Analog fotografering er blitt en trend

– Det klassiske er at det kommer inn unge mennesker som har vært på loppemarked og kjøpt et analogt kamera, men ikke aner hva de skal gjøre med det, hvordan de skal tre filmen, eller at de ikke må åpne kameraet underveis.

Hilde Furuseth Olivares driver Oslo Foto – en få butikker som fremdeles fremkaller analog film selv i Norge. Beliggenheten passer godt, for rett over veien ligger Norges største vinylplatebutikk.

– De yngste kundene er hipstere som synes det er en kul greie å drive med analogt, både film og vinylplater, sier hun.

I denne videoen kan du se hvordan analoge filmkameraer fungerer.

• Les artige fakta om analog foto og vis oss dine analoge bilder her

– Litt krampaktig

– Det morsomme er at pappa er helfrelst på Instagram nå, mens jeg nesten kun fotograferer analogt, sier Kyrre Lien. Han er 26 år, men har allerede rukket å bli en av Norges mest kjente foto­journalister.

Han tar på seg hvite bomullshansker og trekker ut en filmrull fra posen. Bildene er tatt med den nye kjærligheten; et analogt beist av et kamera, produsert i Japan 20 år før Lien selv ble født.

– Det er veldig mange av fotografvennene mine som foto­graferer analogt, så jeg tror det er blitt en trend nå. Tidvis kan det være litt krampaktig, men vi får satse på at det er en mening bak det hele, sier han og ler.

De analoge bildene er til et prosjekt Lien lager for den britiske avisa The Guardian. Tittelen er «The Internet Warriors» og er en internasjonal versjon av en VG-dokumentar som handler om nettroll, eller nettkrigere som Lien kaller dem – altså folk som hamrer kommentarfeltene fulle av kontroversielle meninger. Det blir både dokumentarfilm, utstilling og bokslipp i mars.

– Nettkrigerne lever i en digital sfære, og så fotograferer jeg analogt og skanner digitalt igjen. Så det er en sirkel der som er litt rar og fin, sier Lien.

Det bratte fallet

Analog fotografering nådde toppen i 2003. Den gang lå foto­butikkene tett i tett og ble det solgt mer enn 10 millioner filmruller pr. år i Norge alene. Samme år ble det solgt mer enn 50 millioner digitale kameraer globalt, og i 2016 var det norske salget av analog filmruller sunket til godt under 200.000, ifølge filmimportøren Focus Nordic.

Men nå øker salget igjen. Vi snakker om en global trend.

– Det var 12 år med nedgang, men så flatet det ut. Det siste året har det vært en fem prosents vekst, sier Giles Branthwaite til NRK. Han er salgs- og markedssjef for Ilford, en britisk produsent av svart/hvitt film, fotopapir og fremkallingsutstyr.

– Fem prosent er globale tall, så det er sterkere vekst i USA, Europa og Australia. Asia ligger litt bak foreløpig, men salget er i ferd med å flate ut der også.

I 2014 gjennomførte Ilford en kundeundersøkelse som viste at én tredel av kundene deres var under 35 år. Branthwaite sier det er en retrotrend på gang.

– Det hadde vært utrolig om vi fikk til det samme med film som vinylplaten. Nå selges det platespillere i butikkene igjen. Vi håper at det blir slik med analog foto også.

• Les også: Synne bruker fire dager på et Instagram-bilde

Ikke bare vinylhipstere

– Det antallet filmer vi framkaller nå, er på det samme nivået som da jeg startet på slutten av 90-tallet. Jeg er overrasket, men det er kjempegøy, sier Hilde Furuseth Olivares.

– Folk på rundt 20 år har jo ikke vokst opp med filmformatet, så de synes det er spennende og annerledes. De kommer inn i butikken i store flokker og er så spente. Så setter de seg ned i sofaen her og ler og fniser. Fysiske bilder gir en helt annen mening for dem.

Men det er ikke bare de unge som har gjenoppdaget analoge bilder. En annen stor kundegruppe er eldre mennesker som har forsøkt digitale kameraer, men som synes de er vanskelige å beherske og sliter med å finne gode lagringssystemer for bildene, forklarer Olivares.

– Og så har du fotoentusiastene på 30-40. Denne gruppen har gjerne et fint og avansert digitalkamera i tillegg.

De ivrigste analoge disiplene holder til i den heldigitale og lukkede Facebook-gruppen «Analog Geeks Scandiavia».

Her finner man dedikerte ferskinger side om side med størrelser som Paal Audestad, Morten Andersen og Bjørn Opsahl – fotografer som slo gjennom lenge før det fantes digitale kameraer. Nå diskuterer de gamle analoge teknikker, selger utstyr og deler bilder og nyheter med hverandre.

Årets store nyhet

På den årlige elektronikkmessen CES i Las Vegas i begynnelsen av januar vakte det voldsom oppsikt at Kodak, den tidligere kongen av analog film som nærmest ble utslettet da digitalkameraene kom, relanserte Ektachrome – en analog 35mm-film som de sluttet å lage for fem år siden.

Nyheten gikk verden rundt, og filmelskere verden over jublet av begeistring.

– Det har faktisk vært en vekst i filmsalget de siste to-tre årene. Og det ga oss selvtillit til å undersøke om noen av de gamle filmene våre lar seg lage igjen, sa Dennis Olbrich i Kodak Alaris, til Time Magazine.

– Vant til at det er gratis

En vinylplate koster rundt 200 kroner. Likevel ble det solgt 3,2 millioner vinylplater i Storbritannia i fjor, noe som er det høyeste antallet siden 1991.

For analog foto er prisen nærmere 240 kroner for en film, fremkalling, papirkopier og skanning (bildene skal jo gjerne ut på nettet også). For 36 bilder blir det over seks kroner pr. knips.

Og det mangler ikke alternativer; Instagram, Hipstamatic og en rekke andre programmer er laget nettopp for å etterligne analoge bilder.

– Man er vant til at det er gratis, så jeg blir overrasket over at ungdommen er villige til å bruke så mye penger på det, sier innehaveren av Oslo Foto.

Den analoge hevnen

I fjor skrev den amerikanske forfatteren David Sax boka «The Revenge of Analog: Real Things and Why They Matter». Her forsøker han å finne årsakene til den analoge retrobølgen, og besøker bedrifter som gjør analog suksess i den digitale tidsalderen.

Han er hos en vinylfabrikk i Nashville, hos notatbokprodusenten Moleskine i Milano, på en café i Toronto som har skapt brettspillhysteri og hos verdens eldste produsent av analog film, Ferrania, i den italienske småbyen Cairo Montenotte.

Konklusjonen i boka er ikke at analog teknologi er noe bedre enn digitalt. Sax mener derimot at alt det digitale kan ha ført til et sug etter det analoge, det taktile og uperfekte.

Mot slutten av boka skriver Sax at unge mennesker som er vokst opp med digital teknologi, ikke lar seg begeistre av den – de tar den for gitt. Når de så blir introdusert for det analoge, simpelthen forelsker de seg, skriver han.

Grums, støy og rufs

– For min del er den største forskjellen at du jobber på en helt annen måte. Du bruker mer tid og får mer tillit med dem du fotograferer. De skjønner at «nå skal vi ta noen analoge bilder», og da får de mer ærbødighet overfor hele prosessen, sier Kyrre Lien.

Han har rukket å scanne to filmruller. På den ene er det bilder av en kar fra Hokksund som er med i The Guardian-prosjektet. På den andre var det en overraskelse; bilder fra krigen i Donetsk som Lien hadde glemt at han hadde. En soldat på en utbombet flyplass.

– Analogt gir er et litt annet uttrykk i det som er litt vanskelig å beskrive. Tonen er litt mer grumsete og litt mer støy, men det er støy som er fin. Så du ser korn som du ikke ser på en digital fil, så det er litt mer rufsete, sier Lien.

Russisk retro

Utstyrsskapet til Kyrre Lien er velfylt. Her er bagger fulle med objektiver, stativer og kameraer av alle slag – både digitale og analoge. Kameraet han brukte i Donetsk kjøpte han brukt i Russland. Det er et panoramakamera som trekkes opp og dreier rundt, slik at det blir et bilde som er nesten 180 grader, forklarer Lien.

– Det er noe fint med det fysiske. Når man kommer fra en digital hverdag, der alle bilder man tar blir publisert mer eller mindre med én gang, så er det noe veldig deilig å bruke tid på å se bildene komme til live.

– Men jeg skal innrømme at, nå som jeg har fotografert nettkrigerne i tre år med altfor mange ruller film og altfor mye skanning, så er det litt deilig å kunne ta et digitalt bilde som er ferdig på ti sekunder.

• Les også: Se historiens 100 mest innflytelsesrike fotografier
• Les også: Vis oss ditt analoge bilde!