Det er nøyaktig ti år siden en poet stakk av med en av Norges mest prestisjetunge priser for skjønnlitteratur: Brageprisen. Siste gang var i 2003, da Inger Elisabeth Hansen vant med diktsamlingen Trask.
I år er sjansene store for at prisen igjen går til en poet, da tre av fire nominerte er nettopp det.
– Alle de tre diktsamlingene er verdige vinnere
Da nominasjonene til årets Bragepris
, sa NRKs litteraturkritiker Marta Norheim at hun var overrasket.– Det var overraskende, for det har aldri skjedd før. Så juryen har bestemt seg for å gjøre et skikkelig løft for poesien, helt klart. Å nominere tre poeter er en måte å markere at poesien ikke fortjener å stå i skyggen av romanen, slik den gjør i vår tid og i vår kultur. Flere år har det ikke vært en eneste nominert diktsamling til Brageprisen. Det er også et valg, ettersom det er svært vanskelig å sette poesi og prosa på samme skalaen, sier Norheim til NRK.no.
Hun synes at alle de tre diktsamlingene er verdige vinnere, men holder likevel en knapp på Stavanger-poeten Øyvind Rimbereid.
– Det er vanskeligere å ha en klar favoritt etter å ha gått grundigere inn i de tre diktsamlingene. Rimbereid fortsetter med å skildre vår sivilisasjon fra ulike innfallsvinkler, og med en tydelig pessimisme på våre vegner. Han åpner svimlende perspektiv og bygger opp originale og mangefasetterte bildekretser. Orgelsjøen er nok fremdeles min favoritt, sier hun.
Omdiskutert nominasjonsliste
Nominasjonen av Dag Solstads roman Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896 har overrasket mange. «Forlag og forfatter kategoriserer denne boken som en roman. Så langt jeg kan se er det diskutabelt om den blir det og i så fall når det skjer»,
.I Aftenposten gikk anmelder Ingunn Økland hardt ut mot Brage-juryen. Hun mener årets bok er en av Solstads svakeste, og har sagt at hun får en følelse av at han ble nominert «av gammel vane».
Siden 1996 har lyrikken konkurrert med romaner og noveller i kategorien skjønnlitteratur – med unntak av 2001 og 2008, da poesi var «åpen klasse», en kategori der sjangeren endrer seg fra år til år.
I fjor var to av de fire nominerte diktsamlinger, og poet Cecilie Løveid tok til orde for å gi lyrikken en egen Bragepris.
– Det er både fordeler og ulemper med flere priser, jeg har ikke så sterkt syn på det. Men jeg mener nok at de årene det ikke er poesi som åpen klasse, bør det være plass til minst én diktsamling blant de fire nominerte, sier Norheim.
Bli bedre kjent med de nominerte
Ruth Lillegraven: Urd, Tiden
Urd består av 64 tittelløse, nummererte enkeltdikt organisert i fem deler. Den handler om Seselja og Cecilie, to kvinner med et hundreår mellom seg. Den fattige og barnløse sydamen Sesilja lever på bygdene i Hardanger på slutten av 1800-tallet og frem til 1975, mens Cecilie er en bykvinne av i dag som skal føde. Cecilie arver huset til Sesilja og slik knyttes historiene sammen.
Morgenbladets anmelder Cornelius Jakhelln skrev at «Lillegravens urvev er et lite mesterverk» og VGs Arne Hugo Stølan at «Dette er en vakker og modig diktsamling med en eksistensiell tyngde som gjør inntrykk».
Ruth Lillegraven er født i 1978 og kommer fra Granvin i Hardanger, men bor nå i Bærum. Hun debuterte med diktsamlingen Store stygge dikt i 2005 og har senere gitt ut romanen Mellom oss, samt tre barnebøker.
Nils Chr. Moe-Repstad: Teori om det eneste I-II, Flamme Forlag
19 år gammel brakk Nils Christian Moe-Repstad nakken i en stupeulykke. I den nye diktsamlingen tematiserer han denne livsforvandlende hendelsen.
Teori om det eneste består av to bøker: den første handler om kroppen som natur, om materialitet og letthet, språkets matematikk i det evolusjonære spennet «fra flint til droner». Den andre er en byhistorie, en familiehistorie og en gransking av en ulykke og dens konsekvens, hovedsakelig gjennom det medisinske.
Moe-Repstad er født i 1972 og har utgitt seks diktsamlinger. Han har også vært involvert i flere musikalske prosjekter, blant annet med Nils Petter Molvær og David Sylvian. Diktene hans er oversatt til fransk, italiensk, nederlandsk og dansk.
Øyvind Rimbereid: Orgelsjøen, Gyldendal
I Orgelsjøen har Øyvind Rimbereid gått til orgelhistorien, til fugen og til stumfilmorgelet, til den blå tonen i el-orgelet, og videre til orgelet som byggverk. Samtidig går han bort fra orgelet og til fabrikkpipene, til granatkasteren, til sveiseglimtet, til røntgenbølgen, til fotosyntesen. En stor del av tekstmassen består av bestillingsverk der Rimbereid blant annet skriver om musikk og musikkopplevelse.
Etter å ha lest Orgelsjøen skrev NRKs anmelder Anne Cathrine Straume «
».Rimbereid er født i 1966 i Stavanger. Han debuterte som forfatter med novellesamlingen Det har begynt i 1993 og skrev ytterligere en novellesamling og en roman før han debuterte som lyriker med Seine topografier i 2000. Han er cand.philol. med hovedfag i nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Bergen, og var i en årrekke undervisningsleder ved Skrivekunstakademiet i Hordaland.
Dag Solstad: Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, Forlaget Oktober
Det uoppløselige følger Solstads slekt på morssiden, og de gårdene slekten var knyttet til, gjennom nær 300 år. Solstad opplever at det aller meste av fortidens erfaringer ligger begravet i historiens mørke, og ikke lenger er tilgjengelige for oss, og han lar seg ikke friste til å dikte videre på det kildematerialet han har. Slik undersøker romanen innlevelsens grenser.
NRKs anmelder Leif Ekle skrev i sin anmeldelse at Solstads roman har et utgangspunkt som både er interessant og spennende, men at «resultatet er en slett redigert og i lange stykker uinteressant bok». Dagbladet kalte den «ubegripelig kjedelig», mens Dagsavisens Trond Haugen var atskillig mer positiv.
Dag Solstad er født i Sandefjord i 1941. Han debuterte med novellesamlingen Spiraler i 1965 og har siden vært en av landets mest markante forfattere. Han har fått Kritikerprisen tre ganger, og i 1989 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Roman 1987. I 2011 ble Solstad tildelt Statens æreslønn for sitt forfatterskap. Bøkene hans er oversatt til 30 språk.