– Jeg har fulgt med på bransjen med et halvt øye, og jeg ser at det er utfordringer som jeg møter. Det er både spennende, men også veldig utfordrende, forteller Mohamed Chakiri til NRK.
29-åringen fra Oslo uteksamineres fra Filmskolen på Lillehammer denne våren, og skal ta fatt på yrket som filmregissør.
Det i en bransje hvor 18 av i alt 293 filmer i tiårsperioden fra 2010 til og med 2019, hadde en regissør med minoritetsbakgrunn.
TRENGER SPEILING: – Jeg vokste opp med å ikke bli speilet i norsk TV eller litteratur, og det gjør noe med en, sier den nyutdannede filmregissøren Mohamed Chakiri
Foto: Wilhelm Sverdvik / NRK– Jeg tenker for det første at spillefilmer på kino er ett format, men det finnes flere. Samtidig tenker jeg at det er et veldig lavt tall. Fordi det er i alle fall ikke representativt for det samfunnet vi lever i, sier direktør i Norsk filminstitutt (NFI), Kjersti Mo.
– Ikke åpen nok
Tall fra en undersøkelse som NFI selv bestilte, viser at det i perioden 2013–2018 var ti førstegangsinnvandrer-rollefigurer i hoved- eller birolle, og andre minoriteter hadde til sammen 44 hoved- og biroller.
Filmprodusent Khalid Maimouni har vært i bransjen i over femten år, og har gjort seg noen tanker om hvorfor det er slik.
– Det jeg har lært er at bransjen rett og slett ikke er åpen nok. Det er så lukket at alle avgjørelser tas bak lukkede dører, og hvor man aldri egentlig inkluderer dem det gjelder, sier Maimouni.
LUKKA BRANSJE: Khalid Maimouni har lenge vært i filmbransjen og mener det er bransje som tar avgjørelser bak lukkede dører.
Foto: Wilhelm Sverdvik / NRKVidere peker han på en etablert bransje som mangler representasjon, og at det er vanskelig for nye å slippe til.
Og det er problematisk, mener Chakiri.
– Jeg vokste opp med å ikke bli speilet i norsk TV eller litteratur, og det gjør noe med en. Jeg tenker at man føler at man ikke har en plass, verken som skuespiller, filmskaper eller forfatter, sier Chakiri og fortsetter:
– Ved å ikke lese eller se våre historier så får vi ikke de nyansene vi trenger for å være hele mennesker eller for å ikke falle i en stereotyp.
– Det tar tid å endre
Mo er klar på at mangfold er viktig, og at alle er enige om at det skal skje en endring, men at det tar tid.
TAR TID: Direktør i Norsk filminstitutt (NFI), Kjersti Mo, forteller at NFI har satt i gang en handlingsplan for å øke mangfoldet i filmbransjen.
Foto: NFIOg for å prøve å gjøre noe med problematikken, har NFI iverksatt en handlingsplan.
– På rekrutteringssiden har vi et talentprogram som er lyst ut akkurat nå. Vi innfører i løpet av høsten, mangfold som prioriteringskriteria for å få støtte. Vi innfører det som heter en egenmelding for inkludering. Altså at man selv må oppgi hvordan man jobber med inkludering i prosjekteten, sier Mo.
Og mangfold i bransjen, vil gi et helt annet filmuttrykk.
– Det handler om å speile samfunnet. Jeg har ikke følt meg speilet i det hele tatt og det er kanskje litt av grunnen til at jeg har lyst til å fortelle disse historiene, for de er ufortalt. Og det synes jeg er helt sinnssykt i dag, avslutter Chakiri.
ENDRET 22.06.20, KLOKKEN 11:42. ANTALLET FILMER PÅ NORSKE KINOER ER 18, OG IKKE 16 AV 293. DERMED STIGER OGSÅ PROSENTEN TIL SEKS PROSENT AV ALLE FILMER.
