Lek og død i Nordens beste barnebøker

Å kåre en vinner blant årets nominerte kandidater til Nordisk råds pris for beste barne- og ungdomsbok, kan bli vanskelig.

Spennet er stort, både i format og tematikk. Fem romaner skal konkurrere med elleve illustrasjons-spekkede bøker. Fantasyfortellinger skal holdes opp mot dikt om overgrep, bildebøker om vennskap eller eventyr om juletrærne som forsvant.

Hvilken bok vil gjøre sterkest inntrykk på juryen?

I fjor gikk norske Kristin Roskifte til topps med Alle sammen teller , en leken bildebok om mangfold og inkludering. Året før gikk prisen til bunkens desidert tynneste bok, Treet av Bárður Oskarsson fra Færøyene. Det var en ordknapp bok med desto større rom for tolkning.

Vi må tilbake til 2016 for å finne en ungdomsroman på topp.

Mine tre favoritter

Skal det bli en ungdomsroman i år? Jeg har en klar favoritt blant romanene.

• Forfatter: Johan Ehn
• Tittel: «Hästpojkarna»
• Land: Sverige

Dette er en realistisk fortelling der nåtid møter fortid. Anton, 18, er hjemmehjelp i Stockholm. En av dem han skal hjelpe, er en gammel gubbe på mange-og-nitti som ikke sier et eneste ord. Likevel klarer de å kommunisere på et vis, for gubben dunker svarene sine i gulvet med stokken.

Det viser seg at gamlingen egentlig er tsjekkisk. Han var sirkusartist på 1920-tallet. Interessen for hester har den gamle og den unge til felles.

«Hästpojkarna» tematiserer homoseksualitet i et historisk perspektiv og beskriver fremveksten av et nazistisk Tyskland. En foruroligende fortid utvider vår opplevelse av nåtiden. Boken gir også en oppslukende historie om muligheten av et vennskap på tvers av aldersforskjell og livsvilkår. En sterk vinnerkandidat, mener jeg.

En annen av de nominerte bøkene jeg liker godt, er bildeboken «Loftar tú mær?» av Rakel Helmsdal.

• Forfatter og illustratør: Rakel Helmsdal
• Tittel: «Loftar tú mær?» (Griper du meg?)
• Land: Færøyene

Helmsdal er en allsidig forfatter og bildebokskaper som har vært nominert til Nordisk råds barne- og ungdomsbokpris fire ganger før, to ganger fra Færøyene og to fra Island. Skal det lykkes henne å få prisen denne gangen?

I «Loftar tú mær?» bruker hun en original collage – og animasjonsteknikk. Vi møter tre barn – lillebror, søster og storebror – og får den samme historien fra hver deres synsvinkel. Hva skjer når lillebror klatrer høyt opp i et tre og roper at han vil hoppe, når de store skulle passet på ham?

Dagen før har de begravet oldemor. Det er nok død for en stund, tenker storebror, der han ser lillebror høyt, høyt oppe i treet.

Oppfinnsomt skildrer forfatteren ulike typer følelser, som sinnet over å være for liten, sorgen over noen som er borte, redselen for at noen skal skade seg, skyldfølelsen fordi man ikke har passet på.

En av bøkene som skiller seg ut i år, er Åse Ombustvedt og Marianne Gretteberg Engedals «Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?»

• Forfatter: Åse Ombustvedt
• Illustratør: Marianne Gretteberg Engedal
• Tittel: «Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?»
• Land: Norge

Dette er en sterk fortelling, utlagt i enkelt-dikt som kan leses som én gjennomgående historie. Ordene tilhører en gutt i ungdomsskolealder som har en voldelig og dominerende far. Hvem kan gutten snakke med? Fins det noen vei ut av situasjonen?

De krasse diktene illustreres av harde krusedull-tegninger der sinnet og fortvilelsen rasper. Innslag av rødt i alt det sorte gjør fortellingen akutt og farlig.

Dette er en gutt på randen av hva han kan tåle. Boken gjør sterkt inntrykk, og den kan både fungere som en personlig leseropplevelse og som utgangspunkt for vanskelige samtaler.

Overraskende vennskap

• Forfatter og illustratør: Lani Yamamoto
• Tittel: «Egill spámaður» (Spåmanden Egill)
• Land: Island

Islandske Lani Yamamoto har både skrevet og illustrert boken om Egill. Han trives best i sitt eget selskap. Han sier ikke så mye. På skolen går han helst for seg selv. Og må han si noe, kommer ordene ofte feil ut. Tall, rutiner og tabeller har han derimot et tett forhold til. En dag han går sin faste tur til stranden, slår en jente fra skolen følge. Hva skjer når rutinene brytes?

Jeg liker at Egill ikke fremstilles som noe offer. Han kan ha autistiske trekk og har det klart best når han får følge sin egen rytme. Men så oppdager han at det uforutsette også kan gi glede.

De enkle strektegningene er følsomme og åpner opp for lesernes egne assosiasjoner. Forsiden prydes av en tidevannstabell som kan få noen lesere til å skygge unna, mens andre vil bli nysgjerrige. Dette er en original og varm fortelling om vennskap.

Den har likhetstrekk med den stillferdige og utsøkt delikate bildeboken «Ud af det blå» fra Danmark.

• Forfatter: Rebecca Bach-Lauridsen
• Illustratør: Anna Margrethe Kjærgaard
• Tittel: «Ud af det blå»
• Land: Danmark

Som i fortellingen om Egill, handler «Ud af det blå» om helt uventet å møte en venn. En liten gutt bor alene i et stort hus. Han ser ut som en liten mann, med velkjemmet hår, nystrøket skjorte og vest. Hver dag holder han orden i huset og hagen sin. Han liker orden. Men en morgen er alt rotete. Hva har skjedd i løpet av natten?

En bjørn har flyttet inn og de to forstår hverandre umiddelbart. De finner hverandre i leken.

Boken har et nostalgisk preg, med sepia-fargede blyant-tegninger, med små detaljer av blått, som på siste side endres til rødt, kjærlighetens farge.

En god fortelling å hvile både blikk og tanke i.

Er det min skyld?

Den andre danske kandidaten, utfordrer virkelig tanken.

• Forfatter: Merete Pryds Helle
• Illustratør: Helle Vibeke Jensen
• Tittel: «Min øjensten»
• Land: Danmark

Dette er en av årets mest originale utgivelser. Jeg-fortelleren beretter at søsteren har et glassøye, som hun tar ut hver kveld. Gjennom glassøyet betrakter jeg-fortelleren månen. Og hun sier:

Far siger, at det ikke er min skyld,
det med, at min søster har glasøje.
Men han siger også, at det ikke er
hans skyld, at mor er flyttet hjem
til min storesøster Jasmin, der bor
på kollegie. Og det tror jeg, er forkert.

Dette er en forunderlig fortelling om søstre, syn og skyld. Også de voksnes liv kan være vanskelig. Gjennom sirlige mønstre der øyne og sirkler flyter over i hverandre skapes et helt eget, suggererende uttrykk. Både tekst og bilder tar oss med inn i hodet til jenta som snakker.

Foreldre som går fra hverandre er et stadig vanligere tema i bøker for barn. I denne boken ligger tematikken under, helt fra starten, og er tett forbundet med jentas opplevelse av skyld. En spennende og eksperimentell bok.

Mer tradisjonell er den samiske kandidaten, «Guovssu guovssahasat».

• Forfatter: Karen Anne Buljo
• Illustratør: Inga-Wictoria Påve
• Tittel: «Guovssu guovssahasat» (Guovssu sitt nordlys)
• Land: Det samiske språkområdet

Forfatteren Karen Anne Buljo var nominert i fjor også. I år tar hun oss rett inn i handlingen. Storebror Jorel, Risten og lillebror Guovssu skal være alene i lavvoen mens foreldrene ser til reinsdyrene. Men barna får ikke slippe noen inn, og de må for all del ikke gå ut og leke med nordlyset, for sagnet sier at nordlyset misunner barnas deres fargerike klær og vil lokke barna til seg.

En klassisk konflikt er skapt: Vil barna holde seg i ro til foreldrene kommer tilbake?

Fortellingen bygger på tradisjonelle sagn med et moralsk, oppdragende budskap. Det er lett å assosiere til eventyr om både huldra eller de underjordiske. Historien er spennende på et overordnet plan – og kan også tolkes som en ubevisst lek med døden, om vi går under overflaten.

Inga-Wictoria Påves illustrasjoner gir liv til den nordlige vinterhimmelen. Best er hun når hun skildrer dyr eller natur. Nærbildene av barneansikter blir mer statiske.

Fra det samiske språkområdet til Grønland. Også her får vi et illustrert eventyr fra vår egen verden, men med en dæsj magi. Julemagi!

• Forfatter: Juaaka Lyberth
• Illustratør: Maja-Lisa Kehlet
• Tittel: «Orpilissat nunarsuarmi kusanarnersaat» (Det smukkeste juletræ i verden)
• Land: Grønland

Den siste båten før jul har kommet til den lille byen Uummannaq. Men katastrofe; båten har ikke med noen juletrær! I Uummannaq vokser det ingen trær, hvordan skal de feire jul nå?

Lille Kunuk blir lei seg, men han allierer seg med nissefamilien som bor på loftet. Nissene skjønner at trollene, som hater julen, har hatt en finger med i spillet.

Dette er en adventsbok med 24 kapitler som egner seg til godt høytlesning. Hvert kapittel oppsummerer situasjonen med et raskt riss. Dramaturgien er klar, settingen er trygg selv om det blir skummelt for de minste underveis.

Maja-Lisa Kehlets illustrasjoner utfordrer ikke teksten, men befester litt glatte versjoner av både nisser og troll.

Visst går det bra til slutt, om ikke akkurat slik vi hadde trodd.

Følg drømmen!

Identitet og utenforskap er temaer som ofte går igjen både i barnebøker og bøker for ungdom. Veera Salmi og Matti Pikkujämsä er med i kampen om Nordisk råds pris med en små-surrealistisk jubel av en billedbok.

• Forfatter: Veera Salmi
• Illustratør: Matti Pikkujämsä
• Tittel: «Sorsa Altonenen ja lentämisen oireet» (Anden Altonen og flysymptomene)
• Land: Finland

Alle kjenner H.C. Andersens eventyr om den stygge andungen som ble til en svane. Jeg vil nesten tro at eventyret har vært inspirasjonskilden til dette bidraget fra Finland. Boken er tilegnet ". dem vars drömmer ännu inteslagit in».

Her er fortellingen for alle oss som drømmer og håper – og den gir oss nettopp håpet om at drømmen en gang kan bli sann.

Anden Altonen er redd for å fly, og han er redd for å gå til doktoren. Hver dag står han i matkø med andre fugler som kan fortelle om oppsiktsvekkende reiser eller imponerende operasjoner.

Altonen har ingenting å skilte med. I smug ser han på svanene som danser.

And eller menneske; «Sorsa Altonenen ja lentämisen oireet» er også en av mine favoritter. Settingen er overraskende og gjenkjennelig, illustrasjonene spenstige med masse detaljer for et årvåkent blikk.

Jeg har nevnt at døden er et gjentagende tema hos årets kandidater. I bildeboken «Vi är lajon» møter vi to brødre som leker seg gjennom alvorlig sykdom. Om de kommer trygt ut på den andre siden, sier historien ingenting om.

• Forfatter: Jens Mattsson
• Illustratør: Jenny Lucander
• Tittel: «Vi är lajon!»
• Land: Finland

Forfatter Jens Mattson er debutant, mens illustratør Jenny Lucander også var nominert til denne prisen i 2017 . Lillebror og storebror leker at de er løver på savannen. Men en dag er storebror syk og orker ikke legge ut på jakt. Gjennom sykdommen, både hjemme og på sykehuset, holdes leken i gang ved hjelp av lillebrors fantasi.

Historien blir hele tiden sett med barnets blikk. Det er rørende og medrivende. En annerledes bok om sykdom og død – som også er en fortelling om brorskap og fantasiens bearbeidende kraft.

De lange fortellingene

• Forfatter: Karin Erlandsson
• Tittel: «Segraren»
• Land: Åland

Dette er avslutningen på fantasy-kvartetten «Legenden om ögonstenen». Det første bindet, «Pärlfiskarne», var nominert til prisen i 2018 . Med tydelig inspirasjon fra Astrid Lindgren og ikke minst Tolkiens «Ringenes herre», forteller Karin Erlandsson om et dronningrike der alle jakter på en fantastisk perle, øyenstenen. Sagnet sier at den som finner den, aldri mer vil lengte etter noe. Jakten på perlen gjør at foreldre forlater sin barn og naboer blir fiender. Er det så bra å aldri lengte etter noe mer i livet?

Miranda, som er vår heltinne og en dyktig perlefisker, skjønner at stenen må ødelegges for ikke å forvolde mer skade.

Dette er en dramatisk serie som stiller store filosofiske spørsmål. Den har en klar feministisk profil: Nesten alle personene er kvinner, det gjelder både dronninger, bønder, soldater og fyrvoktere. Et tydelig forsvar for naturen ligger også innbakt i fortellingen.

Jeg ser ikke bort fra at juryen vil berømme hele denne serien, når den nå er ferdigstilt.

En annen fantasy-roman er den islandske «Villueyjar».

• Forfatter: Ragnhildur Hólmgeirsdóttir
• Tittel: «Villueyjar» (Forvillelsesøyene)
• Land: Island

I et rike bestående av spredte øyer, i en tid som kan minne om middelalderen, opplever 14 år gamle Arilda at det finnes land og steder som ikke er tegnet ned på kartet. En ond magi ligger over øyene, en magi som også er skyld i hennes foreldres død.

Dette er en drivende fortelling, med klare referanser til våre dagers kriger og maktovergrep. Arilda har ståpåvilje og hjelpes av gode krefter. At boken er vel omstendelig, og tydelig den første i et større fantasy-univers, taler mot at den går til topps.

Ragnhildur Hólmgeirsdóttir er en vel etablert fantasy-forfatter, hun var også nominert med romanen «Koparbyen» i 2016 , en bok som jeg synes var enda bedre.

Tilbake til realismen. Ane Barmen, norsk debutant som også vant Brageprisen i fjor, er nominert med fortellingen om 17 år gamle Louise som opplever at hennes beste venn dør.

• Forfatter: Ane Barmen
• Tittel: «Draumar betyr ingenting»
• Land: Norge

«Draumar betyr ingenting» er en ambisiøs ungdomsroman om å vokse gjennom motgang. Fortellingen hopper frem og tilbake i tid, noe som gjør at vi litt etter litt får vite hvorfor Louise har det så vanskelig. Som i den svenske «Hästpojkarna» lar forfatteren ung og gammel møtes i et fruktbart vennskap. Gjennom jobben med demente Karen på gamlehjemmet, får Louise utvidet sitt syn på livet og tiden hun har, her og nå.

Så var det død her også. Døden sniker seg også inn i «Trettonde sommaren», den siste av årets fjorten nominerte.

• Forfatter: Gabriella Sköldenberg
• Tittel: «Trettonde sommaren»
• Land: Sverige

Kusinene Angelica og Sandra skal være hos morfar hele sommeren, slik de alltid pleier. Dette er sommeren da de fyller tretten og fjorten. Nå har noe endret seg. Sandra har alltid vært utagerende og testet grenser. Angelica har vært den skikkelige. I år føler hun en nyoppdaget glede av å gjøre det forbudte.

Hvor langt kan kusinene gå?

Boken skildrer destruktive krefter og blir en fortelling om overskridelse og makt. Forholdet mellom kusinene er sylskarpt skildret. Leserne blir dratt med i en ubehagelig lenke av hendelser som baller på seg. Det er foruroligende lesing, gjenkjennelig og provoserende på en og samme tid.

Oppvekst med muligheter

Hva sier årets kandidater om litteraturen for barn og unge i Norden i dag? Den viser i alle fall at unge blir tatt på alvor. I Norden kan forfattere og illustratører skildre vanskelige følelser, utagering, skeiv kjærlighet, eventyr eller utenforskap.

Og så døden, da.

Men om døden er tilstede, er det ikke nødvendigvis bare dystert. De fjorten kandidatene peker også på håp og muligheter. Og ikke minst er leken følgesvenn gjennom både glede og sorg.