Hopp til innhold
Anmeldelse

Intelligent om spiseforstyrrelser

ANMELDELSE: Synne Sun Løes skriver morsomt og rørende om smellfeite Ea, en sekstenåring som protesterer mot konformitetshysteriet.

Portrett, kvinne

Synne Sun Løes skriver om mistilpassethet i sin glitrende ungdomsroman «Miss». Den handler om 16 år gamle Ea.

Foto: Karina Rønning / Aschehoug

  • FORFATTER: Synne Sun Løes
  • TITTEL: Miss
  • FORLAG: Aschehoug

«Miss» er tittelen på Synne Sun Løes vidunder av en ungdomsroman. Boken er så klok og gjennomført at det er umulig ikke å bli imponert.

Hovedpersonen Ea fester grepet fra første setning, der hun ramser opp alt hun hater:

JEG HATER: følelser, kroppen min, skolen, mamma og pappa, hakk-i-plata-masing (om den veldig viktige Fremtiden), all verdens Urettferdighet, Perfekte menneskers standhaftige Streben og kontinuerlige Sult etter enda litt mer Perfekt Perfeksjonisme (...)

Ea (16) / Synne Sun Løes: Miss

og slik fortsetter det en side til. Siste kapittel slutter slik:

JEG ELSKER: å høre Laleh som synger: Det kommer aldrig bli som förr, nä bara bli bätre, bli bätre ... (...) konseptet FØLELSER... følelser i alle mulige forskjellige flavors, farger og fasonger...Dirrende, prikkende, stikkende, kilende, kløende, kriblende...søte, salte, bitre, sinte, glade, lengtende...redde...(Elsker det bare.)

Ea (16) / Synne Sun Løes: Miss

Et glimt av lys

Ea har altså gjennomgått en forandring. Et skoleår er gått, et år der Ea startet på videregående, men droppet ut for å sitte hjemme og spise seg stadig fetere og mer mistilpasset, se TV-serier og hekle badedrakter til kjæledyr.

I løpet av året mister hun en bestevenn og finner henne igjen, blir skjelt ut av foreldrene som mener hun er giddalaus og dvask, mister en terapeut og blir friskmeldt av en annen, blir støttekontakt for sine egne perfekte foreldre, som kanskje ikke er så perfekte likevel, når alt kommer til alt.

Synne Sun Løes: Miss

Begrepet «Miss» brukes i ulike varianter i Synne Sun Løes' ungdomsroman. Jeg-fortelleren Ea kaller sin ambisiøse venninne for «Little Miss Perfect». Selv føler hun seg «Misslykket».

Foto: Aschehoug

Kreativ tankevirksomhet

«Miss» er en slags dagbok. Ea skriver ned tanker og ikke minst følelser, mye utlegges i lister og oppramsinger og brev til en død tante (som også var ekstrem-overvektig og endte med å ta sitt eget liv). Ea er kanskje mistilpasset, til å begynne med ikke særlig likendes heller, men hun er smart. For veslevoksen til en 16-åring å være, vil kanskje noen lesere innvende. Ikke jeg. Jeg ser Ea for meg, hører henne, kjenner igjen kompromissløsheten og standhaftigheten fra en tenåring som føler at alle skal ha en mening om hvem hun bør være, når de heller kunne verdsette forskjellene som finnes mellom folk.

Jeg er mer skeptisk til foreldrene, som i starten av romanen beskrives som usedvanlig selvopptatte og korttenkte. De får heldigvis flere lag ettersom månedene går. Det må likevel personlige prøvelser til før de virkelig kan ta inn over seg Eas valg om et liv utenfor A4-malen.

Men valg og valg: Spiseforstyrrelser er ikke et valg man tar, snarere en konsekvens av et indre eller ytre press der makt over kroppen kan fremstå som den eneste måten å få bukt med presset på.

Litterære slektninger til Ea kan være Alice Andersen fra barnebøkene til Torun Lian eller jeg-fortelleren i ungdomsromanene til Liv Marit Weberg. Også disse er jenter som faller utenfor, men begge to insisterer på selv å definere hvem de vil være.

Språklig suveren

Synne Sun Løes har et sjeldent godt språk. Ordene kommer rett fra Eas munn, uten filter eller litterære forvanskninger. Beskrivelser av store følelser, som mange i puberteten er så fulle av, føles friske og nye. Om visdomsord sier Ea for eksempel at de virker som små, flimrende stearinlys i et veldig ensomt og kaldt rom. Savn beskriver hun som et knapphull, det søker alltid etter en knapp som kan fylle seg. Terapeutene hun går til er svært forskjellige, mens den første er bobleplast er den andre kløpulvertypen.

Det bevisste språket og variasjonen av tekst-biter, enten Ea lager lister over karrieremuligheter, siterer filosofer hun har kommet over eller definerer det forventede og det reelle livet til en «tjukkis», som hun kaller seg selv, gjør at de drøyt 300 sidene leses i en jafs. Det går fra hater til elsker, fra bekmørkt til litt mindre mørkt uten at livets utfordringer blir bagatellisert.

Store mirakler skjer ikke. Men kanskje er de små miraklene store nok?

  • Flere anmeldelser av ungdomsbøker:

NRK Bok vier all sin oppmerksomhet til ungdomslitteraturen denne uken (2.-7. mai). I denne saken finner du en samling av de mest interessante ungdomsbøkene som er kommet ut i vår, anmeldt av våre litteraturkritikere.

Kulturstrøm

  • Forfatter Henning Hagerup (66) er død

    Forfatter Henning Hagerup er død som 66 år gammel. Det opplyser Kolon forlag i en pressemelding.

    – Henning var en av Norges fremste essayister, kritikere og oversettere, og han var min venn, rådgiver og mentor i nærmere 30 år, skriver forlegger i Kolon, Bjørn Aagenæs i pressemeldingen.

    – Henning hadde mye ugjort, og vi hadde en hel del planer om fremtidige utgivelser, skriver han videre.

    Han var barnebarn av forfatter Inger Hagerup.

    Henning Hagerup
    Foto: Ingrid Pop / KOLON FORLAG
  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images