- FORFATTER: Cecilie Hellestveit
- TITTEL: Syria – En stor krig i en liten verden
- FORLAG: Pax
«Everything in the Middle East is connected».
Disse visdomsordene fra USAs avtroppende president Barack Obama kunne tjene som overskrift for Cecilie Hellestveits nye bok om Syria. Årsakene til borgerkrigen er knyttet sammen med den arabiske våren, som blåste regimer over ende i Tunis, Libya og Egypt våren 2011, mens Assad-familien fortsatt klamrer seg til makten.
Den politiske statsdannelsen Syria er i sin tur resultatet av hestehandel, da de europeiske kolonimaktene delte Midtøsten inn i innflytelsessfærer etter 1. verdenskrig. Det sosialistiske Baath-partiet, som tok makten i 1963 var i sin tur tett knyttet til Saddam Husseins søsterparti i Irak, selv om forholdet mellom disse to landene surnet betraktelig etter hvert.
Forlater bakkeplanet
Veldig mange av fortellingene som er kommet fra Syria i de siste årene – jeg tenker for eksempel på bøkene til Francesca Borri, Jonathan Littell og Åsne Seierstad – utspiller seg på bakkeplan, hvor vi kommer tett på enkeltmennesker.
Lurer du på hvordan Al Qaida ble til? Svaret står på side 193.
Cecilie Hellestveit har valgt motsatt strategi. Hun åpner luftig og forrykende med en rundtur til de ulike provinsene i landet fra det alawittiske beltet i vest, via urbane Aleppo med sin velstående middelklasse, via Idlib, som Hellestveit morsomt omtaler som «strilelandet» via drusiske Dar'a til Damaskus i sør og de kurdiske områdene i nord.
Gjennom dette innledende kapittelet blir vi raskt kjent med mange av landets ulike etniske og religiøse grupper. Da er vi også godt skodd for å skjønne hvorfor disse gruppene agerte som de gjorde da uskyldige demonstrasjoner utviklet seg til borgerkrig.
Hurtigtog på vei mot endestasjonen
Noen veldig tydelig dramaturgi for sin fortelling, utover en litt vag inndeling i Syria i verden, og verden i Syria har Hellestveit ikke – uten at det blir noe stort savn. Hellestveit forteller i vei, som et hurtigtog på vei mot endestasjonen. Lurer du på hvordan Al Qaida ble til? Svaret står på side 193. Eller hva som er hovedlinjene i den kampen om Islams «sjel» som har pågått de siste par hundre årene? Svaret står på side 211 og utover.
I Hellestveit fremstilling blir alle de ulike aktørene fremstilt med samme akademiske distanse, ispedd en god porsjon syrlighet. Her er det absolutt ingen helter, bare en rekke maktkåte statsledere som stort sett handler ut fra lite aktverdige motiver. Et hederlig unntak er druser-lederen Sultan al-Atrash, som i 1920 avslo et fransk forslag om en egen stat for drusere med begrunnelsen «religionen er for Gud, landet er for alle»!
Hastverksarbeid
Mange syrere vil nok være enig med al-Atrash i dette i dag, men det var ikke de moderate kreftene i landet som skulle få makten over utviklingen etter 2011.
Hvem som tok styringen og hvorfor, gjør Hellestveit rede for med et imponerende overblikk over begivenheter og aktører. Iblant tar jeg meg selv i å reflektere over ordet «hastverksarbeid» under lesningens gang. Boken mangler et personregister, fotnotene kunne vært enda flere, og ordet sekterisk blir brukt 58 ganger i boken.
Det er mange ganger for mye, men tempo er Hellestveits varemerke. Her går det fort unna, og leseren lærer forbløffende mye på veien.
Flere anmeldelser fra NRK
- «Gå, gikk, har gått» av Jenny Erpenbeck (oversatt av Ute Neumann): «For tiden befinner det seg om lag 13 000 mennesker i alle aldre på norske asylmottak. Denne romanen handler om hva som kunne skjedd hvis du tok kontakt med noen av dem.»
- «Gleden med skjeden» av Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl: «Du vil ha lite bruk for prevensjon den første tiden etter lesningen av denne boken, mener NRKs litteraturkritiker.»
