Hopp til innhold

Lesebrett gir novellen nytt liv

Mer lesing på brett og mobil kan bety vind i seilene for noveller og andre korte tekster. – Jeg tror at teknologien kan drive fram interessen for denne typen litteratur, sier forfatter og journalist Vidar Kvalshaug.

E-bok

2012 er utropt til «the year of the (digital) short story».

Foto: LUCAS JACKSON / REUTERS

«The publishing world has decided that 2012 is the Year of the Short Story», stod det i en artikkel i nettstedet The Huffington Post tidligere i år.

Også i Norge seiler novellesjangeren og andre typer korttekster fram – med en ekstra dytt fra nye plattformer som lesebrett og smarttelefoner. Kortformen er tema under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer denne uken.

– Har kommet i skyggen av romanen

Marit Grøtta

Marit Grøtta har skrevet boken «Litterære bagateller. Introduksjon til litteraturens korttekster».

Foto: Pressebilde

– Alt ligger til rette for en oppblomstring av korttekster. Det kan godt hende at de vil bli lest i større grad enn før fordi de egner seg godt for lesing på mobil og lesebrett, sier postdoktor i litteraturvitenskap Marit Grøtta, som i kveld møter forfatterne Vidar Kvalshaug og Frode Grytten til samtale om nettopp korttekster.

I 2009 ga hun ut boken Litterære bagateller, en introduksjon til korttekster som prosadikt, kortprosa, fabler, fragmenter og aforismer.

Grøtta har tidligere forklart i et intervju i Morgenbladet at korttekster «har til felles at de ikke bare er korte, men også komprimerte, og at de sikter mot å skape en effekt eller en form for innsikt hos leseren».

– Begrepet korttekst er ikke veldig etablert, det er mer en samlebetegnelse på et stort tekstfelt. Det kan diskuteres om noveller og essays også er korttekster, eller om de er for lange. Poenget er likevel at mange av disse tekstene har kommet i skyggen av romanen, sier hun.

Ny digital gullalder?

I fjor fikk islandske Gyrðir Elíasson Nordisk råds litteraturpris for novellesamlingen «Milli trjánna», eller «Bland träden» på svensk. Yngre forfattere som Ingvild Rishøi blir også rost opp i skyene for sine novellesamlinger.

Ettersom flere velger bøker på mobil og brett fremfor papir, ser det ut som korttekster kan være på vei inn i en ny digital gullalder.

På mikrobloggen Twitter har mange forfattere begynt å skrive såkalte Twitter-noveller på maks 140 tegn, deriblant Frode Grytten, og lyriker Helge Torvund blir ofte omtalt som «Twitter-poet».

Frode Gryttens "Twitter-noveller"

Forfatter Frode Grytten er populær på Twitter med sine mikronoveller.

Foto: Skjermbilde/Twitter

Forlaget Gyldendal var et av de første i Norge som utnyttet novellesjangerens potensial på digitale plattformer, og lanserte nylig appen Kortlest, hvor man kan abonnere på noveller, essays og «andre korte, litterære perler».

E-bokgiganten Amazon satser også på korte tekster med serien Kindle Singles.

– Mye bra innenfor norsk novellekunst

Da forfatter og journalist Vidar Kvalshaug skulle lansere sin novellesamling Trampolineland tidligere i år, valgte han å gjøre den tilgjengelig på iPhone og iPad ti dager før papirboken kom.

– Jeg tror at det er teknologien som kan drive fram interessen for korttekster og noveller, sier Kvalshaug til NRK.no.

Forfatter Vidar Kvalshaug

Vidar Kvalshaug er aktuell med novellesamlingen «Trampolineland».

Foto: Anders Malm / NRK

– Hvis man er på bussen eller t-banen, er terskelen for å plukke opp brettet og lese en korttekst mye lavere enn å dra med seg en 700 siders bok. Det finnes dessuten mye bra innenfor norsk novellekunst som lett kan tilpasses de nye formatene, legger han til.

Han forteller at han har fått tilbakemeldinger fra fornøyde lesere som ikke hadde mye interesse for noveller før de fikk muligheten til å lese dem på en skjerm.

– Mange tenker på novellen som en vanskelig sjanger, men det er bare tøys. Det er kanskje noe som henger igjen fra skoletiden, sier forfatteren.

Håper flere vil satse på noveller

– Fordelen med korte tekster er at de kan leses i ett strekk. Man får en mer intens og helhetlig leseopplevelse enn med en roman, sier Marit Grøtta.

Hun mener novellen kjemper en hard kamp om lesernes oppmerksomhet med mer populære sjangre som romanen og biografien. Men dette kan være i ferd med å forandre seg.

– Romanen er en fantastisk form som mange har som favoritt, og da holder man seg gjerne til det. Med ny teknologi får man mer praktiske løsninger for å gjøre novellen tilgjengelig, og det kan være med på å bygge opp nye lesevaner, sier hun.

Kvalshaug håper at novellens vinnerlykke blir langvarig.

– Jeg håper forlagene finner ut at de skal satse enda mer på dette ved å utgi flere noveller og at sjangeren blir mer stueren.

Er du glad i noveller og andre korttekster? Si din mening eller del dine tips i kommentarfeltet.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB