Betalte halv million for å vise strømpebukse i barnefilm

Firmaet Pierre Robert betalte etter det NRK erfarer 500.000 kroner for å plassere La Mote strømpebukser i barnefilmen Knerten .

Når barn og unge igjen stiftet kjennskap med Knerten og Lillebror på kinolerretet i 2009, jobbet Lillebrors far som strømpebukseselger. Det gjør han ikke i bøkene av Anne-Cath. Vestly.

– Norsk film kan bli bedre

Stig Haug har startet et firma som utelukkende skal jobbe for å plassere merkevarer i norsk film. Han mener poduktplassering skal gjøre norsk film bedre.

– Vi tror norsk film kan bli bedre av at produktplassering er satt i system. Røsle løs litt penger fra den kommersielle siden, og gi til filmen. Filmprodusentene sier til oss at de regner disse pengene som penger som går med til å lage en bedre produksjon og flere innspillingsdager. Dermed får vi bedre norsk film, sier han.

• Vil regulere snikreklame i filmer

Ser til USA

Noen vil kanskje hevde at superstjerna Tom Cruise aldri ville slått igjennom på 1980-tallet med Top Gun, om det ikke hadde vært for støtten filmen fikk fra det amerikanske forsvaret.

Hollywood-filmer er fulle av eksempler på merkevarer som betaler for at produktene deres skal både synes og brukes i filmer.

I Cast away spiller Tom Hanks en ansatt i det amerikanske transportselskapet FedEx som etter en dramatisk flystyrt strander på en øde sydhavsøy.

– Hele filmen handler om at Tom Hanks jobber for FedEx. Det føles som en stor reklamefilm for selskapet, men det fungerer på en eller annen måte, sier Stig Haug.

Godteriprodusenten Hershey opplevde en eksplosiv økning i salget av Reese's Pieces etter at produktet fikk god plassering i filmen E.T. i 1982 og alle James Bond-fans vet hvilken sportsbil han kjører.

• Les også: Hvor er reklamen?
• Hør: Norgesglasset 20. 08.08

Gode og dårlige produktplasseringer

Også i norske filmer finner vi eksempler på produktplassering. I skrekkfilmen «Fritt Vilt» har ungdommene blant annet på seg klær fra Norrøna., som sponser dem.

I den nye norske filmen Tomme tønner ser vi logoen til mannebladet FHM og en rekke andre merkevarer, men det er ikke synlige logoer som er den mest effektive formen for produktplassering, mener Stig Haug.

– Det finnes god og dårlig produktplassering. Dårlig er nettopp den hvor det føles som man sitter og ser på en lang, lang reklamefilm, sier han.

Han mener man må plassere produktene der det er naturlig.

– Vi må ha en bil, matvarer på et bord, en pc eller en mobil, hvis ikke ser scenene unaturlige ut. Kan vi få inn et eller annet merke inn som synes det er relevant og som betaler litt penger, så fungerer det, forteller Haug, som går igjennom manus med regissøren og leter fram de naturlige produktplasseringene.

Ser mulighet til å vise produkter

Hos Pierre Robert mener de at de fikk mye igjen for å reklamere for strømpene sine i Knerten.

– Vi har ikke målt noen kortsiktig effekt på salget, men det har fungert godt for oss på den måten at La Mote er blitt mer synlig og filmen har brakt stolthet internt i bedriften. Mange av de ansatte har identifisert seg med faren til Lillebror, forteller markedssjef i La Mote, Mona Vestengen til NRK.

Hun forteller at de ble kontaktet av filmprodusenten da manuset allerede forelå, og det var bestemt at faren til Lillebror skulle være strømpebukseselger.

– Vi så en mulighet til å vise fram produktene våre i et naturlig miljø. Handlingen var lagt til 1960-tallet, og det var i samme periode at La Mote strømpebukser til kvinner ble lansert.

• 2009: Rekordår for norsk barnefilm

Men filmregissører er ikke alltid så glad for å måtte reklamere for produkter. Den verdensberømte filmregissøren David Lynch synes det er noe dritt.

• Se også: Produktplassering hos FBI