Hopp til innhold

Forventer flere massakre i Norden

Mikael Niemi skrev boken «Bomb dem» like før 22. juli-terroren. – Tematikken ble skremmende aktuell sier forfatteren, som var inspirert av skolemassakrene i Finland.

Mikael Niemi

- Det viser at dette er et problem i samfunnet. At 22. juli-massakren hendte, som er det verste i Skandinavia. Det var ingen ulykke eller naturkatastrofe, men en manns ondskap, sier forfatteren Mikael Niemi.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Mikael Niemis bok «Bomb dem» ble lansert under Litteratursfestivalen på Lillehammer denne helgen.

Boken tar opp sinnet og frustrasjonen som preger mange av dagens unge mennesker, og den beskriver hva som i ytterste konsekvens får enkelte til å utføre ekstreme handlinger, som skolemassakren i Finland i 2007. .

Inspirert av finske skolemassakre

Historien i boken er hentet fra virkelighetens Finland.

– Det finnes en parallell til skolemassakren i Finland. Den originale tittelen «Skjut appelsinen», er ikke tilfeldig, sier Niemi.

Gjerningsmannen i massakren la ut video på YouTube hvor han skjøt på epler, og først i ettertid forstod folk at han forestilte seg at eplene var hoder til levende mennesker.

– Han trente seg opp til å bli morder her. Først etter at han hadde skutt sine klassekamerater, forstod man at det var dette han hadde tenkt i YouTube-videoen.

Like etter at boken var ferdig skrevet, skjedde nettopp det som forfatteren fryktet skulle skje igjen – bare enda verre.

– Dessverre ble plutselig virkeligheten skremmende aktuell, og mye verre enn jeg kunne forestille meg, sier han og viser til 22.juli-terroren.

– Jeg skrev boken før hendelsen, og hadde ingen anelse om at det kunne gå så langt. Vi tenker i Sverige på om det kan skje der også. Jeg tror at det kan skje, sier Mikael Niemi.

En rasende ung mann

Bomb dem

«Bomb dem» har originaltittel «Skjut appelsinen», etter en YouTube-video.

Foto: Cappelen Damm

Boken handler om en 16 år gammel gutt, som går på videregående skole. Han er ganske lik forfatteren selv da han var på samme alder, men den er ikke selvbiografisk.

– Han er fylt av raseri og vil forandre verden. Han drømmer dessuten om å bli forfatter. Det er faktisk ganske mye om min egen utvikling. Følelsene og aggressiviteten hadde jeg også. Det handler også om å lengte etter kjærligheten. Han er forelsket i skolens vakreste jente, men hun vil ikke ha ham, sier Mikael Niemi.

Gutten i «Bomb dem» er overbevist om at han er et geni, og bedre enn alle andre. Familien har dessuten lite penger, og unggutten kjemper for å bli bekreftet på skolen.

– Jeg kunne nesten le av ham, fordi jeg syntes han var så patetisk og underlig, sier Mikael Niemi.

Han gjør en privat revolusjon på skolen og provoserer lærerne og klassekameratene. Raseriet kommer av at man skal bli voksen, ifølge forfatteren.

– Du må ha en enorm energi for å våge å kaste deg ut i det voksne livet. Raseriet og energien er en sterk kraft i dette, sier han.

Handler om å bli sett

Niemi peker på at vold er blitt en måte å få utløp for frustrasjon over å ikke bli sett, særlig blant unge mennesker.

– Det viktigste for mennesker nå for tiden er å bli kjent, for eksempel som TV-kjendis eller forfatter.

– Om man ikke lykkes på en positiv måte, så må man prøve noe annet. Mange som gjør det dårlig i skolen, ender for eksempel som kriminelle fordi det er en lett måte å få den bekreftelsen man trenger.

Dette gjelder for dem som for enhver pris vil synes og høres, legger han til.

– Noen kan tenke at de vil skyte noen, for da blir de omtalt i media. Det handler om å få en identitet. Ingen kommer jo noensinne til å glemme den norske massemorderen.

– Vi blir ikke kvitt ondskapen

Mikael Niemi mener at det er umulig å bli kvitt ondskapen som ligger bak en handling som 22. juli-massakren.

– Det var ingen ulykke eller naturkatastrofe, men en manns ondskap. Jeg tror det kommer til å hende igjen, fordi vårt samfunn skaper disse monstrene. Internett er den store kommunikatoren, som gjør at du kan synes overalt. Det trigger visse personlighetstyper, sier Niemi.

Budskapet i boken er at det er mulig å beseire ondskap, men det gjelder den ondskapen som man har i seg selv.

– Det er en hard kamp. Men det å beseire en annens ondskap, er mye vanskeligere. Den verste tanken er at det kommer alltid til å være slik.

– Hva vil du vise med boken?

– Det er verdt å kjempe for deg selv og det du tror på. Det er viktig. "Alle lever som zombier", sier gutten i boken. Du må finne ut hva som er viktig for deg, og gjøre det. Du må gjøre et bevisst valg, selv om du ikke vet om du vil lykkes, sier Mikael Niemi.

Kulturstrøm

  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB
  • – Meir nedtona, meir angst

    Kor roleg, tilslørt og plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre nedstemt og trist?

    På «How Did I Wind Up Here?» tøyar Spellemannprisen-vinnande Jouska (30) grensene for kor mykje skjør angst sjangeren toler, og lagar eit nydeleg album i prosessen, skriv NRK P3s kritikar Sofie Martesdatter Granberg.

    Albumet blir gitt ut 17. oktober.

    en person som sitter på gulvet ved siden av en gitar
    Terningkast 5 Musikk

    «Kor plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre trist?»

    ANMELDELSE: «How Did I Wind Up Here?» av Jouska