Hopp til innhold

Vil samle info om krigsseilere

Jon Michelet har fått 2000 henvendelser fra lesere etter sine bøker om krigsseilere. Nå vil han ha et nasjonalt mottak for å samle all dokumentasjonen.

Michelet

ETTERLYSER: Forfatter Jon Michelet er hekta på historier om de norske krigsseilerne. Han mener at det må på plass et nasjonalt mottak for å ta vare på alle beretningene.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Forfatter Jon Michelet har hatt stor suksess med bokserien om krigsseilere, «En sjøens helt». Denne uka slippes bok nummer tre i serien, «Gullgutten», og forventningene er store etter at de to første bøkene har hatt et samlet opplag på hele 300.000 eksemplarer.

I bind én og to av En sjøens helt ble leserne tatt med til blant annet Asia, Australia, Island og USA. I «Gullgutten» handler mye om året 1941, et innholdsrikt år i krigshistorien.

Og takknemlige og engasjerte lesere har overstrømmet Michelet med dokumentasjon om hva som skjedde med krigsseilerne.

Michelet klar med ny bok

VIDEO: Jon Michelet blir overlesset av historisk dokumentasjon om krigsseilerne.

TIlbakemeldinger

Siden den første boken kom ut for to år siden har Michelet fått rundt 2000 henvendelser fra folk med verdifull dokumentasjon fra krigen. Det dreier seg om alt fra dagbøker, brev og Kaptein-korrespondanser.

– Dette er dagboka til en nordmann som var fører på en av de norske corvettene, sier Michelet, og blar i den.

Han synes engasjementet er helt fantastisk, men at det bringer med seg utfordringer.

– Risikoen er at man risikerer å drukne i for mye informasjon når du ser på volumet her. Jeg har fått stoff til sikkert 10 romaner, sier han.

Etterlyser nasjonalt senter

Nå ønsker Michelet et mottak for dokumentasjonen og et nasjonalt senter som kan formidle krigsseilernes historie.

Han mener at Stiftelsen Arkivet i Kristiansand bør få den oppgaven med støtte fra Kulturdepartementet.

– I andre museer, som i Riksarkivet, kan dette drukne litt, frykter Michelet.

Stiftelsen Arkivet gir to tomler opp til forslaget fra Michelet:

– Vi har 14 års erfaring med formidling av krigshistorie i et dagsaktuelt perspektiv. Vi tror at vi har både erfaring og kompetanse til å gjøre et slikt arbeid, sier fungerende direktør Bjørn Tore Rosendahl.

– Forsvinner ikke

Men Kulturdepartementet mener at Riksarkivet antakelig er best til å ta vare på dette materialet.

– Det er ikke slik at materiale «forsvinner» om det blir levert Riksarkivet. En av de sentrale oppgavene Riksarkivet har, er jo nettopp å systematisere arkivmateriale og gjøre det tilgengelig, blant annet for forskning, sier statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H).

Han skryter av Michelets engasjement for materialet han har fått i forbindelse med arbeidet med sine bøker om krigsseilerne.

– Han kan naturligvis, om han ønsker det, overlate materialet til hvem han måtte ønske. Privatarkivprosjekter er det Kulturrådet som gir tilskudd til, sier han.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB