Intelligent om spiseforstyrrelser

• FORFATTER: Synne Sun Løes
• TITTEL: Miss
• FORLAG: Aschehoug

«Miss» er tittelen på Synne Sun Løes vidunder av en ungdomsroman. Boken er så klok og gjennomført at det er umulig ikke å bli imponert.

Hovedpersonen Ea fester grepet fra første setning, der hun ramser opp alt hun hater:

og slik fortsetter det en side til. Siste kapittel slutter slik:

Et glimt av lys

Ea har altså gjennomgått en forandring. Et skoleår er gått, et år der Ea startet på videregående, men droppet ut for å sitte hjemme og spise seg stadig fetere og mer mistilpasset, se TV-serier og hekle badedrakter til kjæledyr.

I løpet av året mister hun en bestevenn og finner henne igjen, blir skjelt ut av foreldrene som mener hun er giddalaus og dvask, mister en terapeut og blir friskmeldt av en annen, blir støttekontakt for sine egne perfekte foreldre, som kanskje ikke er så perfekte likevel, når alt kommer til alt.

Kreativ tankevirksomhet

«Miss» er en slags dagbok. Ea skriver ned tanker og ikke minst følelser, mye utlegges i lister og oppramsinger og brev til en død tante (som også var ekstrem-overvektig og endte med å ta sitt eget liv). Ea er kanskje mistilpasset, til å begynne med ikke særlig likendes heller, men hun er smart. For veslevoksen til en 16-åring å være, vil kanskje noen lesere innvende. Ikke jeg. Jeg ser Ea for meg, hører henne, kjenner igjen kompromissløsheten og standhaftigheten fra en tenåring som føler at alle skal ha en mening om hvem hun bør være, når de heller kunne verdsette forskjellene som finnes mellom folk.

Jeg er mer skeptisk til foreldrene, som i starten av romanen beskrives som usedvanlig selvopptatte og korttenkte. De får heldigvis flere lag ettersom månedene går. Det må likevel personlige prøvelser til før de virkelig kan ta inn over seg Eas valg om et liv utenfor A4-malen.

Men valg og valg: Spiseforstyrrelser er ikke et valg man tar, snarere en konsekvens av et indre eller ytre press der makt over kroppen kan fremstå som den eneste måten å få bukt med presset på.

Litterære slektninger til Ea kan være Alice Andersen fra barnebøkene til Torun Lian eller jeg-fortelleren i ungdomsromanene til Liv Marit Weberg. Også disse er jenter som faller utenfor, men begge to insisterer på selv å definere hvem de vil være.

Språklig suveren

Synne Sun Løes har et sjeldent godt språk. Ordene kommer rett fra Eas munn, uten filter eller litterære forvanskninger. Beskrivelser av store følelser, som mange i puberteten er så fulle av, føles friske og nye. Om visdomsord sier Ea for eksempel at de virker som små, flimrende stearinlys i et veldig ensomt og kaldt rom. Savn beskriver hun som et knapphull, det søker alltid etter en knapp som kan fylle seg. Terapeutene hun går til er svært forskjellige, mens den første er bobleplast er den andre kløpulvertypen.

Det bevisste språket og variasjonen av tekst-biter, enten Ea lager lister over karrieremuligheter, siterer filosofer hun har kommet over eller definerer det forventede og det reelle livet til en «tjukkis», som hun kaller seg selv, gjør at de drøyt 300 sidene leses i en jafs. Det går fra hater til elsker, fra bekmørkt til litt mindre mørkt uten at livets utfordringer blir bagatellisert.

Store mirakler skjer ikke. Men kanskje er de små miraklene store nok?

• Flere anmeldelser av ungdomsbøker:

NRK Bok vier all sin oppmerksomhet til ungdomslitteraturen denne uken (2.-7. mai). I denne saken finner du en samling av de mest interessante ungdomsbøkene som er kommet ut i vår, anmeldt av våre litteraturkritikere.