”Arn – Riket ved veiens ende” er den andre og siste filmen om Arn, etter Jan Guillos bøker. Den setter et verdig punktum for en filmsaga som er unik i nordisk sammenheng. Den er flott, vakker og uforskammet svulstig, og gjør mye riktig i forhold til sjangeren den tilhører.
”Arn” er ikke uten skavanker, mest på manusfronten. Men jeg blir likevel imponert over hvor bra dette ser ut, og hvor godt filmen underholder, selv om historien til tider føles litt tynn og enkel.
Kongelige intriger
Arn (Joakim Nätterqvist) er fremdeles tempelridder og i Gaza. Men han lengter hjem til sin Cecilia (Sofia Helin), som snart er ferdig med sin soning i klosteret. Før han kan dra må han delta i et siste stort slag mot Saladin og hans sarasenere. Og hvis han kommer hjem, vil Cecilia fremdeles vente på ham?
Dette er utgangspunktet for en film som etter hvert kan by på intense kampscener, kongelige intriger, en stor, overhengende kjærlighetshistorie, og alltid solide Anders Baasmo Christiansen som ekte norsk viking!
Guddommelig timing
Filmen ber oss godta noen store usannsynligheter. Enkelte figurer har en guddommelig evne til perfekt timing, og entrer historien akkurat når de trengs, og forsvinner beleilig når det ikke er bruk for dem lenger. Det gjelder både Arn selv og vikingen Harald Øysteinsson i noen scener som kan få øyne til å himle.
Da blir det litt for åpenbart at historien er kokt kraftig ned i filmversjonen. Kanskje vil den kommende tv-serie-utgaven av ”Arn” gi litt mer luft mellom høydepunktene og utdype figurene bedre.
Absolutt godkjent
”Arn” opererer i en sjanger jeg liker, med gode eksempler som ”Braveheart” og ”Kingdom of heaven”. Jeg blir imponert av hvor fantastisk filmen ser ut, med vakre tablåer, nydelige kostymer og kulisser i toppklasse. Dette er en perfekt ramme for historien som skal fortelles, og føles ekte og autentisk.
Det eneste lille problemet er det samme som i den første filmen: budsjettet har sine begrensninger, i alle fall om vi sammenligner med de før nevnte filmene. Men jeg vet den sammenligningen er urettferdig.
Arn-filmene er den dyreste produksjonen noensinne i Norden. Resultatet er absolutt godkjent underholdning!
