Vreden med skjeden

• FORFATTER: Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl
• TITTEL: Gleden med skjeden
• FORLAG: Aschehoug

Populærvitenskapelige bøker om kroppen er i vinden. Etter den internasjonale suksessen med «Sjarmen med tarmen», kom «Hjernen er stjernen» på Kagge i fjor. Og i år følger Aschehoug opp med en utgivelse om et organ de fleste av oss har en viss interesse for, enten vi er utstyrt med et eksemplar av sorten eller ikke, «Gleden med skjeden».

Mens de andre to bøkene var skrevet av nyutdannete kvinnelige leger, er «Gleden med skjeden» skrevet av to kvinnelige medisinstudenter, som også har laget en blogg om emnet. De har også skrevet for feminist-magasinet Fett. Og det merkes.

Dialog og duell

I boken utkrystalliserer det seg raskt to distinkte fortellerstemmer, som dels kompletterer hverandre, men som oftere konkurrerer. La meg kalle dem: Bloggeren og Legen.

Jeg vet ikke om Bloggeren og Legen tilsvarer de to forfatterne, det er i og for seg ikke så viktig. Bloggeren står for det ungdommelige, det rølpete, det muntlige og påtatt freske, men også det feministiske og mildt aktivistiske. Bloggeren er den som har jobben med å kamuflere at dette er vitenskap og medisin, hun skal appellere til de kule, til «kidsa». Hun er også nøye med å påpeke at skjeden kan brukes til mye som er gøyalt, og sørger for å hamre inn budskapet om at alt seksuelt er naturlig, sunt og veldig morsomt. Eller som det heter i denne sjargongen: Sex er digg!

Legen, derimot, er saklig og etterrettelig. Litt kjedelig, riktignok, men omtrent så kjedelig som du forventer deg, og ønsker, at fastlegen din eller en brosjyre om kjønnssykdommer skal være. Jeg har ingen problemer med å tro på at Legen er en utmerket medisinstudent, trolig en av de beste på kullet. Vittig er hun ikke, og det er vel noe av problemet med denne boken, at forventningene om en sjarmerende og munter innføring (unnskyld uttrykket) i skjeden, vanskelig kan la seg realisere. For hvor vittig kan man egentlig skrive om Herpes simplex, kjønnslemlestelse og graviditeter utenfor livmoren?

«Gleden med skjeden» blir dermed en slags underlig fektekamp mellom disse to stemmene. Innledningsvis har Bloggeren overtaket, etter hvert overtar Legen mer og mer, noe som i hvert fall for denne leser er en lettelse.

Alt som kan gå galt

Hvis det hadde eksistert en pris for årets mest villedende tittel, vil jeg si at «Gleden med skjeden» hadde vært en sterk kandidat. «Leden» eller «vreden» hadde nok vært mer dekkende. For det er ikke til å legge skjul på at medisinere stort sett utviser interesse for den menneskelige anatomi, når det er noe i veien med den.

I boken oppstår en underlig, nærmest ironisk rytme, når mange kapitler blir innledet av Bloggerens forsikringer om hvor fantastisk, gøyalt og digg sex er, bare for å bli etterfulgt av Legens detaljerte utlegninger om alt om kan gå galt der nede, og ofte gjør det.

Til forfatternes forsvar må det legges til at jeg nok befinner meg godt utenfor målgruppen. Boken er i praksis en form for seksualundervisning for unge kvinner. Formålet med å gi råd til forsvarlig – og underholdende! – seksuell praksis, trumfer til dels avgrensingen i tema, for her er det, muligens for å vise hvor liberal og moderne man er, inkludert et eget kapittel om analsex. Jeg kan ikke huske at «Sjarmen med tarmen» hadde et eget kapittel om det som foregikk i nabokanalen. Her hadde nok tittelen på bloggen, «Underlivet», vært mer dekkende.

Boken som prevensjon

Den saklige delen av boken er etterrettelig, informativ, og lite egnet til lystlesning. Jeg innrømmer gjerne at mye av innholdet tilhører kategorien «mer informasjon enn det jeg har bruk for». Kapitlene om utflod og kjønnssykdommer ble nok lest noe raskere enn det en bokanmelder normalt bør være bekjent av.

Bloggeren og Legen er skjønt enige om at p-pillen er atskillig bedre enn sitt rykte. Det kan godt hende, og er i så fall gode nyheter. Uansett vil du ha lite bruk for prevensjon den første tiden etter lesningen av denne boken; som demper på den naturlige tilbøyeligheten til å ha ukomplisert, digg sex.

Likevel er dette, iallfall så lenge Legen har ordet, kompetent og trolig helt nødvendig informasjon for den delen av befolkningen som har den æren og den belastningen det er å eie og vedlikeholde en skjede.

• Flere anmeldelser fra NRK

• «Nøtteskall» av Ian McEwan: «Selv i en thrilleraktig parafrasering av William Shakespeares «Hamlet», får Ian McEwan sagt sitt om klimautfordringer, asylpolitikk, fremmedfrykt og kulturelt forfall.»

• «Leseren. En samtale med Henning Hagerup» av Alf van der Hagen: «Inntrykket av Henning Hagerup som en særegen plante i norsk litterært landskap er ytterligere styrket – sammen med troen på ordets betydning.»

• «De polyglotta älskarna» av Lina Wolff: «En hardtslående roman, som er mer opptatt av å stille spørsmål enn å komme med bastante svar.»