Hopp til innhold

Jon Fosse vant Brageprisen i skjønnlitteratur

Den prestisjefylte Brageprisen i skjønnlitteratur går i år til Jon Fosse for boka «Eit nytt namn».

Jon Fosse

Forfattaren, lyrikaren og dramatikaren Jon Fosse stakk av med Brageprisen i skjønnlitteratur.

Foto: Tom Kolstad / Samlaget

«Eit nytt namn» er den siste boka i ein serie på i alt sju bind, «Septologien». Boka er ifølgje juryen som har tildelt Jon Fosse prisen ei mektig avslutning på eit ruvande skjønnlitterært verk.

«Teksten bæres frem av ordknapphet, gjentakelser og stadige skifter i tid og sted, uten et eneste punktum. Det kan tidvis være krevende for leseren, for forfattaren forlanger tilstedeværelse.»

NRK sin meldar Knut Hoem omtala boka som eit «morosamt mysteriespel».

– Lengste faste forholdet

Prisvinnaren sjølv kom med oppmuntrande ord til dei av kollegaene hans som framleis ikkje har fått prisen.

– Det har vore nemnt at det er 30 år sidan den blei delt ut for fyrste gong og sant å seie så var eg nominert for 30 år sidan. Det har blitt ein del nominasjonaretter etter den gong, men det tok si tid før eg fekk den. Det får vere til trøyst til alle som er nominert og som ikkje har fått prisen. Hald ut, så får du den!

Det er ikkje første gong forfattaren, lyrikaren og dramatikaren Jon Fosse får Brageprisen. I 2005 fekk den prislønte Fosse Brageprisen sin heiderspris. I ei årrekke har han også vore ein av dei heitaste norske kandidatane til å stikke av med Nobelprisen i litteratur.

– Først og fremst vil eg takka redaktøren min, Cecilie Seiness, som har hjelpt meg på utruleg mange vis. Og så vil eg takka forlaget mitt, Samlaget, som har halde ut med meg sidan rundt 1980. Det er det lengste faste forholdet eg har hatt i vaksne liv. Så stor takk og til Samlaget.

Fosse vaks opp i Strandebarm i Hardanger og flytta seinare til Bergen der han i 1983 debuterte med romanen «Raudt, svart». I dag bur han i æresbustaden Grotten, som ligg i Slottsparken i hovudstaden.

Nokre av bøkene hans er omsett til over førti språk, men også skodespela hans gjer det bra i utlandet. Etter Henrik Ibsen, er han den mest spelte norske skodespelforfattaren.

Aschehoug hagefest 2018

Liv Køltzow fekk Brageprisen sin heiderspris for sitt forfattarskap.

Foto: Heiko Junge / NTB

Fleire prisar

I dag blei i alt fem Brageprisar delt ut på Dansens hus.

Den gjeve heidersprisen er det Liv Køltzow som kan smykke seg med. Gjennom ein lang karriere har ho skrive noveller, romanar, dramatikk og essays. Tema som går att i forfattarskapet hennar er tida og bevisstheita. Juryen omtalar ho som viljesterk og eigenrådig:

«Ho har i bok etter bok utvist stor språkleg bevissthet og psykologisk innsikt. Forfatterskapet representerer særegne bidrag til norsk litteratur, og har en åpenbar plass i norsk litteraturhistorie.»

Innan kategorien sakprosa vann Lena Lindgren med debutboka hennar «Ekko. Et essay om algoritmer om begjær».

Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie fekk prisen i open klasse for boka «Min historie etter Utøya». Den handlar om Cathrine Trønnes Lie, som mista søstera si då dei var på leir saman på Utøya.

Les NRK si meldinga av boka her.

«Eit anna blikk» av forfattar Erlend Skjetne nådde til topps blant barne- og ungdomsbøker.

Kulturstrøm

  • 545 millioner kroner i gebyr for prissamarbeid i bokmarkedet

    Konkurransetilsynet ilegger Norges fire største forlag, Gyldendal, Cappelen Damm, Vigmostad & Bjørke og Aschehoug, og Bokbasen overtredelsesgebyr på til sammen 545 millioner kroner for brudd på konkurranseloven.

    Det er ulovlig for konkurrenter å dele informasjon som kan begrense konkurransen i et marked, skriver Konkurransetilsynet.

    – Konkurransetilsynet har gjennom etterforskningen funnet mange bevis på at forlagene har delt konkurransesensitiv informasjon i en database de alle hadde tilgang til, sier konkurransedirektør Tina Søreide.

    – Dette har gitt aktørene fullstendig oversikt over hverandres opptreden i markedet, og kan ha ført til at vi forbrukere har måttet betale høyere priser på bøker.

  • Dagsavisen-ansatte får sluttpakke

    Krigen om leserne i Oslo har ført Dagsavisen ut i opplagskrise. Nå får alle ansatte over 62 år tilbud om sluttpakke.

    – Ledelsen prøver å løse dette med frivillighet, og håpet er at det skal være nok. Men vi vet jo ikke, sier klubbleder Pål Karstensen i Dagsavisen til Klassekampen. (NTB)

  • Kanye West ansatte holocaust-fornekter

    Rapperen Kanye West har tatt med den høyreekstremistiske holocaust-fornekteren Nick Fuentes i sin valgkampstab.

    For bare noen dager siden hadde West, som nå kaller seg Ye, Fuentes med seg på et middagsbesøk hos tidligere president Donald Trump i Mar-a-Lago i Florida. Trump fikk mye tyn for å ha tatt ham imot, men forsvarte seg med at han ikke hadde hørt om ham.

    Den 24 år gamle høyreekstremisten, som var med på stormingen av Kongressen i januar, tar seg fri fra strømmingen av sitt ytre høyreprogram for å bistå med Wests kampanje for å stille som presidentkandidat.

    Han blir da kollega av Milo Yiannopoulos, tidigere redaktør i ultrakonservative Breitbart News og nå ansatt på kontoret til kongressrepresentanten Marjorie Taylor Greene, som har sagt at innretninger i verdensrommet som samler energi fra solen, eid av jødiske bankierer, kan ha vært årsaken til skogbrannene i California.

    West kunngjorde i forrige uke at han ville forsøke seg på Det hvite hus igjen. Han stilte også i 2020, men fikk bare 60.000 stemmer i tolv delstater, et beskjedent tall i forhold til de 81 millioner Joe Biden fikk, og de 74 millioner som Trump fikk.

    Under middagen i Mar-a-Lago ba West Trump om å bli hans visepresidentkandidat, et tilbud som ikke falt i god jord hos Trump. (NTB-DPA)