Hopp til innhold
Anmeldelse

Knausgård i bakspeilet

I «Uforvarende» griper Karl Ove Knausgård muligheten til å se seg og sitt i bakspeilet med smittende begjær, men de etiske refleksjonene glimrer med sitt fravær.

Karl Ove Knausgård

«Uforvarende» kommer ut i forlaget Oktobers serie Lese, skrive, men ble første gang holdt som et foredrag på Yale University under tittelen «How I Write».

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

I utgangspunktet skulle det ikke være stort mer å tilføye, for også skriveprosessen har, i alle fall fra Min Kamp-serien og utover, vært en del av verket til Karl Ove Knausgård. Men tiden går, nye minner kommer til, og fører med seg nye tanker om hvordan bøkene ble skapt og hvorfor de ble som de ble.

I et lysende bilde, slik bare han får det til, iscenesetter Knausgård Edvard Munch, der han står og klatter på et maleri i sommersolen, mens noen unger står og ler av ham i bakgrunnen.

«Delvis tilregnelig i gjerningsøyeblikket»

Å «klatte» på eget verk er kanskje noe av det Knausgård gjør her. Enhver som skriver må kunne sies å bare være delvis tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Dette gjelder spesielt for denne forfatteren, som etter år med prøving og mest feiling, finner frem til at han må komme «uforvarende» på teksten, og minnene må komme «uforvarende» på ham. Research er bannlyst, og han skal ikke la seg korrigere av andres versjoner.

I et kortformat som kler forfatteren som en skreddersydd tweedjakke, innser Knausgård nå at lesing av Marcel Prousts «På sporet av den tapte tid» på en utekafé i Bergen fikk en avgjørende betydning for hvordan han skrev debutromanen «Ute av verden». Interessant er også hans ønske om å skape en slags syntese mellom dagbokformatet og det han kaller «steg for steg-romanen».

Det teoritunge nittitallet

Alle som tilhører Knausgårds generasjon, og som har vært innom universitetet på nittitallet, vil kjenne seg igjen i hans skildring av å bli dannet på det teoritunge nittitallet. Dette var i de årene, da det var veldig in å kjempe seg gjennom diktene til Paul Celan, men tilsvarende uhipt å bry seg om store episke fortellere som Thomas Mann. Knausgård ender ikke opp med å frasverge seg alt som smaker som modernisme, som sin gode venn Tore Renberg gjorde. Nei, det er hos Munch og i Hamsuns «Sult» at Knausgård finner den gyldige måten å skildre verden på – ut fra jeg’ets gjennomborende blikk.

Taus om etikken

Man kunne se for seg at Knausgård også ville gripe denne muligheten til å begjærlig diskutere de etiske dilemmaene han kom opp i da bifigurene begynte å protestere mot de rollene de fikk tildelt i Min Kamp-bøkene. Det gjør han ikke. Temaet er muligens utdebattert? Ferdigsnakka? Det var ikke de ordene som kom uforvarende til ham, da han etter tre dagers stirring på dataskjermen begynte å skrive på foredraget til Yale University.

Passer for deg som:

  • ønsker seg mer Knausgård-magi, men har dårlig tid

Kulturstrøm

  • Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» av medisinske årsaker

    Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» før lørdagens konkurranse.

    Det er vonde tær som gjør utslaget, melder TV 2. Nærmere bestemt en stor betennelse i to tær som har vart i to år.

    – Jeg trosset legen i to uker, gikk på parketten med sterke smertestillende, bedøvelsessprøyter og kortison. Det har vært en lege som har sagt at jeg ikke skal danse, men jeg trosset ham i to uker. Nå sa han: «Nok er nok, nå går det ikke lenger. Det er uforsvarlig at du fortsetter», sier Bakke.

    Han er «skikkelig lei seg» over å måtte trekke seg fra «Skal vi danse», som han drømte om å være med på i ti år.

  •  Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner

    Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner frå 2025, til 27 milliardar kroner.

    Kulturminister Lubna Jaffery meiner det er viktig med meir kunst og kultur i ein utrygg tid, der ein i mange andre land ser autoritære krefter på frammarsj.

    – Vi meiner det er viktigare enn nokon gong å legge til rette for eit ope ordskifte, kunstnarisk friheit, frivilligheit og inkluderande fellesskap både i kulturen og idretten, seier kultur- og likestillingsministeren.

    Dans, musikk- og scenekunstinstitusjonar, museum, frivilligheit, ytringsfridom og utvikling av KI er nokre av felta regjeringa har valt å prioritere.

    Lubna Jaffery med langt svart hår
    Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
  • Tre store motehus blir bøtelagt av EU-kommisjonen

    Motehusa Gucci, Chloé og Loewe blir bøtelagt med over 157 millionar euro for å ha gjennomført prising som er i strid med EU sitt reglement, kjem fram i ei pressemelding frå EU-kommisjonen.

    Motehusa skal ha fastsett vidaresalsprisar i strid med EU sine konkurransereglar.

    Motehusa skal ha avgrensa moglegheita for uavhengige tredjepartsforhandlarar til å sette eigne prisar for produkt designa og selt under merkevarene.