Hopp til innhold

Sigrid Undset. Dikterdronningen

I biografien "Dikterdronningen" legger Sigrun Slapgard vel så mye vekt på skribenten og provokatøren Sigrid Undset som på forfatteren. Boken tegner et tydelig bilde av en sterk og paradoksal kvinne.

"Dikterdronningen" er en god biografi. Den er ryddig, engasjerende fortalt, og bedre objekt for en biograf skal man lete lenge etter: Sigrid Undset er kvinnen som skrev om nettene fra hun var bare ungjenta; med dikterdrømmen i magen sloss hun seg gjennom sekretærjobb og økonomisk trengsel til litterær suksess. Hun var kjærlighetsdikteren med de store forventningene som selv spilte fallitt i kjærlighetslivet. Sigrid Undset var skeptikeren som fant troen og ble katolikk, hun var antinazisten som måtte rømme til Sverige og siden til Amerika mens bøkene hennes ble brent i Tyskland. Sigrid Undset var kvinnen med det store hjertet, som auksjonerte bort Nobelmedaljen og ga pengene til Finlandshjelpen med den ene hånden, mens hun fiket til sin spilloppmaker-sønn med den andre. 

Sigrun Slapgard: Sigrid Undset. Dikterdronningen.
Foto: Gyldendal

Disse paradoksene i Undsets liv holder Slapgard tydelig frem. Hun viser oss en kvinne som verken er helgen eller djevel, men som først og fremst har en sterk vilje.

In medias res

Sigrun Slapgard begynner fortellingen i det Sigrid Undset er 27 år gammel. Hun har debutert som forfatter, nå er hun på vei ut i Europa med forfatterstipend. Nå kan karrieren begynne.

Å gå rett inn i handlingen er et smart grep. Vi slipper lange oppramsinger om foreldre, besteforeldre og familieforhold. Foreldrene blir presentert, de også, men ikke i større grad enn nødvendig, og de blir beskrevet når Slapgard fra andre kapittel følger Undsets liv kronologisk fremover.

Ingen litterær fortolkning

Noen strengt litterær biografi er dette ikke. Slapgard nøyer seg med å nevne Undsets litterære verk. Hun gjengir de ofte kontrasterende anmeldelsene, men går ikke inn med noen egen tolkning av bøkene. Da bruker hun mer tid og plass på Undsets familieliv, på ekteskapet med maleren Anders C. Svarstad som gikk i oppløsning, på omsorgen og mangel på sådan for hans tre barn fra første ekteskap, som i lange tider bodde hos henne, og ikke minst Undsets bekymring for sine egne tre barn. Datteren var multihandikappet og døde da hun var i midten av 20-årene, den eldste sønnen var blant de første nordmenn som ble skutt i trefningene med tyskerne våren 1940.

Fryktet polemiker

For meg er det interessant å lese om Undsets ivrige polemikk i aviser og foreninger, helt fra hun i 1904 undertegnet sitt første innlegg i Aftenposten med "Også en ung pike". Sigrid Undset var sterkt i utakt med sin samtid - der hun tordnet mot kvinnesakskvinnene som ville ha likestilling. Undset mente at kvinnene ikke hadde noe i politikken å gjøre, deres bestemmelse var å være mødre. Dette skulle tydeligvis gjelde andre kvinner : selv var hun høyst aktiv i offentligheten, sin yngste sønn sendte hun fra seg til kostskole da han var sju.

Også Undsets iherdige kamp mot nazistene og hennes innsats for å redde Europas jøder, blir godt belyst i "Dikterdronningen". Slapgard legger ikke skjul på Undsets tyskerhat, hun var en steil dommer som krevde liv for liv i rettsoppgjøret.

Denne biografien kommer bare 14 år etter Tordis Ørjasæters "Menneskenes hjerter". Om begge har valgt å fokusere på familiemennesket og polemikeren Undset og mindre på den faktiske "dikterdronningen", så var Sigrid Undset så ruvende i sitt samfunnsengasjement at også dette valget kan forsvares.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober