabia. Der fikk han 83 gaver.

Mest oppsiktsvekkende var to kapper kantet med skinn, hvit tiger og gepard.

Trump likte gavene veldig godt og ville gjerne beholde dem.

Men gaver gitt til en president er statens eiendom. Trump ble tvunget til å levere alt fra seg 19. januar 2021 da han forlot det hvite hus.

Gavene ble overtatt av General Service Administration.

Nå var saken rundt de to kappene særlig betent. Det er internasjonale lover mot bruk av skinn fra hvite tigre og geparder. Kappene var ulovlige i utgangspunktet.

Hvordan skulle man forholde seg til disse gavene?

Kappene ble sendt videre til US Fish and Wildlife Service for undersøkelser.

Noen måneder senere kom konklusjonen – skinnene var falske. De var farget for å etterligne hvit tiger og gepard.

Det er ikke er kjent om Saudi-Arabiske myndigheter visste dette eller ikke.

Mottagerens gaveansvar

Men, til slutt, julen handler ikke bare om å gi gaver. Den handler også om å få.

Da plikter du å passe på den fine gaven du fikk.

I 1731 fikk svenskekongen Frederik I en løve i gave fra en mektig hersker i Algerie. Levende dyr var populære gaver mellom fyrster på 1700-tallet, og løven kom i en last med tre hyener, en villkatt og en slave.

Den så kanskje omtrent slik ut:

Løven døde dessverre ganske fort i fangenskap.

På denne tiden var utstopping i vinden. Alle folk som var litt høyt på strå, hadde tøffe utstoppede dyr, og er du konge, vil du så klart ikke være noe dårligere enn andre konger. Dermed sendte Fredrik den døde løven til en lokal taksidermist for utstopping. Det vil si, han sendte bare løveskinnet uten anvisning for hvordan løven skulle se ut.

Det skjeløyde blikket, de tettsittende øyene, de flate tennene … Det er ikke godt å si hva som gikk mest galt med løve-gaven.

Sånn kan det altså gå når du ikke passer godt på gaven du fikk.

Da gjenstår det bare å ønske alle lesere lykke til med gaveinnkjøpene.

Husk at alle gaver sier noe om hvem giver og mottager er for hverandre. Alt handler om relasjoner. Dette gjør at selv en liten boks med grus kan romme mer enn tusen ord.

Det er gavens potensielle superkraft.

Andre saker du kanskje vil like: