7 spørsmål og svar om islam

Koranen er muslimenes hellige bok og skal ha blitt overlevert til profeten Muhammad for 1400 år siden.

Overlevert? Det betyr at Koranens innhold ses på som Allahs egne ord.

Ordene ble ifølge islam åpenbart til profeten Muhammad av engelen Gabriel gjennom en tidsperiode fra og med år 610 frem til profetens død i 632.

Den hellige boka er fortsatt en rettesnor for livene til over 1,5 milliarder muslimer verden over.

Men kan virkelig en så gammel bok fortelle oss hvordan mennesker skal leve i dag? I 2019?

Jeg heter Zofia. Jeg jobber til vanlig i et radioprogram som heter Verdibørsen, som handler om etikk og livssyn. Jeg er født og oppvokst i en katolsk familie i Polen, men ser ikke på meg selv som et troende menneske.

Men nysgjerrig på tro, det er jeg.

Jeg har studert islam. Jeg har lest Koranen. Likevel er det mye i boka jeg synes det er veldig vanskelig å forstå.

For å finne svar på mine spørsmål har jeg snakket med to muslimer med litt forskjellig tilnærming til sin tro, og en religionsviter.

Hvordan tolker de noen av de mest omdiskuterte temaene i Koranen? Temaene som fra mitt perspektiv er vanskeligst å skjønne i en 2019-kontekst.

Dette er mine gode hjelpere

Linda Noor kaller seg en «reformorientert muslim». Hun er opptatt av at islam må forståes i lys av tid og rom. Det betyr at hun står for en mer kontekstuell tilnærming enn de konservative. Linda mener Koranen må kunne leses og reflekteres over med moderne briller, også av vanlige muslimer.

Linda bruker hijab når hun ber og er i moskeen, men ikke ellers. Til daglig er hun leder av Minotenk, en minoritetspolitisk tenketank, og redaktør for boken «Islamsk Humanisme».

Mohammad Usman Rana kaller seg en «konservativ muslim». Det betyr at han mener den tolkningsbaserte tradisjonen i tradisjonell og klassisk islam, som spores helt tilbake til århundrene etter profetens bortgang, er viktige rettesnorer.

At han er konservativ muslim betyr også at islams hellige tekster skal forstås i lys av tid og sted, det vil si kontekstualiseres, men at den tolkningsbaserte tradisjonelle islam skal være grunnlaget for kontekstualiseringen.

Rana mener også at det kreves dyp teologisk kunnskap for å tolke Koranen, og at det ikke er noe for «muslimen i gata».

Mona Farstad er min islamekspert. Mona har doktorgrad i religionsvitenskap og jobber som førsteamanuensis på NLA Høgskolen i Bergen. I tillegg skriver hun artikler og svarer på det folk måtte lure på om islam på religioner.no.

Sammen skal vi ta for oss sju temaer fra Koranen, som jeg lurer ekstra mye på. Vi finner fram de aktuelle versene fra Koranen og reflekterer rundt tolkningene.

Kjære leser. Dette er ingen enkel sak å rase gjennom. Det tar litt tid om folk skal få lov til å forklare sitt syn og sin tro.

Jeg stiller ett spørsmål, peker på det aktuelle verset eller versene fra Koranen, får tre svar og reflekterer kort over dem.

Jeg håper det blir lærerikt, og at både du og jeg begriper litt mer av islam i 2019 mot slutten av saken.

Nok snakk – la oss komme i gang!

1. Må kvinner dekke til håret med hijab?

Hijab og nikab er plagg som med jevne mellomrom får mye oppmerksomhet. Det krangles om hvorvidt kvinner skal få lov til å ha på seg hijab på skolen, i politiet eller i svømmehallen.

Hvor tydelig er Koranen på dette temaet?

Vers 24:31 Si til de troende kvinner at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd ...

Konservativ muslim: Ordet hijab brukes ikke i Koranen for å beskrive hodeplagg, da brukes ordet khimar – som betyr slør.

Tilnærmet samtlige islamske teologer, fra islams fødsel til i dag, har tolket dette verset som tildekking av håret er et religiøst påbud.

Det interessante er at teologer av begge kjønn, fra ulike retninger innen islam har vært enige om dette.

Men ingen skal tvinges til å bruke en hijab, og det er ikke slik at dette hodeplagget definerer en god muslim. Hodeplagget representerer én enkel praksis.

Det finnes også flere klesregler for menn, om hva de kan og ikke kan gå med. Dessuten er de fleste islamske teologer enige om at tildekking av ansiktet (niqab) ikke er et påbud, og flere teologer advarer mot bruken av slike plagg i Vesten særlig.

Reformorientert muslim: I Koranen står det at både menn og kvinner skal oppføre og kle seg sømmelig. Teksten er ikke spesifikk på hva som skal dekkes til, men dette utdypes i hadithene («Fortellinger om profeten, hva han sa, gjorde eller stilltiende samtykket til.» red.anm.).

I hadithene er det tekster som beskriver ulike former for tildekking i ulike situasjoner.

Det finnes også tekster som beskriver hva slags type skjeggvekst menn bør ha og hvordan de skal kle seg. Man har vært mye strengere med å følge normene rundt hvordan kvinner skal kle seg, enn menn. Jeg mener det skyldes at menn har dominert som teksttolkere og formidlere av religiøs lære.

Islameksperten: Det finnes ingen tydelige påbud om hvordan du skal kle deg, men det står retningslinjer om at både kvinner og menn skal oppføre seg og kle seg anstendig. Det finnes et vers som sier at kvinner skal skjule sin pryd og mange tolker dette som om at håret bør dekkes til. (Det er det samme verset som vises til øverst i dette punktet. red.anm.)

Mine notater: Her er det tydeligvis litt uenighet. Selv om navnet på hodeplagget ikke er nevnt i Koranen, virker det som om konservative muslimer mener at muslimske kvinner bør bruke det, selv om ingen, ifølge vår mann, skal tvinges.

Kanskje grunnen til at hijaben har blitt et hett debattema er at det ikke står veldig tydelig hva muslimske kvinner må og ikke må ha på seg?

2. Har alkohol og svinekjøtt alltid vært forbudt?

«Her i Norge spiser vi svinekjøtt og drikker alkohol», skrev Sylvi Listhaug på sin facebookside. Muslimer er kjent for å holde seg borte fra gris og alkorus.

Men er det faktisk helt haram, altså helt forbudt? Er Koranen fylt med regler for hva man kan spise og drikke?

Vers 4:46 Dere som tror, kom ikke til bønnen når dere er drukne, før dere vet hva dere sier

Vers 5:3 Forbudt som føde for dere er det selvdøde, blod, svinekjøtt.

Konservativ muslim: Det er flere vers i Koranen som omhandler alkohol. Forbudet mot alkohol og rusmidler ble innført gradvis. Det kan man se på versene i Koranen, hvor advarslene mot drukkenskap blir stadig tydeligere.

Dette er et eksempel på at det kreves ekspertise for å tolke Koranen og vite i hvilken sammenheng versene ble åpenbart i. Den gradvise implementeringen var for å gjøre folk vant til å takle forbudet, og handler nok ikke om diplomati overfor dem som drikker. Forbudet mot å spise svinekjøtt er noe av det tydeligste i Koranen

Reformorientert muslim: Det ble innført et gradvis totalforbud mot alkohol og rusmidler i Koranen, og forbudet mot svinekjøtt er sannsynligvis det mest praktiserte forbudet blant alle verdens muslimer. Forbudet mot gambling stammer fra samme vers som forbudet mot alkohol og annen rus.

Islameksperten: Koranen ble åpenbart/skrevet over en periode på mange år. Derfor finner vi vers som forholder seg til ulike typer situasjoner. Noen vers er mer diplomatiske mot dem som drikker alkohol, mens andre vers er adskillig tydeligere og strengere.

Mine notater: Det med svinekjøtt virker meget tydelig.

Alkohol er strengt forbudt for mange av dagens muslimer, men da islam først oppstod var det ikke like strengt.

Uansett er enden på visa at muslimer ikke har lov til å drikke. Dette blir gjentatt flere ganger i Koranen, noen ganger strengt og andre ganger mer diplomatisk.

3. Sier Koranen noe om klima?

Dette kommer kanskje som et litt overraskende punkt. Men all den tid klimaendringer er en av vår tids største saker, så er det interessant å se om Koranen sier noe om dette.

Og her er faktisk teksten ganske tydelig. «Hele verden er en moske», står det i Koranen, og naturen må derfor behandles med omhu.

Vers 30:41: Fordervelse og ødeleggelse er å se på land og hav, ved det menneskene ved sine henders verk har oppnådd, så Han kan gi dem å smake litt av det de har stelt i stand, så de må vende om

Konservativ muslim: Koranen har et tydelig budskap om å ta vare på naturen, flere ganger blir menneskets forvalteransvar og miljøbevissthet understreket. Dessuten er måtehold en islamsk dyd.

Det gleder meg å se at Europas første økovennlige moske nå er bygget i Cambridge i England

Reformorientert muslim: Koranen forteller at det er viktig å ta vare på skaperverket. Det har vært tydeligst til stede i religiøs praksis gjennom regler for hvordan man skal ta vare på – og slakte dyr.

Halal-slakting betyr blant annet at dyrene skal ha det godt før og underveis i slakteprosessen. Samtidig er ikke klima og miljøvern et tema som har vært mye debattert i muslimsk teologi.

Mange muslimske land er også store oljenasjoner og miljøvern har foreløpig ikke kommet høyt opp på agendaen når muslimske teologer samles.

Islameksperten: Jeg tenker at klimaspørsmål er noe som hører til vår tid, og er en sak som man neppe var opptatt av på samme måte da Koranen ble til.

Derfor blir hele spørsmålsstillingen litt problematisk. Men hvis spørsmålet er om det finnes noe i Koranen som kan brukes for å støtte et engasjement for klima og miljø, så kunne man kanskje henvise til verden som Guds skaperverk, og at menneskets oppgave på jorda er å ta vare på det.

Mine notater: Koranen er altså en «grønn bok». Samtidig er mange sterke islamske nasjoner store oljeprodusenter. Er det derfor den grønne delen får lite oppmerksomhet?

4. Er det mulig med likestilling mellom kvinner og menn i islam?

Håndhilsning, felles svømmeundervisning, kjærester og ekteskap. Fra avstand kan de se ut som om islam har klare regler for hvordan menn og kvinner skal oppføre seg mot hverandre.

Men det virker også som om det er flere forskjellige syn på dette. Hva sier Koranen?

Vers 24:30: Si til de troende menn at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme. Det er mer sømmelig for dem.

Vers 4:38: Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt dere med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Gud ønsker det bevart. Dem fra hvem dere frykter oppsetsighet skal dere formane, gå ikke til sengs med dem og gi dem stryk.

Konservativ muslim: Bortsett fra regler for hvem man har lov til å inngå ekteskap og ha seksuell omgang med, og noen klesregler, er det ikke detaljstyring av forholdet mellom de to kjønnene. Mye avhenger av hva slags kultur man er oppvokst i.

Derfor kan ikke Koranens bilde av kjønnsroller males med brede penselstrøk. (Kan ikke skildres i kraftige og tydelige ordelag. red.anm.)

Profeten Muhammad var tydelig på at menn må bidra i hjemmet, i husholdningsarbeid og barnepass. Vi ser dette blant norske muslimer; praktiserende muslimske menn som prioriterer å bruke tid med barna, også uten at kona er til stede.

I tillegg har det vært mange sterke muslimske kvinner i islamsk historie, som ledende teologer og ledere av sufiordener. Dette må vi se mer av! Vold er aldri akseptabelt, verken mellom ektefeller eller i oppdragelsen av barn.

Profeten slo aldri sine koner.

Reformorientert muslim: Både kvinner og menn anmodes om å oppføre seg anstendig. Sex hører til ekteskapet, men den islamske ekteskapskontrakten er i utgangspunktet veldig ukomplisert å inngå.

Ifølge Koranen er det anbefalt at muslimer gifter seg med muslimer, men det er også åpning for å gifte seg med «bokens folk», altså kristne og jøder. De fleste tolker det dit hen at det kun er en åpning for muslimske menn, men noen mener det gjelder for begge kjønn.

Det er et skriftsted som har blitt tolket som at mannen kan slå kona si, men det aktuelle verbet kan også bety skille lag, som gir mer mening i lys av Profeten Mohammads eget eksempel, siden han aldri slo noen.

Det har vært tusenvis av kvinnelige skriftlærde gjennom historien, men de blir sjelden løftet frem. Kjønnsrettferdighet og likhet for loven er viktige tema i den muslimske verden, det er noe som diskuteres og skrives mye om.

Islameksperten: Verset 4:38 «menn er kvinners formyndere» har vært mye debattert opp gjennom historien.

Allerede tidlig etter islams fødsel har man funnet flere begreper i verset problematiske. Teologene er uenige om hvordan de skal tolke det ene ordet, er det «formynder» eller er det «forsørger».

Siste delen av verset er enda mer kontroversielt. Hvordan skal man forstå « ... og gi dem stryk»?

Noen tolkningstradisjoner sier at hvis hverken overbevisende formaninger eller sex-nekt fungerer, kan mannen symbolsk slå kvinnen med et lommetørkle.

Mine notater: Man skal vel være nokså positivt innstilt om man ser 100% jevnbyrdighet her. Formynder eller forsørger, slå eller formane – det er vel uansett ikke snakk om likestilling, i mine øyne.

Men naturligvis fint å lese klar tale fra konservativt hold om at menn skal ta i et tak i hjemmet og aldri utøve vold mot kvinner. (Da er vi enige om at det skulle bare mangle i 2019.)

5. Hvorfor pugges Koranen utenat?

Koranen er skrevet på arabisk. Selv om den er blitt oversatt til mange språk blir ikke oversettelsene lenger sett på som koranen, men som tolkninger med en lavere status.

På koranskoler verden over sitter barn og pugger koranvers på et språk som de færreste har som morsmål. Hva er poenget med å lese noe man ikke forstår et ord av?

Vers 14.1: Dette er en Bok, som Vi har åpenbart deg, for at du kan føre menneskeheten ut av mørkets dyp og inn i lyset, ved deres Herres befaling, til den Allmektiges, den Prisverdiges vei

Konservativ muslim: Koranen er Allahs ord og det å høre eller lese ordene slik som de ble åpenbart til Profeten Muhammed gir en spesiell gevinst. Det er fint å kunne lese Koranen på arabisk.

Det må understrekes at Koranen uansett helst ikke skal leses alene. Man bør ha hjelp av koranlærer eller fortolkningslitteratur, som kan forklare meningen i ordene.

Innenfor tradisjonell islam er det forbudt å forstå islam ut fra selvstudier i Koranen og profetens beretninger, hadith-litteraturen («Fortellinger om profeten, hva han sa, gjorde eller stilltiende samtykket til.» red.anm.). For arabisk grammatikk er utfordrende, og det er viktig å vite konteksten til teksten, hvorfor og når ble teksten eller verset åpenbart. Hva kommer før og etter verset?

Det er stor risiko for å forstå feil, og dette kjennetegner muslimske ekstremister som ofte går til kildene selv uten å være skolert.

Reformorientert muslim: Det er fint å høre på Koranen opplest på en vakker måte på arabisk. Det har en egenverdi i muslimers religiøse liv å enten selv resitere eller høre på andre.

Men det er også viktig å forstå og reflektere over innholdet, som Koranen formaner til.

Islameksperten: Det er en tradisjonen som går tilbake til Hadithene. Der står det flere ganger beskrevet at folk finner troen ved å lytte på vakker resitering.

Det gir spesiell uttelling å kunne hele boken utenat.

Mine notater: Koranen skal helst leses høyt og helst på arabisk. Og så skal man helst ikke selv prøve å finne ut hva man leser. Forsøket på å forstå kan fort ende med å misforstå.

6. Betyr jihad å drepe andre?

Ordet får det til å grøsse nedover ryggen på mange som ikke kjenner religionen. Jihad forbindes, for mange, med voldelig islam og terrorisme, utført av ekstremister som vil omvende folk til islam med sverd i hånd.

Men er det noe Koranen egentlig oppfordrer til? Jihad nevnes i hele 164 vers. Det mest kontroversielle er det såkalte sverdverset:

Vers 9:5: Men når de fredlyste måneder er til ende, så drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt.

Hvordan tolker mine hjelpere Jihad?

Konservativ muslim: Selvets jihad (den personlige kampen for å bli et bedre menneske. red.anm.) er viktig for alle troende. Det er et problem at militær jihad får så mye oppmerksomhet blant dagens muslimer.

Interessant nok skrev og snakket Imam Ghazali, en av middelalderens største islamske
tenkere, lite om militær jihad på tross av Jerusalem var beleiret av korsfarerne på den tiden.

Det er viktig å understreke at militær jihad må være forsvarskrig og handler om den katolske doktrinen om rettferdig krig.

Og enkeltindivider eller grupper kan ikke selv erklære en militær jihad. Når det gjelder vers 9:5 er ikke det universelt og er tidsspesifikt til da noen polyteister (mennesker som trodde på flere forskjellige guder. De utgjorde majoriteten av befolkningen i Mekka. red.anm.) brøt en av avtale med muslimene og drepte muslimer, og kan ikke brukes nå til å rettferdiggjøre drap på ikke-muslimer.

Reformorientert muslim: Jihad betyr å streve etter noe, og den store jihad er å streve med å bekjempe sitt ego og sine destruktive tilbøyeligheter som menneske.

Dette er en viktig del av alle troende muslimers liv. Den militære jihad er også til stede i Koranen. Gjennom historien har det vært ulike tilnærminger til hva militær jihad er. Mange teologer har vektlagt at hellig krig ikke kan være angrepskrig.

I dag er det enighet på tvers av alle retninger at den tolkningen av jihad som såkalte jihadister som IS og Al Qaida forfekter, er helt feil fra et religiøst og teologisk ståsted.

Islameksperten: Det var først på 700- og 800-tallet man begynte å utarbeide religiøse lovtekster basert i tolkninger av Koranen. Det var en tid da muslimene var i ferd med å erobre nytt land. Det preger måten begrepet jihad blir forstått på. I den senere tid har selvets jihad blitt mer viktig for muslimer flest.

Mine notater: Den jihad som muslimer flest virker å være mest opptatt av – som også kalles «store jihad» eller «selvets jihad» – er det å prøve å bli et bedre et menneske, leve sunnere, hjelpe andre. Et slags nyttårsforsett.

Det som kalles «lille jihad» og som er det vi utenfor religionen forbinder med jihad, altså hellig krig, er faktisk en mindre viktig del av islam.

7. Hva står det om homofili i Koranen?

Homofili er et betent tema. Dette tema nevnes knapt i Koranen, til gjengjeld får det mye plass i dagens debatt om islam. Fra utsiden ser det trøblete ut å være åpen om homofil legning i en moske og andre steder hvor muslimer samles.

Men hva er det Koranen faktisk sier om homofili?

Vers 27: 55 Går dere i begjær til menn fremfor kvinner? Dere er i sannhet uvitende mennesker.

Konservativ muslim: Koranen og Bibelen bruker likt språk for å omtale homofili. I begge tilfeller er historien om Lots folk (se faktaboks om Sodoma og Gomorra) utgangspunktet for forbudet mot homofil praksis. I dette spørsmålet er det forsvinnende lite uenighet blant islamske teologer.

Homofil praksis blir ansett som syndig i islamsk teologi, men det gir ikke rom for å trakassere homofile, diskriminere dem eller definere dem ut av islam.

Her har muslimer en del å gå på, for det er et vanskelig spørsmål for dem som føler seg homofile – hvordan de kan kombinere dette med sin religion? Dette snakkes det lite om.

Reformorientert muslim: Det står lite konkret om homofili i Koranen. På den tiden Koranen ble nedskrevet var ikke homofili og alt utenom heterofilt ekteskap forstått på samme måte som i dag.

Temaet har vært lite debattert i historien og er tabubelagt. Det er viktig at dagens muslimske teologer tar opp dette temaet, slik at homofile muslimer skal få ordentlig veiledning.

Det store spørsmålet mange skeive muslimer stiller seg er: «Hvorfor skapte Gud meg slik, hvis jeg ikke skal få leve slik jeg er skapt?»

Islameksperten: I den klassiske fortolkningstradisjonen blir homofili sett på som synd. Men de som fortolker Koranen i dag finner også andre måter å tolke tekstene på.

Mine notater: Kanskje dagens og fremtidens teologer vil finne andre måter å lese verset om homofili på – akkurat som de leser versene om jihad på nye måter i dag?

Det virker vanskelig for muslimer å si noe som entydig støtter homofili. Men det ser ut som om det finnes muslimer som er villig til å liberalisere homofilisynet.

Født sånn eller blitt sånn? Om en mener homofil er noe man føler seg, så er det tydelig hva man tenker om akkurat den saken.

Det er for så vidt ikke noe eksklusivt for konservative muslimer og islam. Her vil de finne støtte i mange religiøse leire.

Anbefalt videre lesning: