Drevdal: – En moralsk vurdering forkledd som skyldbevis

Kulturprofilen Gaute Drevdal (50) er skuffet etter å ha blitt dømt for flere voldtekter. Han hevder tvilen har kommet de fornærmede til gode. Bistandsadvokat Marte Svarstad Brodtkorb avviser Drevdals påstander og sier at dommen er grundig.

Gaute Drevdal

Gaute Drevdal er dømt til 13 års fengsel for flere voldtekter. Forsvareren hans har varslet at dommen vil bli anket.

Foto: NRK

Drevdal ble i Oslo tingrett dømt til 13 år og seks måneders fengsel fredag. Han er funnet skyldig i ni voldtekter og ett tilfelle av seksuell omgang med barn under 16 år.

Han er også dømt til å betale erstatning og oppreisning på til sammen 1,4 millioner kroner til ni fornærmede.

Både aldersforskjellen mellom den dømte kulturprofilen og de fornærmede kvinnene, og at han hadde en maktposisjon har vært et skjerpende moment, skrives det i dommen.

Forsvarer Knut-Ole Bakke Hansen bekreftet umiddelbart at Drevdal vil anke dommen, blant annet fordi han mener den bærer preg av forhåndsdømming.

Drevdal sier til NRK at han er forundret over at dommerne har valgt å se helt bort fra hans forklaringer og tidsnær dokumentasjon.

– Jeg har ingenting å skjule, og har hatt samme forklaringer fra dag én. Samtidig har flere av de fornærmede endret sine forklaringer i tråd med at ny dokumentasjon har dukket opp. Jeg savner reelle begrunnelser for at det jeg har sagt til politiet og i retten er feil, sier han.

– Tvilen kom fornærmede til gode

I dommen kommer det frem at retten vurderer de fornærmedes historier som troverdige.

Retten fester ikke lit til Drevdals forklaringer eller at han skal være utsatt for falske anklager.

– Vi hører jo stadig at tvilen skal komme tiltalte til gode, og at ting skal være bevist ut over enhver rimelig tvil. I dette tilfellet har tvilen kommet de fornærmede til gode. Selv om sannsynlighetsovervekten i hver sak taler mot at det har skjedd noe kriminelt, velger retten å gå motsatt vei på grunn av antallet anklager. Men antallet er det politiet selv som har skapt. Det er ikke separate eller uavhengige anklager, sier Drevdal.

De første anmeldelsene kom i 2015. Ifølge tiltalen fant voldtektene sted over en periode på flere år mellom 2005 og 2014.

– Tanker fra #metoo, eller #jegharopplevd, som det het i Norge i 2015, gjennomsyrer de første anklagene som kom mot meg. Om det har påvirket utfallet, vet bare dommerne, sier Drevdal.

Koordinerende bistandsadvokat Marte Svarstad Brodtkorb avviser påstandene.

– Dette får stå for hans regning. Som bistandsadvokat skal jeg ikke uttale meg om skyldspørsmålet. Det jeg imidlertid kan fremheve er at dommen er grundig, og ivaretar rettssikkerhetsprinsippene i norsk rett. Dette handler ikke om Metoo, men seksuelle overgrep, sier Brodtkorb til NRK.

I dommen understrekes det at #metoo-kampanjen først oppsto i 2017. Da var det allerede levert sju anmeldelser mot Drevdal.

Drevdal anmeldte flere av de fornærmede for falsk forklaring i 2018. Anmeldelsene ble henlagt.

– Aldersforskjell har vært hovedpoeng

Flere av de fornærmede kjente hverandre fra før. Forsvaret la vekt på at både mediedekningen av denne saken og at flere av kvinnene har snakket sammen før de anmeldte, kan ha påvirket forklaringene.

– Vanlige folk hadde blitt sjokkert hvis de hadde forstått hva som regnes som «bevis» i denne typen saker. I dette tilfellet har retten basert seg på muntlige utsagn fra vitner som kjenner godt til hverandre og til saken, og etter at hele miljøet hadde endret mening om meg, sier han.

Drevdal har hatt ulike lederroller i medie- og kulturbransjen. Han har blant annet vært sjefredaktør i NATT & DAG, daglig leder for magasinet Smug og pressesjef for Hovefestivalen. Flere av de fornærmede kvinnene og Drevdal var en del av samme utelivsmiljø i Oslo.

Drevdal hevder han aldri har vært opptatt av formell eller uformell makt, og at retten ikke har belegg for å gjøre maktposisjon til en del av dommen.

– Det virker som om aldersforskjell og posisjon har blitt et hovedpoeng. Det er en moralsk vurdering forkledd som et skyldbevis. Dommen prøver å sannsynliggjøre at det er en sammenheng mellom posisjonen og anklagene. Siden dette ikke var en del av tiltalen har det heller ikke blitt undersøkt seriøst. Da kan ikke retten legge det inn som et grunnpremiss. Alle vennerelasjonene som omtales i dommen har vært genuine fra min side, sier Drevdal.

Kulturstrøm

  • Klassiker med koronatiltak

    Det legendariske teaterstykket «The Mousetrap» – bygget på Agatha Christies hørespillkrim fra 1947 – måtte lukke dørene i vår for første gang på 68 år. Nå forbereder man gjenåpning med koronatiltak. En video på BBC viser hvordan teatret planlegger sosial distansering med to tomme seter mellom hvert par som får plass.

    Musefellen/The Mousetrap
    Foto: MAX NASH / Scanpix