Hopp til innhold

Slik lager du gode passord

Får du panikk når du blir bedt om å opprette eller endre passord? Eller lurer du på hvordan du lager dem sikrest mulig? Her er gode tips!

Låsing av PC
Foto: (Illustrasjonsbilde) / NRK

Hva er et passord?

Akkurat som du låser inngangsdøren til hjemmet ditt for å hindre tyver adgang, må datamaskinen din låses for å unngå uønsket adgang. Et passord er en kombinasjon av bokstaver, tall og tegn som til sammen utgjør en sikkerhetskode som hindrer uvedkommende i å komme inn på dine private datasystemer, slik som PC’en din, epost, nettforum og nettbank.

Hvorfor trenger vi passord?

Innlogging
Foto: (Illustrasjonsbilde) / NRK

Uten et passord – eller med et dårlig konstruert passord – er dataene dine sårbare for personer med uærlige hensikter, enten det gjelder kriminell virksomhet eller ren sabotasje. Filene dine kan bli slettet, falsk epost kan sendes i ditt navn, bankkontoen din kan tømmes, for å nevne noe. Det er viktig å huske på at om datamaskinen din er koblet til et større nettverk, på f.eks. arbeidsplassen, er det ikke bare din egen PC som er utsatt, men også alle de andres, ettersom eventuelle inntrengere da kan komme seg videre innover i nettverket.

Hva utgjør et godt passord?

Et velfungerende passord er vanskelig – eller helst umulig – å gjette eller regne seg fram til. Det oppnås ved å kombinere både små og store bokstaver, tall og symboler. Dersom passordet ditt ser helt gresk og uforståelig ut, er det som regel sikkert. Husk at jo lengre et passord er, jo sikrere er det, ettersom antall kombinasjonsmuligheter blir større. Generelt bør et passord være lett for deg å huske, men vanskelig for andre å gjette.

Du kan teste om et passord du har laget er godt eller ikke i denne passordkontrollen (OBS: Ikke tast inn passord som allerede er i bruk).

Hva utgjør et dårlig passord?

Alt som kan gjettes er usikre og dårlige passord. Ikke bruk fødselsdato, familienavn eller navnet på hunden din! Det er svært lett for andre å få tak i denne informasjonen om deg, og dermed sitter de plutselig på passordet ditt. Å bruke bare tall er heller ikke lurt, ettersom inntrengere kan sette opp funksjoner som regner seg gjennom masse tallkombinasjoner og til slutt finner passordet ditt. Unngå også å bruke vanlige ord, dvs. et hvilket som helst ord i bruk som man kan finne i en ordbok.

Hvordan skal passord oppbevares?

Det hjelper lite å ha laget et sikkert og godt passord dersom du lagrer det på en måte som gjør at andre kan lese det. Ikke skriv det på en lapp du klistrer på pulten eller PC-skjermen din. Og ikke lagre passord i andre dokumenter eller filer, f.eks. Word-dokumenter eller epost – disse kan i verste fall komme uvedkommende i hende. Det beste er om du lager et passord som du husker utenat . Dersom du ikke har hukommelse til dette – sørg i alle fall for å skrive ned passordet på et sted som er umulig for andre å komme til.

Hvordan konstruere et sikkert passord?

Det finnes flere måter å gjøre det på. En metode er å rett og slett lage en tilfeldig sekvens med tall, bokstaver og tegn, f.eks. ”6Yvd!hJW83k”. Imidlertid er slike svært vanskelige å lære seg utenat. En bedre måte er å ta utgangspunkt i noe du husker eller har tilknytning til, og så modifisere det til det ugjenkjennelige. En grei oppskrift på hvordan du gjør det, finner du på denne nettsiden .

10 tips for god passord-skikk

  1. Lag lange passord – minimum 7 tegn
  2. Kombiner alltid både bokstaver, tall og symboler – bruk gjerne mellomrom
  3. Ikke bruk fødselsdato, familienavn eller annen personlig informasjon
  4. Ikke bruk ord som finnes i vanlig bruk – på noe språk!
  5. Unngå sekvenser eller gjentakelser som ”abcd”, ”1234” eller ”666”
  6. Bruk flere ulike passord på de ulike systemene dine – da er du mindre sårbar
  7. Bytt passord med jevne mellomrom
  8. Ikke oppbevar passord på steder hvor de kan oppdages av uvedkommende
  9. Aldri oppgi passordet til noen som ringer eller spør om det på epost – uansett!
  10. Ikke lagre passordet ditt elektronisk, aller helst bør du huske det utenat

 

 

Kulturstrøm

  • Forfatter Henning Hagerup (66) er død

    Forfatter Henning Hagerup er død som 66 år gammel. Det opplyser Kolon forlag i en pressemelding.

    – Henning var en av Norges fremste essayister, kritikere og oversettere, og han var min venn, rådgiver og mentor i nærmere 30 år, skriver forlegger i Kolon, Bjørn Aagenæs i pressemeldingen.

    – Henning hadde mye ugjort, og vi hadde en hel del planer om fremtidige utgivelser, skriver han videre.

    Han var barnebarn av forfatter Inger Hagerup.

    Henning Hagerup
    Foto: Ingrid Pop / KOLON FORLAG
  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images