Hopp til innhold

NRK-sjefen opprørt over hijab-klagestorm

«Faten tar valget» har satt klagerekord før programmet i det hele tatt har vært sendt. – Dette har med forutinntatthet å gjøre, mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

Faten Mahdi Al-Hussaini

KLAGESTORM: Faten Mahdi Al-Hussainis bruk av hijab setter sinn i kok allerede før premieren på programmet «Faten tar valget».

Foto: Julia Naglestad / NRK

NRK kan i dag notere seg en ny rekord: Mer enn 3600 har klaget på Faten Mahdi Al-Hussainis hijab i programmet «Faten tar valget», som har premiere i slutten av august.

Det overgår klagestormen som fulgte da Fredrik Skavlan i 2015 intervjuet Sverigedemokraternas kontroversielle leder Jimmy Åkesson i beste sendetid.

– Men det programmet var sendt innen klagene kom, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen oppgitt.

Er det sant at dere er i ferd med å begå landssvik ved å ansette en kvinnelig programleder med hijab? Hvorfor gjør dere slik mot det norske folk?

Henvendelse til NRKs publikumsservice

Hatefull tone

Det spesielle med «Faten tar valget», er at programmet ennå ikke har vært vist. Likevel har Kringkastingsrådet motatt flere tusen klager.

Thor Gjermund Eriksen

OPPRØRT: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er opprørt over det han kaller en fordomsfull og hatefull tone i flere av klagene.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Det kan jo ikke handle om innholdet, det er det ingen som har sett ennå, sier Eriksen.

Kringkastingssjefen reagerer på tonen i flere av klagene, som han beskriver som hatefull og fordomsfull.

– Det er det som gjør meg trist og opprørt. Det har ingenting med innholdet i programmet å gjøre, det har med forutinntatthet å gjøre.

Stemmer det som står på Facebook at det ikke er lov for ansatte i NRK å bruke kors mens det er lov for muslimer å bruke hikab (sic)?

Henvendelse til NRKs publikumsservice

– Undervurderer dype strømninger

Vebjørn Selbekk

IKKE OVERRASKET: Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk mener mange undervurderer dype strømninger i befolkningen.

Foto: Magnar Børnes

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk mener debatten om religiøse symboler på skjermen handler om mer enn bare religion eller fremmedfrykt.

– Det er nok et mye bredere engasjement enn det. Vi har sett det tidligere, i korssaken i NRK og da UDI beordret kristne leirsteder til å ta ned korset da de skulle brukes som asylmottak. Begge ganger ble det voldsomt sterke reaksjoner, sier Dagen-redaktøren.

Han mener debatten om korset favner bredere enn tradisjonelle kristne miljøer.

– Jeg er ikke overrasket over at mange klager på dette. De som blir overrasket, undervurderer de dype strømningene i det norske folk som er opptatt av eget verdigrunnlag. Dette er noe som har tiltatt de siste årene, sier Selbekk.

Jeg reagerer veldig når dere tvinger en NRK-medarbeider på Sørlandet til å fjerne et lite gullkors, når dere samtidig viser det religiøse hodeplagget hijab. Ærlig talt!

HENVENDELSE TIL NRKS PUBLIKUMSSERVICE

Avviser kors-sammenligning

Flere av klagerne peker på at NRK-programleder Siv Kristin Sælmann i 2013 ikke fikk smykke seg med korset i NRKs nyhetssendinger. Den kritikken er ikke relevant, mener Thor Gjermund Eriksen.

– NRK har en regel om at programledere som leder nyhets- og aktualitetsprogrammer, skal ha en nøytral fremtoning. Man skal ikke ha kors, hijab, eller for den saks skyld grønn lue på seg. Dette er noe helt annet, her skal vi fortelle historien om en ung, norsk, muslimsk jente som skal gjøre seg opp en mening for å delta i stortingsvalget.

Eriksen sier «Faten tar valget» ikke er et nyhets- eller aktualitetsprogram, men en del av NRKs totale valgtilbud.

– NRK har som sitt oppdrag, gitt av Stortinget, å vise et mangfold og fortelle historier om det flerkulturelle Norge. Dette forteller meg at det er mennesker i Norge som ønsker å begrense mangfoldet på den offentlige arenaen, og ikke ønsker at den typen nordmenn skal synes.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober