Michelet: – Har ikke råd til å hvile i «tredjerunden»

«Hvis det er sant som det blir sagt – at London-tåka er alle tåkers mor, og at Newfoundland-tåka er alle tåkers far – da er Mersey-tåka helt opplagt et ektefødt barn av tåka som ruger over britenes hovedstad, og den taka sjøfarende møter på de rike fiskebankene på Newfoundlands kyst.»

Slik starter tredje bind av Jon Michelets romanserie En sjøens helt, «Gullgutten». Boken slippes torsdag 25. september, og handlingen starter nettopp ved Mersey i Liverpool. Tittelen er det en viss ironi i.

– Det å bli sett på som gullgutt om bord er ikke bare positivt. Så tenker Halvor (hovedpersonen, journ.anm.) i situasjoner hvor han virkelig mener han har gjort noe håpløst og fælt, «jeg er nå faen til gullgutt ...», sier Michelet til NRK.

– Har ikke forandret meg

De to første romanene med krigsseileren Halvor Skramstad i sentrum har hatt et samlet opplag på utrolige 300 000.

– Man kunne tro at suksessen ville gjøre meg full av prestasjonsangst, men jeg har ikke merket noe til det. Jeg har tvert imot opplevd det å nå så bredt ut som en voldsom inspirasjon, sier Michelet

Forfatteren fra Larkollen, som fremdeles regner seg selv som kommunist, har heller ikke blitt blasert av suksessen.

– Måten jeg jobber på, måten jeg lever på er som før.

– Du har vært bestselger to år på rad. Nå kommer den vanskelige tredjerunden, som det heter på skøytespråket. Er du spent?

– Nå er jo ikke dette en 1500-meter, det blir en 5000-meter med fem bind. Men jeg har nok ikke råd til å hvile i «tredjerunden», så jeg kjører på i denne bok med alt jeg har.

• Les også: Jon Michelet: – Jeg treffer sjøfartsnasjonen Norge

Ukjent krigshistorie

I bokens forord skriver han at «dette er et diktverk», men han er likevel opptatt av å fange opp det autentiske i krigsseilernes situasjon.

– Jeg prøver å skrive realistisk, og ligge så tett på virkeligheten til sjøs som det er mulig å gjøre for en som ikke opplevde krigen på havet.

I bind én og to av En sjøens helt ble leserne tatt med til blant annet Asia, Australia, Island og USA. I «Gullgutten» handler mye om året 1941, et innholdsrikt år i krigshistorien.

– Det som vel mest skiller denne fra de foregående er at 1941 er et så utrolig avgjørende år for krigen. Hitlers angrep på Sovjetunionen i juni, og Japans bombing av Pearl Harbor i desember.

– Og så avsluttes dette bind tre med noe veldig få nordmenn vet noe om, og det er den voldsomme tyske ubåt-offensiven på USAs østkyst etter at Tyskland hadde erklært USA krig, sier Michelet.

Se hele intervjuet med Jon Michelet her:

Blir parodiert av Nærum

Også andre norske forfattere har bitt seg merke i suksessen Michelet har hatt med de to foregående romanene.

– Nå har jeg hatt den store ære å bli parodiert i Knut Nærums nye bok fra høsten som heter Æ, hvor han har en tosiders parodi på min sjømann som er overlesset med fakta. Når man blir parodiert av Nærum, da har man virkelig oppnådd noe i sitt arbeid.

Som en god østfolding er han også opptatt av å gi hjemfylket plass i bøkene sine, så også denne gangen.

– Jeg håper fylket er fornøyd. Jeg trenger noen hvor jeg virkelig er helt sikker på dialekt, og i disse sjøromanene mine så skal det alltid være med en fra Larkollen, om så bare i en liten gjesterolle.

• Les også: Søkkrik, men fortsatt kommunist

Måtte droppe Brasil-VM

Arbeidet med det tredje bindet i serien om krigsseilerne har også satt forfatteren overfor et tøft personlig dilemma. Han måtte nemlig ofre en reise til sommerens fotball-VM for å bli ferdig i tide.

– Jeg hadde to invitasjoner til Brasil, og jeg tenkte «åh, jeg har så lyst til å dra ned, og så blir jeg bare frem til VM begynner. Men det går ikke, jeg må gjøre ferdig rettelsene på romanen.»

De aller fleste har vel fått med seg at Michelet er en lidenskapelig tilhenger av arrangørlandet Brasil både på og utenfor fotballbanen. Han finner trøst i utfallet av mesterskapet.

– Når det gikk som det gjorde, med 1–7 mot Tyskland, så er jeg nesten glad jeg ikke var der.

• Les også: – Jeg har det helt forferdelig