Hopp til innhold

På flukt fra æren

Homofile i æreskulturer lever ofte under trusler og vold, også i Norge. – Den som dreper meg, får status som den som gjenopprettet slektens ære, sier Azad i Oslo.

Mohammad bestemmer seg for å forlate landet.

Mohammad har fått vite at det finnes planer om å ta livet av ham, og han reiser ut av landet for å studere. Bilde fra filmen ”Verre enn dyr”.

Foto: SVT/LAIKA Film & Television AB / NRK

Azad Hassan Rasol har bodd i Norge i 11 år, han er kurder fra Irak, og har norsk kjæreste. Etter at det ble kjent at han er homofil, har han ikke hatt kontakt med andre i familien enn sin bror. Fordi han bor hos broren, har familien kuttet kontakten med broren også. På gaten i Oslo opplever han å bli skjelt ut av andre kurdere.

Familien kan drepe

Mens Azad venter på svar på søknaden om arbeids- og oppholdstillatelse, har organisasjonen Skeiv Verden et opprop på nettsiden sin for å få regjeringen til å stanse returneringen av homofile irakere . I en ny rapport fra Human Rights Watch går det fram at flere enn hundre homofile menn er torturert og drept i Irak det siste året.

— Jeg tør ikke å tenke på hva som vil skje om jeg blir sendt tilbake til Kurdistan. De dreper homofile der nå. Det kurdiske miljøet i Oslo kan ikke drepe meg, men blir jeg sendt til Irak, blir jeg kanskje drept, enten av militsen eller av familien min. Og den som dreper meg, får status som den som gjenopprettet slektens ære, sier Azad til Brennpunkt nett.

I likhet med andre homofile asylsøkere fortalte han ikke UDI med en gang at han var homofil, både fordi han ikke hadde ord for legningen sin, og fordi han var redd for å fortelle om sine følelser for første gang.

Tabubelagt

Frilansskribent Sara Azmeh Rasmussen vokste opp som praktiserende muslim i Syria, og kjenner godt til æreskulturen. 22 år gammel kom hun til Norge. Azmeh Rasmussen kjenner godt til problemstillingene omkring homofili og islam, og arbeider nå med en bok hvor hun blant annet skriver om sine egne erfaringer med æresrelatert vold.

— En æreskultur inneholder vold i mer subtile former, ikke bare den fysiske, forteller Azmeh Rasmussen. — Man setter ikke ord på legningen, men individer som blir ansett som avvikere fra kjønnsmønsteret i kulturen får det tøft.

Indirekte vold

Sara Azmeh Rasmussen

Sara Azmeh Rasmussen mener informasjon kan bidra til å bedre situasjonen for homofile og transpersoner.

Foto: (Privat foto)

Azmeh Rasmussen er selv transkjønnet, og forteller at den indirekte volden er minst like ille som den fysiske. — Det muslimske samfunn er kjønnssegregert, og det er et stort press på å leve og være som forventet. Det blir verre å være maskulin jente eller feminin mann i et slikt samfunn med to separate soner. Dette er veldig tabubelagt. Den indirekte volden kommer også til uttrykk som trakassering og ubehagelige kommentarer, og mange blir både fysisk og psykisk syke av dette.

— Selv om man vokser opp i et samfunn hvor man ikke har forutsetninger for å forstå sin kjønnsidentitet, sette ord på sine følelser og blir undertrykket, blir man aldri vant til å spille en rolle og være en annen en seg selv, men det er heller ikke lett å være i eksil, og det er tøft å leve i et fremmed land.

Azmeh Rasmussen mener det er viktig å forbedre situasjonen for homofile og transpersoner gjennom å spre informasjon i muslimske miljøer og samfunn.

Dødsstraff

De siste årene har Sara Azmeh Rasmussen engasjert seg overfor Islamsk Råd i Norge, som ikke tar aktivt avstand fra dødsstraff mot homofile. På sine nettsider skriver Islamsk Råd Norge at de ”søker ikke, har ikke søkt og kommer ikke til å søke dødsstraff for homofili. Respekten for norsk lov er en like soleklar plikt for oss som for alle andre borgere av dette landet,[…]”

— Islamsk råd i Norge er svært defensive og tar ikke prinsipielt avstand fra dødsstraff. De tar hensyn til lokale lover, men denne formuleringen viser manglende vilje til å ta problematiske sider i sharia på alvor, sier Azmeh til Brennpunkt nett.