I dag kom forslaget til den nye åndsverkloven som skal hindre ulovlig fildeling på internett.
I forslagene, som skal ut på høring, åpner Kulturdepartementet for at rettighetshavere skal kunne samle inn og lagre IP-adresser til de som driver ulovlig fildeling.
Deretter kan man gå til domstolen for å få utlevert identiteten til de som står bak.
– Dette vil nok ende opp i en personverndebatt. Alle må være foreberedt på det, sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge til NRK.no.
Før en beslutning om å identifisere personer bak ulovlig fildeling skal Post- og teletilsynet vurdere om internettleverandørene skal løses fra taushetsplikten.
– Vi vil at de som lever av å lage musikk, film og bøker skal ha rett til å leve av det de skaper. Også på internett. Derfor ønsker vi å forbedre dette gjennom åndsverkloven, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.
– Vi må stole på Datatilsynet
Nettsteder som driver ulovlig fildeling i stort omfang kan blokkeres, og blokkeringen skal pålegges internettleverandørene.
Waterhouse sier at brukerne nå må stole på at Datatilsynet og rettsvesenet sikrer personvernet.
– Det hviler et stort og betydelig ansvar på dem, sier Waterhouse.
– Er det problematisk at rettighetshaverne kan få tilgang til IP-adresser som driver ulovlig nedlastning?
– Det er oppklart ikke uproblematisk. Derfor har vi ment fra dag én at vi må ivareta nettsikkerheten. Vi skal se nærmere på detaljene i forslaget, så får vi se hva konsekvensene av dette kan bli, sier han.
– Det som er viktig i forslaget er at man har forstått og respektert at internettleverandørene skal være ansvarsfrie for det brukerne deres gjør. Departementet har fått igjennom det vi har ønsket lenge, nemlig at rettsvesenet skal vurdere alvorlighetsgraden, fortsetter han.
– Vi går ikke så langt som mange andre land
En referansegruppe oppnevnt av departementet har i over et år arbeidet med innspill til det nye lovforslaget. Underveis har blant annet 37 kulturorganisasjoner stilt krav og foreslått lovendringer de mener er nødvendig.
– Vi går på ingen måte så langt som mange andre land gjør. I Frankrike stenger man av hele internett-tilgangen til en familie hvis for eksempel storesøster har forsynt seg ulovlig, sier Huitfeldt.
– Hva slags brudd mot åndsverkloven ser du for deg skal utløse en mulighet til å identifisere?
– Hvis det er en alvorlig krenkelse av åndsverkloven, sier Huitfeldt, som ikke gjør det helt klart for hva en alvorlig krenkelse innenfor piratkopiering innebærer.
– Burde være alternativer til straffeforfølgelse
Rune Ljostad, musikk- og filmbransjens piratjeger, representerer advokatfirmaet Simonsen. Han mener det er viktig at det etableres alternativer til straffeforfølgelse og sivile søksmål.
– Rettssak er en stor belastning både for rettighetshaver og de som har begått krenkelsen. Det bør være mulig å sende brev eller et varsel, istedenfor å saksøke eller politianmelde, sier Ljostad.
– Som å tro på julenissen
Unge Venstre reagerer kraftig på de nye tiltakene fra Anniken Huitfeldt.
– Det er litt trist å observere en kulturminister som tydeligvis ser det som sin viktigste oppgave å sende politi og advokater inn på landets gutterom, der ungdom deler kultur seg i mellom og knapt oppfatter at de gjør noe ulovlig, sier Sveinung Rotevatn, leder i Unge Venstre.
Rotevant mener de nye tiltakene fra departementet innebærer en uakseptabel privatisering av rettshåndhevelse, og frykter for personvernet.
– Å tro man kan bli kvitt fildeling er som å tro på julenissen. Platebransjen og myndighetene burde heller føre en mer konstruktiv dialog med brukerne av kultur, og satse på framtidsrettede løsninger som Wimp og Spotify, sier han.
Fredag 20. mai kl. 18.30: Denne saken er nå stengt for nye kommentarinnlegg.