Hopp til innhold

- En super ungdomsroman

Tøff, overraskende og original. Det er Endre Lund Eriksens siste ungdomsroman, som konkurrerer om flere litterære priser.

Endre Lund Eriksen

Endre Lund Eriksen er ute med sin første ungdomsroman - 'Super'.

Foto: Aschehoug forlag

"Super" av Endre Lund Eriksen er en super roman. Lettvint ordspill, kan du tenke, men jeg mener å ha mine ord i behold.

Å bli voksen

Super

Boken 'Super' er Lund Eriksens første ungdomsbok.

Foto: Aschehoug

Jeg-fortelleren er Julie på femten, som har lurt foreldrene til å tro at hun skal reise på sommerleir. De drar til Syden, hun ringer til leiren og sier hun er syk. Dermed har hun en hel uke alene til å gjøre det hun selv har aller mest lyst til. Og det er ikke lite. Hun setter opp en liste: Få tatovering, drikke meg full, balansere på brua - dette er noen av punktene. "En uke er kort tid på å slutte å være så jævla blind." sier Julie, og det er først etter flere kapitler vi skjønner at Julie faktisk ER blind.

Denne uken alene vil hun være super. Ikke være den vanlige Julie, som er hjemme med mor og far på lørdagskveldene, er skoleflink, og forholder seg til velvillige, kristne hjelpere. Denne uken skal det drikkes og forhåpenlig kysses!

Uken blir mer dramatisk enn Julie kunne drømt om. Ikke skal jeg røpe hvordan det går, men "Super" utvikler seg til å bli en virkelig thriller - med alle velkjente thriller-effekter, men med et så originalt utgangspunkt at spenningen blir ekstra stor.

Driv

Endre Lund Eriksen skriver godt, det har han bevist før, ikke minst i bøkene om Pitbull-Terje. Det er driv i historien, tempo og humor, og dialogene sitter godt i munnen. Denne boken retter seg mot et litt eldre publikum enn Pitbull-bøkene. Det ligger et alvor i teksten; Julie er jo faktisk blind, men bortsett fra noen praktiske problemer, er det ingenting som tilsier at Julie skulle være annerledes enn andre tenåringer. Å fortelle denne historien, uten å bli for velmenende eller politisk korrekt, er godt gjort.

Julie har flere lag og flere ansikter, akkurat som de andre få skikkelsene i romanen er flertydige. "Super" blir ingen svart-hvitt-historie, men underholdende og tankevekkende på samme tid.

Sprenger grenser

Litt for mange norske ungdomsromaner blir for velmenende for min smak. Helten, gjerne en underdog, skal ha all vår sympati, han er god på bunnen, og når det ser som mørkest ut, skjønner vi at alt ordner seg til slutt.

Endre Lund Eriksen skildrer også ungdommer på kanten av det opplagte sosiale nettverket. Men Julie er ingen underdog, hun behersker sitt handikap, og er akkurat like selvopptatt, sårbar og optimistisk modig som andre ungjenter. Og handlingen, som aksellererer i tempo og spenning, kan få mange utganger. Her er ingen opplagt happy ending. At fortellingen noen ganger sprenger grensene for det strengt realistiske, gjør den ikke dårligere.

Så ja; "Super" er en super ungdomsroman: Rå og direkte, med en passelig porsjon overdrivelse, som gjør at boken slukes i et jafs!

Kulturstrøm

  • Øystein Sundes liv blir bok

    Øystein Sundes liv blir nå bok.

    «Øystein Sunde – Sånn er han bare» er tittelen på biografien om den 77 år gamle artisten, låtskriveren og ordkunstneren, som bor på Skarnes i Sør-Odal.

    Biografien er skrevet av forfatter og journalist Asbjørn Bakke.

    I tillegg til mange og lange samtaler med Sunde selv har Bakke intervjuet 60 artistkolleger, venner, familiemedlemmer og bransjefolk.

    Det er Manuskript Forlag AS som skal utgi biografien, og forlegger Øyvind Hagen sier hovedpersonen måtte overtales:

    – Øystein Sunde mener selv at det ikke er så mye å skrive om. Jeg måtte grave dypt i argumenter og bruke mange år på å overtale ham, sier Hagen.

    Boka kommer ut 3. september.

    Øystein Sunde
    Foto: Mats Sparby / NRK
  • Salif Keita jobber med nytt album

    «Afrikas gylne stemme», Salif Keita fra Mali, sa i 2018 at albumet «Un Autre Blanc» var han siste album. Men da han besøkte Drammen og Union Scene sist fredag, hadde han ombestemt seg.

    Til Musikkreisen på NRK sier han at «Det skulle være det siste albumet, men det blir det ikke. Det kommer mer!»

    Salif Keita har de siste 50 årene vært en av Afrikas aller største artister. Det banebrytende albumet «Soro» fra 1987 blir av mange regnet som brekkstangen for afrikansk musikk i resten av verden.

    Artisten har også vært en utrettelig forkjemper for rettighetene til folk med albinisme – som han selv. Hans forrige album «Un Autre Blanc» (Et annet hvitt) – viser direkte til dette.

    Salif Keita og Musikkreisens Arne Berg
    Foto: Carolina Vallejo / Carolina Vallejo