Hopp til innhold

- En super ungdomsroman

Tøff, overraskende og original. Det er Endre Lund Eriksens siste ungdomsroman, som konkurrerer om flere litterære priser.

Endre Lund Eriksen

Endre Lund Eriksen er ute med sin første ungdomsroman - 'Super'.

Foto: Aschehoug forlag

"Super" av Endre Lund Eriksen er en super roman. Lettvint ordspill, kan du tenke, men jeg mener å ha mine ord i behold.

Å bli voksen

Super

Boken 'Super' er Lund Eriksens første ungdomsbok.

Foto: Aschehoug

Jeg-fortelleren er Julie på femten, som har lurt foreldrene til å tro at hun skal reise på sommerleir. De drar til Syden, hun ringer til leiren og sier hun er syk. Dermed har hun en hel uke alene til å gjøre det hun selv har aller mest lyst til. Og det er ikke lite. Hun setter opp en liste: Få tatovering, drikke meg full, balansere på brua - dette er noen av punktene. "En uke er kort tid på å slutte å være så jævla blind." sier Julie, og det er først etter flere kapitler vi skjønner at Julie faktisk ER blind.

Denne uken alene vil hun være super. Ikke være den vanlige Julie, som er hjemme med mor og far på lørdagskveldene, er skoleflink, og forholder seg til velvillige, kristne hjelpere. Denne uken skal det drikkes og forhåpenlig kysses!

Uken blir mer dramatisk enn Julie kunne drømt om. Ikke skal jeg røpe hvordan det går, men "Super" utvikler seg til å bli en virkelig thriller - med alle velkjente thriller-effekter, men med et så originalt utgangspunkt at spenningen blir ekstra stor.

Driv

Endre Lund Eriksen skriver godt, det har han bevist før, ikke minst i bøkene om Pitbull-Terje. Det er driv i historien, tempo og humor, og dialogene sitter godt i munnen. Denne boken retter seg mot et litt eldre publikum enn Pitbull-bøkene. Det ligger et alvor i teksten; Julie er jo faktisk blind, men bortsett fra noen praktiske problemer, er det ingenting som tilsier at Julie skulle være annerledes enn andre tenåringer. Å fortelle denne historien, uten å bli for velmenende eller politisk korrekt, er godt gjort.

Julie har flere lag og flere ansikter, akkurat som de andre få skikkelsene i romanen er flertydige. "Super" blir ingen svart-hvitt-historie, men underholdende og tankevekkende på samme tid.

Sprenger grenser

Litt for mange norske ungdomsromaner blir for velmenende for min smak. Helten, gjerne en underdog, skal ha all vår sympati, han er god på bunnen, og når det ser som mørkest ut, skjønner vi at alt ordner seg til slutt.

Endre Lund Eriksen skildrer også ungdommer på kanten av det opplagte sosiale nettverket. Men Julie er ingen underdog, hun behersker sitt handikap, og er akkurat like selvopptatt, sårbar og optimistisk modig som andre ungjenter. Og handlingen, som aksellererer i tempo og spenning, kan få mange utganger. Her er ingen opplagt happy ending. At fortellingen noen ganger sprenger grensene for det strengt realistiske, gjør den ikke dårligere.

Så ja; "Super" er en super ungdomsroman: Rå og direkte, med en passelig porsjon overdrivelse, som gjør at boken slukes i et jafs!

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.