NRK Meny
Normal

«Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike.»

Slik lyder paragraf én i Grunnloven i den nynorske utgaven Stortinget banker gjennom i morgen. – Det er en veldig god oversettelse, sier Noregs Mållag.

Marit Aakre Tennø

FORNØYD MED POLITIKERNE: Noregs Mållags leder Marit Aakre Tennø er glad for at Stortinget i morgen stemmer ja til en nynorsk versjon av Grunnloven.

Foto: Pressefoto / Noregs Mållag

Arbeiderpartiet sa i ettermiddag ja til Høyre og Fremskrittspartiets forslag om å gi Grunnloven en ny språkdrakt på bokmål, og samtidig stemme for en nynorsk versjon.

– Noen måtte snu politisk i denne saken for å få til moderniseringer. Ellers hadde det ikke blitt noen ting, og det hadde blitt veldig vanskelig å forsvare. Det ansvaret har vi tatt, sier Martin Kolberg, stortingsrepresentant for Ap og leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Dermed har forslaget, etter politisk drakamp, fått nødvendig flertall i Stortinget – dagen før den formelle avstemningen om spørsmålet.

Se flere eksempler fra de to nye språklige utgavene nederst i saken!

Martin Kolberg, stortingsrepresentant for Ap og leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, intervjuet av Petter Hauge om den språklige revisjonen av Grunnloven.

ARBEIDERPARTIET SNUDDE: – Dette gjør at Grunnloven kommer nærmere folket, sier Arbeiderpartiets Martin Kolberg.

For første gang på nynorsk

Det blir første gang at Grunnloven offisielt foreligger på nynorsk.

– Vi er veldig glade. Det utrolige med dette er egentlig ikke at partiene snur, men at det lenge så ut som om det ikke skulle bli en nynorsk grunnlov. Blir det som det nå antydes, blir det et overveldende flertall i Stortinget for en nynorsk grunnlov, sier Norges Mållags leder Marit Aakre Tennø.

– Det er en veldig god nynorsk tekst og et arbeid gjort av en gruppe svært språkkyndige folk, legger hun til.

– En meget god løsning

Agnes Moxnes

GOD LØSNING: – Teksten på bokmål er en forsiktig revidering, mens den nynorske versjonen er tettere mot samtidsnynorsk. Det er helt korrekt å gjøre det sånn, synes NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes.

Foto: NRK

To utvalg har i flere år jobbet med å revidere språket i Grunnloven:

  • Graver-utvalget. Et utvalg ledet av jusprofessor Hans Petter Graver har skrevet om dagens tekst til to versjoner: en på vår samtids bokmål og en på vår samtids nynorsk.
  • Vinje-utvalget. Et utvalg ledet av språkprofessor Finn-Erik Vinje har skrevet teksten om til en «mindre hardhendt» bokmål.

Forslaget som Stortinget sier ja til i morgen, består av nynorskversjonen til Graver-utvalget og bokmålsversjonen til Vinje-utvalget.

NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes mener Stortinget har kommet fram til en meget god løsning som føyer seg inn i en tradisjon av språkreformer.

– 1814-språket ble modernisert i 1903, og nå drøyt hundre år etter får vi en modernisering til vår tids språk. Og det er helt korrekt at den nynorske varianten er mye friere enn det språklige utgangspunktet, da det ikke eksisterer en nynorsk variant å revidere, sier hun.

Eksempler på språket i den reviderte Grunnloven

 

Dagens 1903-utgave

Bokmål

Nynorsk

§1

Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige.


Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.

Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.


Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk. 

Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike.


Regjeringsforma er avgrensa og arveleg monarkisk.

§3

Den udøvende Magt er hos Kongen, eller hos Dronningen hvis hun har erhvervet Kronen efter Reglerne i § 6 eller § 7 eller § 48 i denne Grundlov.


Naar den udøvende Magt saaledes er hos Dronningen, har hun alle de Rettigheder og Pligter som ifølge denne Grundlov og Landets Love indehaves af Kongen.

Den utøvende makt er hos kongen eller hos dronningen, hvis hun har ervervet kronen etter bestemmelsene i § 6, § 7 eller § 48 i denne Grunnlov.


Når den utøvende makt er hos dronningen, har hun alle de rettigheter og plikter som ifølge denne Grunnlov og landets lover innehas av kongen.

Den utøvande makta er hos kongen, eller hos dronninga dersom ho har fått krona etter reglane i § 6, § 7 eller § 48 i denne grunnlova.


Når den utøvande makta såleis er hos dronninga, har ho alle rettar og plikter som kongen har etter denne grunnlova og lovene i landet.

§5

Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, eller anklages.


Ansvarligheden paaligger hans Raad.

Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages. 


Ansvarligheten påligger hans råd.

Kongens person er heilag; han kan ikkje lastast eller skuldast for noko.


Ansvaret ligg på rådet hans.

§100

Ytringsfrihed bør finde Sted.


Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse.


Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.


Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.


Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.


Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Ytringsfrihet bør finne sted.


Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.


Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov. Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.


Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk uten i anstalter.


Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.


Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Ytringsfridom skal det vere.


Ingen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha motteke eller komme med opplysningar, idear eller bodskapar om det ikkje lèt seg forsvare halde opp imot den grunngjevinga ytringsfridommen har i sanningssøking, demokrati og den frie meiningsdanninga til individet.


Det rettslege ansvaret skal vere fastsett i lov. Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa og kva anna emne som helst. Det kan berre setjast slike klårt definerte grenser for denne retten der særleg tungtvegande omsyn gjer det forsvarleg halde opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen.


Førehandssensur og andre førebyggjande åtgjerder kan ikkje nyttast om det ikkje trengst for å verne born og unge mot skadeleg påverknad frå levande bilete. Brevsensur kan ikkje setjast i verk, så nær som i anstaltar.


Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ. Det kan i lov setjast grenser for denne retten av omsyn til personvern og av andre tungtvegande grunnar.


Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.

LES OGSÅ: