Skeive muslimer blir truet - også i Norge

De som våger å leve åpent som homofile i arabiske land lever farlig. «Dastan», Kaltham og Abdu kom som kvoteflyktninger til Norge. Men også i Norge opplever de trusler.

Abdu, Knut og Kaltham

Abdu, Knut og Kaltham med kostymer før den store homoparaden i Oslo sommeren 2012.

Foto: Kenneth Elvebakk / NRK

«Dastan» ble angrepet av en ung mann under homoparaden i Oslo i fjor. Mannen rev av ham niqaben han skjulte seg bak, slo ham i ansiktet med knyttet neve og truet ham.

«Dastan» gjenkjente gjerningsmannen i politiets bildearkiv, og håper at gjerningsmannen blir pågrepet og dømt, slik at han igjen kan føle seg trygg i Oslos gater.

— Jeg er redd for at han leter etter meg, for han sa «jeg har sett ansiktet ditt to ganger». Jeg glemmer ikke det. Han var skikkelig sint, sier «Dastan».

Hendelsen satte en støkk i «Dastan», som vil være anonym. Nå går han med voldsalarm.

— Jeg synes det er kjedelig hvis man ikke er fri. Tenker alltid på alarmen, jeg må alltid holde den hvis det begynner å skje noe, sier «Dastan».

Hatkriminalitet

Hatkriminalitet er ikke en egen paragraf i straffeloven, men en fellesbetegnelse på lovbrudd.

For at noe skal defineres som hatkriminalitet må det ha skjedd en kriminell handling som er motivert av hat rettet mot personer på grunn av blant annet seksuell orientering, kjønnsidentitet, religion eller etnisk opprinnelse.

I 2011 registrerte Oslo-politiet 50 saker som gjaldt hatkriminalitet. 11 av sakene var registrert om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT).

Av de 45 anmeldelsene som gjaldt hatmotiverte lovbrudd, var over 30 av tilfellene voldelige, ifølge Oslo-politiets tall for 2012.

Oslo-politiets rådgiver i minoritetsrelasjoner, Ingjerd Hansen, håper at folk som opplever hatkriminalitet kommer til politiet.

— Riksadvokaten har for 2012 sagt at hatkriminalitet skal være ett av syv prioriterte områder for politiet, sier Ingjerd Hansen.

— Oslo-politiet arbeider nå med et eget opplegg for å øke kunnskapen og bevisstheten i egne rekker og for å kunne forstå motivene bak hatkriminalitet.

Ifølge Hansen har Sverige et datasystem som automatisk søker etter 380 stikkord når en anmeldelse registreres, slik at ord som «homofil» fanges opp raskere. I Norge blir hatkriminalitet registrert manuelt. Rådgiveren anslår at politiet fikk inn om lag 50 slike saker også i 2012.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skeiv verden i homoparaden

Medlemmer av Skeiv verden i homoparaden i Oslo.

Foto: Kenneth Elvebakk / NRK

Skeivt nettverk

«Dastan» er et av de 120 medlemmene i Skeiv verden.

Skeiv verden er et flerkulturelt nettverk for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Organisasjonen er både møteplass, rådgiver og kjemper for rettighetene til denne gruppen. I tillegg til medlemmene har organisasjonen rundt 200 personer i nettverket sitt, folk som av ulike årsaker ikke tør å være medlemmer.

De fleste medlemmene er menn med familiebakgrunn fra nord-afrikanske og arabiske land, Iran, Irak, Afghanistan og Pakistan.

Generalsekretær Susanne Demou Øvergaard er opptatt av medlemmenes sikkerhet. Hun mener det er helt nødvendig at noen medlemmer skjuler identiteten for å unngå trusler.

— Det varierer hva slags trusler folk får, men de kommer ofte fra egen familie eller fra andre i miljøet rundt dem. Noen ganger er familien bekymret for æren, og kommer med trusler om vold, om å skade og drepe dem. De som er asylsøkere har generelt vært utsatt for grove voldsepisoder i hjemlandet.

Utsatt minoritet

Øvergaard er glad for at politiet nå har begynt å registrere disse sakene, selv om hun tror det skjuler seg store mørketall bak tallene til politiet. Hun viser til at svensk politi har tatt imot over 600 anmeldelser for hatkriminalitet mot bare i fjor.

Svensk politi har hatkriminalitet på læreplanen i utdannelsen, og i 2011 fikk politiet i Sverige inn over 5.000 anmeldelser som gjaldt hatkriminalitet. Av disse var over 850 rettet mot seksuell legning.

— Men uten flere anmeldelser her i landet kommer ikke problemet til å bli synlig, og så får ikke politiet ressurser til å prioritere disse sakene, og så blir færre saker oppklart, og færre vil anmelde. Derfor må vi få våre medlemmer til å anmelde slike episoder, selv om flere av dem har lite tillit til politiet fra før, sier Øvergaard.

— Ikke alle kan ferdes fritt og trygt hvor som helst i Oslo. Taxiholdeplassen utenfor utestedet London Pub er et typisk usikkert sted, der mange opplever at de føler seg overvåket, sier Susanne, som håper at holdeplassen flyttes.

”Dastan” skjuler identiteten

”Dastan” skjuler identiteten i frykt for nye trulser i Norge.

Foto: Kenneth Elvebakk / NRK

Kaltham Alexander Lie (50) var den første profilerte homofile muslimen i Norge. Han mener det er nødvendig at politiet passer på medlemmene i Skeiv verden, fordi homofile og lesbiske med annen etnisk og religiøs bakgrunn er spesielt utsatte for trusler og vold når de står åpent fram som homofile.

Trusler

Selv var Kaltham åpen om at han er homofil muslim siden han kom som kvoteflyktning til Norge i 1992. Han mener selv at troen på Gud reddet hans liv. Han føler seg ikke velkommen i den lokale moskeen og leser derfor Koranen hjemme.

— Jeg er homofil muslim og tror på Gud og ingen kan ta dette fra meg, ingen kan tvinge meg til å melde meg ut av islam fordi jeg er homofil.

Etter at Kaltham sto fram som homofil i Irak som 16-åring ble livet med trusler og tortur dagligdags. Familien kunne ikke akseptere at eldstesønnen skadet familiens ære. De sendte Kaltham til en hellig imam for at han skulle bli ”kurert”.

Når ikke det nyttet, så sendte de han til militærakademiet for at han skulle bli ”mer mann”.

I 11 år kjempet Kaltham for å overleve før han fikk en ny start her i Norge.

Han synes likevel det er trist å oppleve trusler i et fritt land som Norge: «Forbanna homse. Brenn i helvete. Du er søppelfolk. Hold deg unna Islamsk sak.»

Dette er bare et lite utdrag blant mange trusselmeldinger som Kaltham får på sosiale medier.

Arr etter tortur

Kjæresten Knut Egil Asprusten (45) synes det er svært ubehagelig med alle truslene, men samtidig vet han at Kaltham er en sterk person.

— Jeg føler jeg har funnet en helt jeg, da. Dette er ikke en hvem som helst. Det går ikke så mange på dusinet av dem, sier Knut.

Knut har sett alle arrene som kjæresten har på kroppen. De viser spor etter massiv tortur fra Kalthams hjemland. Knut er glad for at Kaltham nå endelig får sove om natta og at livet smiler mot dem begge.

Totningen Knut, som er kristen, forlovet seg med Kaltham sommeren 2011. En av de tingene de har felles er at de elsker arabisk mat.

— Vi spiser jo på arabiske restauranter og synes vi blir behandla bra. De ser jo at vi går her hånd i hånd hver dag, og det er mange som hilser, sier Knut.

Kaltham og Knut får mange positive tilbakemeldinger fra folk de møter på gata, men av og til opplever de stygge blikk og en sjelden gang roper folk noe negativt på arabisk etter dem.

— Gud er min styrke, mitt håp, mitt våpen er Gud, sier Kaltham.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kaltham Alexander Lie hos slakteren

Kaltham Alexander Lie på den lokale kjøttbutikken. Han legger mye kjærlighet i å lage mat til kjæresten.

Foto: Kenneth Elvebakk / NRK

Norge hjelper homoaktivister

Abdu Rawashda (25) er født og oppvokst på Vestbredden i Palestina. Som homofil palestiner blir han verken godtatt i Palestina eller i Israel, og han havnet i fengsel.

— De kom til meg klokken to om natten og arresterte meg, og jeg var arrestert i 15 timer, sier Abdu.

Abdu forteller til Radiodokumentaren at politiet arresterte kjæresten og sjekket mobilen og datamaskinen hans. Der fant de meldinger som tydelig viste at de to guttene var kjærester.

Plutselig sto politiet utenfor døra til Abdu, og han ble redd.

— Jeg tror ikke de vil drepe meg i Palestina for at jeg er homofil, de vil aldri drepe meg, men jeg vet ikke om det er riktig, sier Abdu.

— Jeg har fått asylbeskyttelse her i Norge, etter at jeg ble arrestert av politiet i Ramallah fordi jeg er homo.

Ved hjelp av FN og en advokat i Tel Aviv kom Abdu Rawashda som kvoteflyktning til Norge høsten 2010. I Oslo kan han endelig treffe gutter og leve åpent som homofil muslim.

Gjennom Skeiv verden og Queers for Palestine bruker Abdu mye tid på å hjelpe andre homofile i arabiske land - de som lever et dobbeltliv.

Selv om Abdu savner familien, har han det bra i Oslo. Men han har også et sterkt ønske om en dag å vende tilbake til Palestina.

— Jeg ønsker å jobbe hardt, spare penger, og dra til Ramallah for å åpne homseklubb i Palestina. Det er min store drøm. Det vil bli årets revolusjon, sier Abdu.

Abdu Rawashda holder kontakt via nett

Abdu Rawashda bruker Internett for å holde kontakt med homofile venner hjemme i Palestina.

Foto: Kenneth Elvebakk / NRK

Hør Radiodokumentaren “Skeive muslimer” – om forbudt kjærlighet og retten til å elske hvem du vil. NRK P2 lørdag klokken 10.03 og søndag kl. 21.03.
Av Kenneth Elvebakk, teknisk regi Merete Antonsen og konsulent Hege Dahl.

Kulturstrøm

  • Skandale ryster vinmiljøet

    Court of Master Sommeliers måtte diskvalifisere 23 av årets 24 kandidater pga lekket informasjon under årets eksamen. Siden det ikke var mulig å finne ut hvor mange som hadde jukset, ble alle diskvalifiserte. Den eneste kandidaten som fikk beholde sin ferske tittel var sommelier Morgan Harris, fordi han tok smaksdelen av eksamenen i fjor, melder Godt. The Master Sommelier er ansett som en av verdens vanskeligste sommelier-tester. Kun 274 personer har bestått siden 1969 da testen oppsto.

    vin
    Foto: Kym Ellis / Unsplash
  • «Kan bli en krimgodbit»

    Det er mye som gleder med TV 2s Kielergata. Lysten til å lage ny og annerledes norsk krim skinner gjennom, og serien plasserer seg forfriskende langt unna de etterforskerfokuserte morderjaktene som har preget så mange betongbleke “nordisk noir”-serier de siste årene, mener NRKs anmelder. Terningkast 4.

    Kielergata
    Foto: Anagram / TV2
  • «Skogens historie» vekker oppsikt

    Fire utenlandske forlag har kuppet en norsk bok om skog før budrunder under bokmessen i Frankfurt – ved hjelp av såkalte pre-empt-avtaler, ifølge boknettstedet 365. I «Skogens historie», som nylig utkom i Norge, skriver forfatter Reidar Müller om skogens betydning som livsmiljø for planter og dyr – ikke minst ulven – , og skogens plass i menneskenes forestillingsverden.

    Reidar Müller
    Foto: Aschehoug forlag