Synne bruker fire dager på et Instagram-bilde

For Synne Sofi Bårdsdatter Bønes (19) har fremkalling av filmruller og arbeid i mørkerom vært en del av hennes liv siden barn. Og hun har ikke byttet ut den analoge metoden med digitale apparat, slik de aller fleste på hennes alder har.

– I går tok jeg et bilde som jeg likte godt. Den kommer forhåpentligvis "snart" på Instagram, sier Synne.

For prosessen med å poste et bilde er litt annerledes for 19-åringen enn for de fleste andre. Men det er verken lav mobildata eller dårlig dekning på telefonen som tar tid.

– Jeg tar bilde med min Leica M6, fremkaller det i mitt mørkerom, venter til den skal skannes, så sendes det på mail, og så kan den endelig postes på Instagram.

Prosessen fra et bilde er tatt til det er postet på sosiale medier kan på den måten ofte ta mange dager.

19-åringen har smarttelefon og bruker den til å ta bilde som alle andre. Men som profesjonell fotograf syntes hun det er viktig å vise hennes unike og analoge uttrykk på sosiale medier. Og da tar det den tiden det tar.

– Jeg syns håndverket er viktig i foto. Det å forstå hvordan ting fungerer i forhold til hverandre. Å visualisere, eksponere, fremkalle og til slutt skape et ferdig produkt.

Valgte foto foran videregående

19-åringen fra Bergen skal snart få svennebrev i fotografi, og er for øyeblikket fotograflærling hos Fotografmester Kjersem. Her fikk hun plass allerede da hun var 14 år.

Synne tok nemlig et dristig valg og valgte bort videregående skole for å følge lidenskapen. Men det var neppe en feil avgjørelse, mener hun selv. Bare om ett år har hun svennebrevet i boks.

Det hele begynte tidlig i barndommen. Moren hennes er AD (art director) og faren hennes jobber som medisinsk fotograf på Haukeland Sykehus. Yrket som også datteren drømmer om finnes det bare et fåtall av i Norge.

Med en kulturell oppvekst husker Synne tilbake til barndommen som gøy og kunnskapsrik.

– Det var påskeferie på skolen da jeg var åtte år og kjedet meg. Da dro pappa meg med på kurs i pinhole-fotografi. Jeg hadde jo egentlig ikke lyst, men det var her jeg bygget mitt første fotoapparat. Siden har jeg ikke stoppet.

Allerede som 13-åring laget NRK en reportasje om Synnes hjemmebygde fotoapparater. Se reportasjen her:

– Det genuine viktig for mange unge

Bjarte Bjørkum er verksmester ved fagområde fotografi på KHiB (Kunsthøgskolen i Bergen). Der får fotostudentene opplæring i alt som har med foto å gjøre, enten digitalt eller analogt.

Men også mesteren mener det er noe spesielt med analoge kamera.

– Det er kult å ta bilder uten å vite resultatet før det blir fremkalt. Det er en mestringsfølelse. Og det å kunne håndverket i bunn er en verden i seg selv.

Forskjellen på en fotoutdannelse på kunsthøyskoler som KHiB og å ta svennebrev, er at svennebrev gjør en til fagfotograf, mens høyskolene utdanner kunstnere.

– Men hvis en person som Synne har vært lærling i fire år er jo hun allerede en profesjonell fotograf. Det neste trinnet for henne er jo å bli fotomester. Og en mester, det er jo en mester.

Han tror Synne og hennes kunstform er et eksempel på mange unge som søker til det originale for å stikke seg ut.

– Det virker som det genuine er viktig for mange. Enten det dreier seg om ølbrygging, barbering med kniv, håndbygde sykler, brenning av kaffe eller strikking. I appenes tidsalder bør du ikke skaffe deg enda en app for å bygge din unike merkevare. Går du for langsomt og dyrt kvalitetsfotografi, skiller du deg fra mengden.

– Det krever litt mer, men gir uendelig mye, mener fotolæreren.

Synne har så langt ingen anger ved at hun ikke har gjort som de fleste vennene sine og fortsatt med utdanning etter ungdomsskolen.

– Jeg er kanskje litt naiv, men jeg orker ikke å tvinge meg gjennom noe jeg ikke liker. Skole kan man ta opp igjen, for meg er det viktigste å dyrke kreativitet i min alder.

Campingbil med et mørkerom

Drømmen til Synne Sofi er å kjøpe en campingbil og bygge et mørkerom baki. Med pengene hun tjener på fotooppdrag har hun kjøpt mørkeromsutstyr og annet fotoutstyr. Men bilsertifikat har hun enda ikke tatt.

– Er det penger å tjene i fotobransjen?

– Absolutt. Er man flink så betaler kundene godt. Den første jobben min gjorde jeg gratis for mine venner. Da var jeg 14 år. Som ny gjør man gjerne oppdrag gratis for å få navnet sitt kreditert og få sitt estetiske uttrykk presentert til massene.

Tross for godt betalte oppdrag møter hun likevel kunder som undervurderer hennes unge alder. Mange forstår ikke alltid hvorfor en jente som bor og spiser middag hjemme hos foreldrene skal ta betalt for oppdrag,

– Folk er sånn. Det er ikke alle som forstår hvor mye tid og krefter som ligger bak dette. For et oppdrag jobber jeg nonstop frem til ferdigresultatet. Jeg kaller det for «trippelvakt». Det er med andre ord uhyre mange timer som ligger bak.

Synne forteller at tankeprosessen i fotografikunst er meget omfattende. Hun bruker gjerne fort en uke med forberedelser.

Det starter med brainstorming og skribling av ideer. Så starter arbeidet med å finne location, finne det rette utstyret som stativer og lys. Til slutt forbereder hun seg ved å utforske korrekte fargetoner.

Synne er stadig fullbooket i uke- og helgedagene. Bortsett fra den ene skoledagen i uken på Laksevåg videregående skole.

– Men jeg tar jo selvfølgelig fridager for å være med mine venner og er sosial, sier 19-åringen.

Lærermesteren Stasi

– Er det greit at jeg bare setter sekken min her, Antonio?

– Ja, så lenge du denne gangen lover å komme tilbake før stengetid.

I Lille øvregaten i Bergen Sentrum finner man Antonio Stasi sin fotosjappe.

Det kan se ut som en farmasøyt fra femtitallet. Men i stedet for medisiner i brune pilleglass er hyllene fylt til randen med fotoapparater, filmruller, kameralinser og annet fotoutstyr. Stasi er populær blant unge og eldre. Det er hit bergenserne kommer for å kjøpe gamle fotoapparater eller fremkalle sine gamle filmer.

Synne har tilbrakt mye av oppveksten sin her.

– Hun er født med film og kan mye mer enn de aller beste som driver med digital fotografering, sier Stasi om den unge novisen.

– Hvorfor tror du folk fortsatt bruker analoge fotoapparater?

– Forklaringen er enkel. Den digitale verden har vart i 20 år nå. De unge er jo født inn i dette og fikk ikke med den tiden da vi fremkalte bilder. Det overrasker meg ikke at unge mennesker i dag digger analog fotografi.

Stasi er en norsk-italiener og har bodd i Norge siden 1992. Med hundrevis av eldre fotoapparater i bagasjen møtte fotografen mange utfordringer da han skulle åpne en fotobutikk.

– Da jeg startet her trodde folk jeg var gal. På 90-tallet var det digitale kamera som gjaldt. Men som med vinyl, så er det tilbake igjen. Så nå virker ikke jeg som en skrue lengre.

Å fange vibber med noen hester

Synnes venner er ikke ulik henne. De er kreative og representerer en ungdomskultur som er «edgy» og «arty», i motsetning til et klassisk kunstnerkollektivet med dreiebenk, høvel, stemjern og sandpapir.

– Jeg var veldig mye alene i oppveksten og mange syntes nok jeg var litt sær. Da var det jo bare pappa og mamma som fikk se bildene mine. Min far er jo veldig snill, men jeg har en mamma som jobber med kunst. Hun er litt prippen og ofte kritisk til arbeidet mitt.

På et romslig kontorlandskap på Damsgård deler hun kontor med hennes venner fra Vibbefanger, et multikreativt konsept som gjør alt fra festarrangering, musikkbooking, kunst, musikk og musikkvideoer.

Tilknytningen til Vibbefanger er på mange måter en god beskrivelse av Synnes unike egenart.

– Når man tar analoge bilder så tror jeg man tenker mer over tingene, fra starten av prosessen til slutt. Man tar seg tid til faktisk å skape noe. Det blir ikke til at man kun knipser og så fikser opp i det i etterkant.

Da er det ikke så viktig om noen trykker "like" eller ikke.

– Det er litt rart det der, men bildene jeg har tatt med analoge kamera får faktisk minst likes, smiler Synne.