Hopp til innhold

Det marokkanske kjøkken

Marokko regnes ofte for å være Nord-Afrikas gastronomiske sentrum, og det har landet lang historie for å være.

Noman foran det marokkanske flagget
Foto: Geir Evensen / NRK

Se alle oppskriftene fra det marokkanske kjøkken!

Gjennom flere tusen år har handelsfolk, nomader, beduiner, røvere og erobrere ridd, seilt og tråkket seg gjennom det gamle Maghreb-riket og etterlatt seg gastronomiske spor i gryter og ovner.

Berberne regnes som Marokkos opprinnelige befolkning før både romerne og araberne fant veien hit. Mange av rettene i det marokkanske kjøkken kommer opprinnelig fra eller er inspirert av berberne.

Couscous er nasjonalretten

Couscous som regnes for å være landets nasjonalrett. Couscous består av knust durumhvete og smaker som semulegryn, og kom til Marokko med tyrkerne. Couscous tilberedes tradisjonelt i en dampkoker kalt berme, som plasseres over en stor gryte hvor grønnsakene og lammekjøttet kokes sammen. En tradisjonell couscous bør bestå av minst sju grønnsaker: gulrot, gresskar, hodekål, tomat, aubergine, squash, sellerirot, søtpotet og kikerter. Løk er en selvfølge. Kunsten er å koke grønnsakene såpass lenge at de blir møre, men uten at de faller fra hverandre. Det er dampen fra grønnsakene og kjøttet som gir couscousen den aromatiske og spesielle smaken.

Gryter og supper

Marokkanere er også glad i sin tagine, det vil si en langsomtkokende gryterett med kjøtt, kylling eller grønnsaker. Selve taginekrukka er lagd av leire og består av to deler. Den nedre delen er formet som et fat mens den øvre delen som fungerer som et lokk, er formet som en kjegle med et hull på toppen.

En annen populær rett er harira, en kraftig suppe med kjøtt, grønnsaker, ris og krydder. Med andre ord en tykk og smaksrik suppe servert i en romslig bolle. Suppen spises mest under muslimenes hellige måned Ramadan, etter at sola har gått ned og det er tid for å avslutte dagens faste.

Matkulturen i Marokko varierer fra sted til sted. Den lange kyststripen mot Atlanterhavet gjør at fisk er en av de viktigste råvarene her, mens det i innlandet er svært få som spiser fisk. Enkelte steder serveres aldri te med annet enn honning fordi det ikke er tilgang på sukker.

Kulturstrøm

  • Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» av medisinske årsaker

    Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» før lørdagens konkurranse.

    Det er vonde tær som gjør utslaget, melder TV 2. Nærmere bestemt en stor betennelse i to tær som har vart i to år.

    – Jeg trosset legen i to uker, gikk på parketten med sterke smertestillende, bedøvelsessprøyter og kortison. Det har vært en lege som har sagt at jeg ikke skal danse, men jeg trosset ham i to uker. Nå sa han: «Nok er nok, nå går det ikke lenger. Det er uforsvarlig at du fortsetter», sier Bakke.

    Han er «skikkelig lei seg» over å måtte trekke seg fra «Skal vi danse», som han drømte om å være med på i ti år.

  •  Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner

    Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner frå 2025, til 27 milliardar kroner.

    Kulturminister Lubna Jaffery meiner det er viktig med meir kunst og kultur i ein utrygg tid, der ein i mange andre land ser autoritære krefter på frammarsj.

    – Vi meiner det er viktigare enn nokon gong å legge til rette for eit ope ordskifte, kunstnarisk friheit, frivilligheit og inkluderande fellesskap både i kulturen og idretten, seier kultur- og likestillingsministeren.

    Dans, musikk- og scenekunstinstitusjonar, museum, frivilligheit, ytringsfridom og utvikling av KI er nokre av felta regjeringa har valt å prioritere.

    Lubna Jaffery med langt svart hår
    Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
  • Tre store motehus blir bøtelagt av EU-kommisjonen

    Motehusa Gucci, Chloé og Loewe blir bøtelagt med over 157 millionar euro for å ha gjennomført prising som er i strid med EU sitt reglement, kjem fram i ei pressemelding frå EU-kommisjonen.

    Motehusa skal ha fastsett vidaresalsprisar i strid med EU sine konkurransereglar.

    Motehusa skal ha avgrensa moglegheita for uavhengige tredjepartsforhandlarar til å sette eigne prisar for produkt designa og selt under merkevarene.